TFword i samtale med Coki
En av dubstepens mest innflytelsesrike navn har sluppet en ny EP med Trixx, og vi tok en prat med ham om den nyeste utgivelsen.
En av dubstepens mest innflytelsesrike navn har sluppet en ny EP med Trixx, og vi tok en prat med ham om den nyeste utgivelsen.
Som et av de mest innflytelsesrike navnene innen dubstep og undergrunnsklubbmusikk i mer enn to tiår, representerer Coki den rå og aggressive siden av sjangeren han opererer i. Med en katalog som strekker seg over to tiår har Cokis meditative, reggaesentrerte musikk påvirket ikke bare én, men to generasjoner av kommende dubstep-produsenter.
Dubstep-pioneren Mala har omtalt Coki som «kreativt sett en av tidenes sykeste produsenter». Coki har gitt ut banebrytende plater under sitt eget alias og gjennom Digital Mystikz-prosjektet sammen med Mala og Loefah. Etter å ha utforsket så mange ulike stiler og lyder gjennom årene har Coki utviklet seg og beveget seg inn på nye områder de siste årene, og den ferske EP-en med Trixx er et godt eksempel på det.
EP-en «Coki Meets Trixx Part 2» er et samarbeid på tvers av kontinenter, der Trixx jobber fra hjemmestudioet sitt på Jamaica, mens Coki holder til i London. Tusenvis av kilometer fra hverandre har de to flettet seg sammen musikalsk for å skape et helhetlig verk som hyller deres dypt forbundne og personlige minner fra Jamaica.
Etter at EP-en ble sluppet, fikk vi anledning til å snakke med dubstep-pioneren om den nyeste utgivelsen, det dubwise-inspirerte uttrykket på den ferske utgivelsen – og her er hva han hadde å si:
TFword: Først og fremst, hvordan står det til hos deg? Det er en liten stund siden vi sist hørte et prosjekt fra deg.
COKI: Jeg har det bra, og takk som spør. Det siste året eller så har det tatt seg opp for meg når det gjelder arbeid, noe som har gjort det mulig å finansiere nye prosjekter. Covid var selvfølgelig et stort tilbakeslag, siden det ikke kom inn noen bookinger, men jeg prøvde fortsatt å skrive og være konstruktiv.
TF: Hvordan fant du og Trixx sammen, og hvordan ble EP-en til?
COKI: Jeg møtte Trixx for første gang utenfor et studio rundt hjørnet fra der jeg bor. Fetteren min kjente ham og introduserte oss, og derfra fikk vi kontakt (og) gikk i studio. Jeg spilte noen låter for Trixx, og han likte virkelig et spor som het Celestial Dub. Vi bestemte oss for at vi like gjerne kunne gi ut en E.P. sammen med utgangspunkt i Celestial Dub, som var første del av Coki Meets Trixx.
I fjor tok jeg kontakt med ham bare for å høre hvordan det sto til. På den tiden bodde han på Jamaica, i en del av landet jeg kjenner godt fordi jeg pleide å bo der når jeg besøkte foreldrene mine og bestemoren min. Jeg bestemte meg for at vi burde lage en ny E.P., fordi jeg ble inspirert av minnene jeg hadde derfra. Savanna La Mar var det første sporet på E.P.-en, og det er navnet på et sted i Westmoreland. Fra det sporet og videre fanget jeg bare en stemning.
TF: Denne utgivelsen går i en langt mer dubwise-retning enn den typisk syntetiske dubstep-tilnærmingen som mer tilfeldige fans kanskje forbinder med lyden din, selv om det alltid har vært en del av uttrykket ditt. Hvordan ble den laget rent prosessmessig?
COKI: Jeg begynte med å velge en skala – helst en der grunntonen ligger fra E til A. Jeg spilte to akkorder, som oftest i omvending. Deretter utvidet jeg kanskje loopene på to eller fire takter til åtte eller 16 takter. Et par av sporene jeg sendte over hadde for mange akkordskifter, noe som kan være et mareritt, så jeg holdt meg til én eller to skalaer.
Uansett skrev Trixx sin egen melodi, eller spilte bare den jeg sendte. Så sendte han versjonen sin tilbake til meg. Deretter arrangerte jeg sporet rundt trompeten. Etter det handlet det bare om å mikse det ned.
TF: Foretrakk du å jobbe innenfor dette langt mer dubwise-pregete uttrykket?
COKI: For å være ærlig går jeg gjennom ulike stemninger, eller så påvirker omgivelsene mine tankeprosessen. Jeg elsker å jobbe dubwise, fordi jeg føler at det åndelig sett ligger nærmere hjemmet.
TF: Hvor lenge jobbet dere med prosjektet, med tanke på at dere antakelig sendte det frem og tilbake en stund?
COKI: Det tok oss ikke lang tid å få ideene på plass. Jeg tror jeg sendte ham en loop hver dag; totalt tok det litt over en uke. Problemet var miksing og mastring. Det tar mesteparten av tiden min.
TF: Hvordan har responsen på denne mer dubwise-retningen vært?
COKI: Ja, folk som liker dubwise-musikk respekterer den helt klart. Det er åpenbart ikke rett frem reggae eller dub, men i årevis har det vært en gruppe mennesker som klarer å sette pris på den for det den er.
Intervjuet er redigert for tydelighetens skyld.
