Psykisk påvirkning fra presset fra eldre generasjoner
Vi utforsker hvordan press fra foreldre og eldre påvirker barn og voksne, og hvordan tradisjon og samfunn ikke alltid hjelper oss i dag.
Vi utforsker hvordan barn og voksne påvirkes når de skal håndtere livet, ta valg og forholde seg til press fra foreldre og eldre. Artikkelen ser også på hvordan tradisjon, samfunn og eldres livserfaring ikke alltid hjelper oss der vi befinner oss i dag. Dette er fortalt fra perspektivet til en forvirret voksen som fortsatt håndterer følgene av mange grunnleggende beslutninger fra barndommen – og prøver å avlære dem.
FORANDRING ER DEN ENESTE KONSTANTEN.
Det bør alle foreldre også akseptere.
Jeg kommer fra en familie som er langt bedre stilt enn de fleste – ikke økonomisk, men når det gjelder tankesett. Man kan si at de er moderne på sitt vis, og forsøker å lære seg hvordan en verden i endring fungerer. Samtidig har mange familier problemer med å legge fra seg en rekke «verdier» og «prinsipper» de selv ble opplært i, og dette får utilsiktede, skadelige følger for yngre generasjoner. Jeg skal snakke om dette med utgangspunkt i mine egne erfaringer, samt erfaringer venner har hatt siden skoletiden, gjennom oppveksten og til og med på college. Hvis du har vokst opp i India, kan det være ganske irriterende, men mange av problemene som nevnes her, finnes over hele verden.
Hvis du er en forelder som leser dette, takk. Jeg respekterer tiden du har brukt på å forstå og forsøke å håndtere den stadig skiftende livsstilen tenåringer og unge voksne må leve med. Voksenlivet kommer riktignok med erfaring, en hel del «jeg har levd lenger enn deg», «jeg fødte deg» og andre eksemplariske innsikter vi aldri ville ha kommet frem til på egen hånd (lol), men alles erfaringer og situasjoner bygger på deres eget, individuelle liv. Det sosiale miljøet et barn vokser opp i, er en av de viktigste faktorene som påvirker helse og generell trivsel, også når barnet går over i voksenlivet. Ingen menneskers vei i dag er identisk med noen andres, med mindre noen med makt gjør den slik.
Kunnskap har alltid blitt sett på som mektig, men i hvilken grad? Hvordan kan du vite at alt du har lært og gjort, vil gi positive resultater for et annet menneske enn deg selv? Jeg antar at du lurer på hvorfor ting så ofte eskalerer til en krangel. Her er noen grunner til det – og langtidsvirkningene.
P.S – Jeg elsker foreldrene mine, og alle som velger å få barn, adoptere, jobbe på barnehjem eller betale barnebidrag for å ta vare på unge. Dette er bare ment å gi deg et perspektiv på hvordan barn opplever det å vokse opp, og på enkelte sider ved atferden deres som formes av voksnes innblanding eller logikk, tanker og handlinger. Jeg har snakket med personer mellom 17 og 35 år – et perfekt utvalg for å lære mer om hvordan ulike generasjoner føler det.
Helikopterforeldre og kontrollkreftene
De sier at der det finnes kontroll, finnes det svartebørs.
Overbeskyttelse fører til usikkerhet, manglende selvstendighet og et medfødt hat mot alltid å måtte høre på foreldrene og eldre søsken. Når man hele tiden forteller et barn hva det skal gjøre, svekker man også evnen til å ta egne beslutninger. Barnet blir avhengig av foreldrene og andre for å stå opp om morgenen, ta store valg og så videre.
Skyldfølelse er en annen vanlig egenskap jeg har lagt merke til. Jeg var et stresset barn, for selv om jeg jevnlig fikk over 90 prosent til og med femte klasse, sa moren min fortsatt at det ikke var godt nok fordi bokstavelig talt bare ett eller to barn i alle klassene fikk bedre resultater enn meg.
Det skjer også når foreldre stadig minner barna på alt de har gjort for dem. Barn føler seg lett som en byrde, og blir på en usunn måte stående i gjeld til foreldrene. Jeg har sett venner gifte seg etter foreldrenes beslutninger, bare fordi foreldrene minnet dem på at de hadde fått utdanning og et sted å bo i så mange år. Dette er ingen byttehandel. Foreldre velger å få barn, og dermed følger det uunngåelige ansvaret de må ta videre. Familie er aldri barnets valg! xD
Den beste utdanningskvalifikasjonen
Å tvinge barn til å tenke på hva som er best for dem, kan føre til konflikt. Nei, barn vet ikke alltid hvor livet vil føre dem. Faktisk vet ikke du det heller. De kan følge utdanningsveien du legger opp for dem, og ende med å stryke eller droppe ut fordi det ikke interesserer dem. Det kan være hva som helst. Vi må slutte å overtale barna våre til å bli det vi ønsker, og heller forsøke å finne ut hva de selv ønsker å bli.
Å tvinge frem utdanning holder et barn i en vedvarende tilstand av ikke å vite hva det egentlig vil, eller av å være stresset over å gjøre alt riktig av frykt. Det man gjør av kjærlighet, har langt større verdi enn det man gjør av frykt. Resultatene av å faktisk trives med det man gjør, er langt bedre og annerledes enn resultatene av en jobb man blir tvunget inn i.
Du vil kanskje også like: The Working-Class Musician
Likestilling i hjemmet
Etter generasjoner med patriarkat må jeg si at jeg ikke trenger å bruke så mye tid på dette punktet, men det er en påminnelse til alle som la hjernen igjen i tørketrommelen! Barna dine ser ut på en likestilt og inkluderende verden som rommer så mye mer enn bare likestilling mellom kjønnene.
Kjønnsbias i hjemmet
Ingen er underlegne eller overlegne. Verden er også fullt klar over at mennesker ikke bare kan deles inn i menn og kvinner. Derfor er det viktig at foreldre følger med. Disse idiotiske skikkene hjemme, der menn får føle seg viktigere og menstruerende kvinner må spise separat, bør med rette skyves i bakgrunnen. Foreldre opplever trass, og barn som holder ting skjult for dem og går ut av sin vei for å oppleve sex på grunn av det sterke kjønnsskillet og maktdynamikken mellom kjønnene.
Kontroll over personlig identitet
Barn presses enda lenger inn i et hjørne når deres personlige identitet kan være et konfliktfylt tema hjemme. Å komme ut overfor foreldrene er fortsatt noe av det vanskeligste et menneske kan gjøre. Vi har sett det oftest hos mennesker som identifiserer seg som homofile. Også kjønnsdysfori er like virkelig. Å vite at man er ikke-binær, eller ikke passer inn i grensene som det fysiske kjønnet ens definerer, er også en forvirring mange barn blir overlatt til å håndtere alene. I tillegg til å håndtere det må de møte konsekvensene av å være seg selv, på grunn av samfunnets manglende aksept. I India er det litt verre når man kommer fra et lavere samfunnslag. Man blir dårlig behandlet, vist mangel på respekt og holdt utenfor. DETTE ER IKKE MENTALE PROBLEMER. De må slutte å bli behandlet som det.
Å vokse opp med angst og andre psykiske tilstander
Det er vanskelig å forklare noen over 60 at det finnes noe som heter «psykisk helse», og at mennesker lider av problemer eller tilstander knyttet til den. Hvis vi ikke tidligere i forrige århundre hadde akseptert «motiv» som en av grunnene bak seriemordere, ville vi fortsatt hatt MENINGSLØSE forbrytelser over hele byen.
Å gå til psykolog var skremmende for en indisk familie i 2010. Det handlet om hva samfunnet ville tenke om genene mine (galskap går i familien), hvordan de ville tro familien min behandlet meg, og hvordan jeg skulle kunne gifte meg i fremtiden. Vennene mine håndterte likevel ikke disse problemene på samme måte. Det er ikke alle som innser at noe er galt. De er knyttet til foreldrene sine fra ung alder, så enhver opprørende oppførsel fra foreldrene blir en del av familielivet. Angst kommer i alle former og fasonger. Gjentatt stress basert på bestemte, gjentatte utløsere fører til en engstelig sinnstilstand. Resultatet av denne tikkende spenningen er at du blir nervøs og redd for å ha en åpen samtale fordi du føler deg skremt. Noen ganger gjør det deg svært bekymret når du våkner om morgenen, og enkelte oppgaver blir enda vanskeligere å fullføre.
Foto av Karolina Grabowska fra Pexels
For å gi deg et eksempel: Jobben pleide å stresse vettet av meg, til et punkt der jeg våknet gråtende om morgenen, ikke klarte å spise ordentlig, fikk PCOS og mye mer. Jeg hadde for mye å håndtere, og var redd for å be om hjelp fordi jeg var blitt lært opp til å fortsette å jobbe til jeg var ferdig. Hodet mitt klarte ikke å registrere pauser eller giftigheten i arbeidslivet mitt. Alkohol hjalp meg med å unngå å møte det som foregikk, bare slik at jeg kunne føle meg «avslappet» i noen øyeblikk. Til slutt mistet jeg også jobben på grunn av det. Misforståelsene hopet seg opp, og etter hvert virket det som om jeg bare var en idiot som ingen kunne tro på eller stole helt på. Atferden min så, sett utenfra, bare ut som om jeg sluntret unna og ikke gjorde en full innsats. Jeg vil ikke engang begynne på den økonomiske situasjonen og hjertesorgene som oppsto underveis!
Dette er ikke et rop om hjelp, og jeg ber ingen om å synes synd på meg. Jeg lærte mye av det. Men jeg vet hvor mange som kjenner seg igjen, og historien min er ikke unik. Det handler om å gi dette problemet et virkelig ansikt. Poenget er at alt voksne som omgås yngre mennesker, noen ganger trenger, er å forstå hvordan de har det og hvorfor. Hva mener de om ting? Hva tåler de mentalt og fysisk? Hvorfor gjør de feil? Svarene er enkle hvis du setter dem inn i konteksten av situasjonen din. Snakk mer sammen. Mens de yngre lærer hvordan de kan ta kontroll over ting selv, gjør de feil og lærer av dem. Det er omtrent hele poenget med tilværelsen! Du kan ikke forvente at barnet ditt skal se «i form» eller hva pokker det nå betyr, på samme måte som deg. De kommer til å gå i klærne de liker. De ser ikke ut slik du mener at de gjør. 🙂
Jeg tror ikke det er min plass å forklare problemer som er tyngre enn dette, som PTSD, men jeg har hatt en venn som fikk kjenne dette på kroppen. Mishandlende hjem og skolemiljøer har ført til noen langsiktige, dramatiske følger for psyken hennes. Gjentatte bilder og drømmer om tortur begynte å forstyrre hverdagen. Problemet med å møte dette i ung alder er at følgene av slike problemer senere kan bli svært ødeleggende hvis de ikke behandles. Måten følelsene og tilstandene våre endrer kroppen på, er utrolig. Du ville ikke tro hvor mye kroppens kjemi påvirkes – for eksempel kan kronisk stress føre til diabetes og høyt blodtrykk. La oss ikke støte mennesker bort, men hele tiden forsøke å forstå hvordan bestemte tilstander utvikler seg, eller hindre at de utvikler seg. Her er en video som forklarer hvordan angst, et av de vanligste problemene mennesker møter, endrer måten kjemien fungerer på i kroppen og til og med fører til fysiske problemer.
For å konkludere enkelt,
La oss være mer oppmerksomme på verden rundt oss, samtidig som vi ønsker å være der for de unge.
Lytt og diskuter i stedet for å krangle og hevde deres eget.
La alle gjøre sine egne feil og lære av dem. Du trenger ikke spare noen for bryet.
Finn et kompromiss i stedet for å stresse deg selv. Det finnes alltid en vei, og du er moden nok til å vite det.
Du vil kanskje også lese:
En omfattende liste over rimelige ressurser for psykisk helse i India
