Simba Uproar x Prabh Deep: Fra innsiden

Kunsten løftet til neste nivå på alle områder! Det var det alt handlet om! En banebrytende presentasjon av en liveopptreden. Det var en glede å være en del av crewet under innspillingen av ‘The Five Elements of Tabia’. La meg gi deg et innblikk bak kulissene i opplevelsen min av å jobbe med Simba Uproar x Prabh Deep – fra innsiden.

En dyster søndagsmorgen, klokka er 05.55! Min ^5. alarm, der Deftones’ Chino Moreno skriker av full hals for å vekke meg fra den to timer lange høneblunden, durer i vei akkurat som det søvnløse hodet mitt på denne arbeidsbelastede helgen. Opp og av gårde, sjekker tiden mens jeg navigerer (bare for å måle forventet ankomsttid), og ankommer Famous Studios sånn passe elegant sent, klokka 08.05. Ansvarsfraskrivelse: Å ha jobbet som stage manager tidligere har gjort meg ekstremt oppmerksom på – og paranoid når det gjelder – tidsskjemaer.

Kanskje en dag, om rundt 1000 år, optimistisk sett, vil innspillinger starte i tide her i landet. Jeg gikk ut fra at ting kom til å bli forsinket, og visste ikke hva jeg skulle forvente. Man kan aldri forutse alle variablene under en innspilling. Til min store overraskelse var situasjonen langt bedre enn jeg hadde trodd.

Prabh Deep gjør seg klar til showet (Foto: Mo Joshi)

Som lydtekniker som har jobbet på musikkfestivaler, konferanser, innspillinger og så videre – you name it – enten med lydleverandører eller selvstendig, la meg skryte litt på vegne av alle mine medlydteknikere og crew der ute: Vi er alltid de første som kommer, og (som oftest) de siste som går. Men vent litt – lysene var oppe og klare! Scenen var rigget, kameraene ble satt sammen. Det fantes håp. Helt uventet hadde lydteamet kommet sist, noen minutter før meg, og var akkurat ferdig med innriggen. Mumbai-monsunen er en realitet, ikke en unnskyldning, greit! På litt under en halvtime var alle kablene våre patchet inn, og vi var klare til å sette i gang, mens vi ventet på elektrikeren på venueet, som brukte ganske lang tid på å dukke opp! Det var sannsynligvis ettervirkningene av den tidlige morgenchaien.

Jeg gikk nå i gang med favorittaktiviteten min – VENTING (*knurrer med skadefro sarkasme*), og gikk ut for å ta en røyk. Der så jeg en annen søvnløs sjel som meg selv komme gående: lysdesignmaestroen Naveen Deshpande, som hadde gjort klar lysene i de tidlige morgentimene, og nettopp hadde kommet tilbake til Famous Studios etter å ha stelt seg. Arbeidsmoral på maks! Noen øyeblikk etter ham ankom regissør Angshuman Ghosh, og da var lydmikseren og alt annet utstyr slått på og klart til bruk (antok jeg).

Utsikten fra lydmikseren (Foto: undertegnede)

Vi brukte et trådløst Shure QLXD-mikrofonsystem med den pålitelige SM58-kapselen, et Sennheiser G4 In-Ear Monitoring-system, der både mikrofon og monitorer var koblet til trådløse Circle-kombinere og antenner. En digital Allen & Heath SQ6-mikser, hovedsakelig på grunn av muligheten for multisporsopptak med class-compliant-støtte (som MacOS 10.15 Catalina-bruker er kompatibilitet en bekymring), og Logic Pro X til avspilling og opptak av Prabhs vokalmikrofon, sammen med en separat stereokanal med litt fyldig romklang fra selve mikseren.

Men så dukket det opp en liten hindring. Mikseren var passordbeskyttet av den som hadde brukt den kvelden før. Etter flere forsøk på feilsøking og på å få tak i den fordømte sjelen, og selv etter at det ikke hjalp å installere fastvaren på nytt, måtte jeg nøye meg med å kjøre showet uten faderkontroll. Jeg kunne bare bruke knotter, noe som var mildt sagt irriterende. Det tok omtrent 15–20 minutter etter dette å få ting i gang. Jeg måtte sjekke nivåene på mikrofoner og musikk, sette opp referansehøyttalere for oss, In-Ear Monitors (IEM) for Prabh, regissør-sahab, DOP Quais Waseeq og førstefotografassistent Suraj Dande. Klokka 09.30 var jeg klar. Endelig, med ro i sjelen, gikk jeg ut for å ta en ny røyk og slo av en prat med teamene fra Azadi Records og FourByFour Experiences, også kjent som 4Z4DI Entertainment. Og halvveis gjennom kaffen rullet dagens mann, Prabh Deep, inn – rett ut av en Innova.

Prabh Deep i sin avatar for det første settet av ‘The Five Elements of Tabia’ (Foto: Mo Joshi)

Han er alltid ekstremt fokusert på arbeidet sitt, og gikk for å se hvordan innspillingen lå an før han signaliserte at vi burde begynne lydsjekken. Etter et par mindre justeringer av spor- og vokalnivåene i IEM-ene hans satte vi i gang en rask prøve, der vi sjekket låten «Paapi», mens alle teamene – lys, kamera og lyd – jobbet i takt, entusiastisk cuet inn av regissør Mr. Ghosh.

Plutselig fikk jeg et kort mentalt glimt av hvor episk den ferdigklipte videoen potensielt kunne bli, da Naveen Deshpande begynte å trylle med lysene ved hjelp av sitt doble Avolite Pearl-konsolloppsett. Det er viktig å understreke hvor stor rolle lysene spiller, særlig når de planlegges og gjennomføres med blikk for både storslått skala og elegant detaljrikdom. Jeg snakker ikke bare om hvordan lysene beveger seg og endrer seg etter låtens stemning, men også om at hver rytmiske puls og subtile musikalske nyanse tas med i beregningen gjennom ekstremt forseggjorte lysbevegelser.

På plassene sine perfeksjonerer (f.v.) lysdesigner Naveen Deshpande og regissør Angshuman Ghosh bildene (Foto: undertegnede)

Bortsett fra dette spesifikke prosjektet har jeg sett Naveen jobbe for artister som Pentagram, Bhayanak Maut og flere, med artister jeg har mikset på arrangementer, scener jeg har hatt ansvar for, klubber og så videre. Hver gang feirer jeg ett stort faktum – «DEN FYREN VAR TROMMESLAGER!» Så snart vi begynte å filme, og selv halvveis gjennom det som så ut til å bli en søvnig dag, holdt den enorme presisjonen og bevegelsene i lysene oss alle lys våkne. Innimellom tok crewet seg selv i å klappe for både Prabhs og Naveens opptredener samtidig!

‘The Five Elements of Tabia’, slik tittelen og videoens estetikk viser, besto teknisk sett for oss av fem ulike endringer i kamerabevegelser og plassering, en justering eller to av lysplasseringen, og selvfølgelig en liten gjennomkjøring av kombinasjonen av alle disse endringene mens avspillingen pågikk. Og i slike pauser, i en helt annen setting, gikk Prabh gjennom sin egen visuelle metamorfose for å bli ett med stemningen, sammen med alle de tekniske og estetiske endringene som smeltet sammen til det du ser nå.

Prabh Deep kjenner på scenen (Foto: Mo Joshi)

Regissør Angshuman Ghosh var drivkraften bak denne forvandlingsprosessen, og hans sans for detaljer bidro til den visuelle festen som er ‘The Five Elements of Tabia’. På et tidspunkt, kanskje rundt klokka 20–21 på kvelden, under en pause mellom settene – antakelig en kaffepause for Naveen – satte jeg på en beat jeg hadde produsert, for å sjekke hvordan den låt på vårt lille mono-PA-anlegg. Etter omtrent 30 sekunder ba Mr. Ghosh meg høflig om å sette den på pause og holde meg til avspillingen for neste sett, slik at vi beholdt stemningen og fokuset, og kunne holde oss inne i musikken vi jobbet med. Når jeg tenker over det, hadde han helt rett. Så la jeg oppmerksomhetsforstyrrelsene mine til side og gjorde det med glede. Han lot meg jo bomme litt tobakk og filter, så jeg kunne ikke si nei!

Når vi snakker om fokus, var alt fokus rettet mot én mann, sentrum i dette samarbeidet – Prabh Deep. Rolig, samlet, fokusert, selvbevisst og ekstremt bevisst på prestasjonen og leveringen i mikrofonen. Som lydtekniker er det virkelig flott å jobbe med en artist som bryr seg så mye om hver minste detalj i lyden sin, og etter å ha møtt ham både denne gangen og tidligere kjenner jeg meg igjen i og setter pris på behovet hans for perfeksjon. Etter dagens første prøverunde, da vi hadde stilt inn IEM-nivåene hans og til slutt gjort et testopptak, gikk han rett til lydmikseren som sitt første stopp etter at han forlot scenen.

Enda et lydfyr-perspektiv (Foto: undertegnede)

Vi spilte av det innspilte lydsporet for å sjekke hvor mye romlyd mikrofonen hans fanget opp – blant annet fra røyk- og tåkemaskinene, kameravognens bevegelser, referansehøyttalerne våre og kommunikasjonen mellom regissøren og kameracrewet. Sammenkrøket med produsent og Azadi Records-sjef Mo Joshi og meg ga han sin godkjenning, før han skyndte seg inn i sminkevogna for å gjøre seg klar til den første looken. Lyden du hører på strømmen, er mikset og mastret av Prabh Deep selv. Så ja, tro meg når jeg sier det: Han tar lyden sin svært alvorlig!

Jeg har akkurat begynt å se premieren på YouTube nå, og fra første sekund kan jeg ikke tro hvor vakkert alt har falt på plass! Jeg må berømme det stramme klippearbeidet til Keshav Bhugra, som også var assisterende regissør under innspillingen. De smidige overgangene traff en flott balanse og fikk frem det beste i regissørens visjon, kamerarbeidet, lyssettingen og det fantastiske scenografiarbeidet til Rahma Aamina Javeed og Priyanka Poulose.

Engasjerte fans i kommentarfeltet under premieren

La meg bruke et øyeblikk på å berømme Prabh Deep for den ustoppelige arbeidsmoralen hans. Etter mange års erfaring kan jeg si at det er den tøffeste jobben for en vokalist å levere riktig mengde energi, samtidig som man fremfører vokalen – enten det er sang eller rap – med konsekvent tydelig artikulasjon. KONGEN gjorde dette mens han sto på beina mesteparten av den ekstremt lange innspillingen på 18–19 timer. Og han var helt på plass – i sinn, kropp og stemme. For å holde ham motivert og skjerpet kunne man med jevne mellomrom høre regissør Angshuman Ghosh gi ham positiv oppmuntring og veilede uttrykkene hans i enkelte bilder. Det var en kombinasjon av to briljante kreative krefter.

KONGEN (Foto: Mo Joshi)

Rundt klokka 05 var det wrap! Alle røykerne gikk ut for den obligatoriske puff-puffen. Som Parikrama en gang sa: «Men så regnet det.» Det virket som et perfekt tidspunkt å åpne en halvliter Simba Wit på (takk, Prasad) og bestille en Über. Mens alle dro én etter én for å nå en behagelig pute hjemme eller på hotellet, tok jeg til slutt farvel da nedriggingen av alt utstyret hadde begynt. Jeg sa ha det til Himanshu Vaswani og Prasad Iyer fra 4Z4DI Entertainment, som holdt oppsyn med den siste nedriggingen.

Mo Joshi knipser noen raske bilder og BTS-opptak av Prabh Deep mens lys- og kameracrewene gjør klart neste bilde (Foto: undertegnede)

Jeg var hjemme igjen mandag morgen rundt klokka 07, tror jeg! På samme tidspunkt dagen før var jeg akkurat på vei inn i heisen, i full fart for å rekke taxien. Jeg hadde opplevd og vært en del av en av de mest unike direktestrømmede produksjonene jeg har sett så langt.

Jeg har allerede sett den to ganger! Det er den uavhengige musikeren i meg som håper at mange flere artister en dag vil ta sjanser som Prabh Deep, og få støtte fra navn som Simba Uproar for å skape noe så overdådig. En fantastisk koalisjon som leverte en profesjonelt produsert opptreden, og kombinerte den kreative, tekniske, musikalske og logistiske styrken til en gjeng talentfulle mennesker! Jeg er virkelig takknemlig for å ha fått være en del av det. Nå videre til det neste …

Strøm videoen nedenfor eller se den på YouTube –

Forsidebildet er tatt av Mo Joshi og illustrert av Pradnya Wagh