Gamle steininstrumenter: litofoner

Vi ser på opprinnelsen til et av verdens eldste perkusjonsinstrumenter, hvordan det har utviklet seg gjennom tidene, og hvordan det brukes i dag.

En litofon er et gammelt musikkinstrument laget av steinstykker som settes sammen for å skape musikalske lyder eller toner. Steinene kan brukes til å skape harmoni eller påfølgende toner som blir til musikk når de spilles sammen. Litofonen har dannet grunnlaget for mange musikkinstrumenter, som xylofonen, klokkespillet, marimbaen og andre instrumenter som slås an uten direkte bruk av hendene.

Litofoner er noen av de eldste sporene etter musikk vi finner rundt om i verden. Ifølge Hornbostel-Sachs’ klassifisering av musikkinstrumenter betegnes litofoner som direkte anslåtte perkusjonsplater. En litofon er i sin enkleste form som en gong laget av stein. I ulike land har steingonger over tid blitt tilpasset slik at de produserer musikalske toner og harmonier, noe som har gjort dem nyttige som musikkinstrumenter.

Opprinnelse 

Vi har kjent til litofoner i Kina, Vietnam og Korea siden oldtiden. Det var først på 1800-tallet at den vestlige sivilisasjonen begynte å bruke steiner som instrumenter. 

Likevel finnes det spor etter disse instrumentene i Afrika, deler av Mellom-Amerika og Europa, i land som England, Hellas og Sardinia. 

Vietnam

I 1949 oppdaget Georges Condaminas de eldste kjente litofonene i Vietnam. De er bevart ved Musee de l’homme i Paris. Man observerte at en bestemt avskallingsteknikk var brukt til å stemme steinene, slik at de skulle gi en bestemt klang når de ble spilt sammen.

Bilde av ?àn ?á fra Vietnam, med tillatelse fra Viet Vision Travel

Vietnams tradisjonelle musikkinstrument, eller det lokalbefolkningen ville kalt en steingong, oppsto i det sentrale høylandet for flere tusen år siden. Det brukes i et perkusjonsinstrument laget av stein som kalles ?àn ?á. Steinene hentes fra områdene i det sentrale og sørlige Vietnam, og et sett med steinplater formes for å produsere bestemte lyder. Litofonene som er funnet i Vietnam, er blant de eldste vi kjenner til. Forskere har funnet ut at litofonene som ble oppdaget i Song Be og Khanh Hoa, er mellom 4000 og 10 000 år gamle ifølge Vietnam Discovery. Ved slutten av 1980-tallet var 200 litofoner av stein oppdaget i flere provinser i Vietnam. Steinene i Vietnam ble også spilt på med treklubber, og kan ha vært forløperen til dagens marimba.

I Kina kom det samme prinsippet til uttrykk på en litt annen måte gjennom steinklokkespill. Disse steinplatene hang fra en stor ramme, med pinner eller treklubber på sidene som skapte lyd når vinden traff dem. 

Du vil kanskje også like: Uvanlige musikkinstrumenter og hvordan de ble til

Afrika

I land som Etiopia ble kirkeklokker ofte erstattet av steinklokkespill. I områder som det nordlige Togo i Afrika hadde de fleste familier sine egne litofoner, og instrumentet ble gjerne spilt av unge gutter i nabolaget. 

I boken The Music of Africa beskriver forfatteren J.H. Kwabenia Nketia disse i detalj, sammen med hvor de befant seg. Steinenes form og størrelse varierte ofte betydelig, og instrumentene besto av fire eller fem heller arrangert i en stjerneformasjon på bakken. Musikerne slo på steinene med mindre steiner de holdt i hendene, noe som bidro til å tydeliggjøre og markere rytmen på de større steinene. Lyden varierte avhengig av steinens størrelse og plassering i sirkelen.

Bilde av en gutt som spiller litofon i Kabiye, Togo, via Reddit

I det nordlige Nigeria ble litofoner oppfattet på en annen måte. De besto av grupper med steiner som utelukkende var naturlig forekommende steiner med en bestemt klang. Steinene ble brukt i religiøse seremonier, og også i innvielses- og omskjæringsseremonier. I det nordlige Togo fantes det ifølge Nketia en lignende tradisjon knyttet til jordbruk og litofoner.

Med tiden har vi også oppdaget at mange perkusjonsinstrumenter har blitt brukt i seremonier for å nå ut til åndeverdenen eller den metafysiske verden. I Kamerun kunne steinene brukes til å kommunisere med ånder hvis stemmer bare kunne høres i klippehuler gjennom ekko.

Her er en video av noen menn som spiller på en kalebass, et tradisjonelt perkusjonsinstrument fra idiophonefamilien:

Vesten

På steder som Island brukes fortsatt en lignende metode for å velge ut steinene, uten at de hugges til utenfra for å gi en bestemt lyd. Islandske litofoner følger derfor heller ikke noe standardisert musikksystem, og er sitt eget instrument hver gang de settes sammen. De fleste av disse litofonene er basaltiske, og som følge av klimaendringer har de allerede blitt delt opp i tynne skiver eller plater. Disse litofoniske steinene må hvile på to knutepunkter, vanligvis øverst og nederst. En lignende konstruksjon finner vi i mange moderne instrumenter som har utviklet seg fra litofoner.

De klangfulle steinene i Pennsylvania er et eksempel på naturlig dannede musikalske steiner. Det er også funnet litofoner av fonolitt i Tyskland. Fonolitt er sjelden, og var kjent for de gamle grekerne som klangstein, som også er opphavet til navnet. Engelskmennene kalte dem tidligere clinkstone. Disse steinene finnes bare enkelte steder i Nord-Amerika og Vest-Europa.

I arkitekturen

G. Prasad og B. Rajavel skrev i arbeidet sitt Musical Pillars and Singing Rocks at India kan ha vært det første landet som brukte menneskeskapte litofoner som arkitektoniske elementer. 

Vijaya Vitthala-tempelet, som ble bygget på 1400-tallet i Hampi, har slike musikalske søyler i et område som kalles Sabha Mantapa. Søylene, som er hugget ut av én enkelt stein, er faktisk blitt hulrommet nok til å produsere den ønskede tonen eller frekvensen. Musikalske søyler finnes også i Nellaiyappar-tempelet, en bygning fra 700-tallet i Tirunelveli, og Madurai Meenakshi-tempelet, bygget på 1500-tallet.

De musikalske søylene i Vijayanagara-riket i Hampi i India, fra Mysterious India.

Moderne bruk

En steinhugger fra Keswick i Storbritannia ved navn Joseph Richardson oppdaget noen steiner i Lake District som ga fra seg en vakker, klingende tone. Fra 1827 arbeidet han med dem i 13 år og skapte en storslått litofon arrangert med steiner i ulike høyder. Steinene skulle slås på med klubber, og han tok dem med på en tre år lang konsertturné gjennom Nord-England. Steinene kalles nå Musical Stones of Skiddaw og er utstilt på museet i Keswick. I gamle aviser finnes annonser for et «Original Monstre Rock Band», som var Richardsons skapelse, og musikken hans nådde så langt at den til og med imponerte dronningen!

Joseph Richardson og sønnene hans med litofonen utstilt. Bilde via Wikimedia

Det islandske postrockbandet Sigur Rós bruker en skifermarimba skulpturert av Páll Guõmundsson av steiner funnet på Island. Det er mulig at det finnes forhistoriske litofonsteiner i Sankarjang i Odisha i India. I 1885 ble også Silex-pianoet, en etterkommer av litofonfamilien, skapt av den franske musikeren M. Baudre ved hjelp av flintsteiner som ga fra seg musikalske toner når de ble slått mot andre flintsteiner. 

Et av de mer moderne instrumentene som også ble laget i en enkel form basert på litofonen, var ulike varianter av steingongen. Noen ganger brukte man naturlige klippeformasjoner til å lage skalaer, som i Great Stalacpipe Organ i Luray-grottene i Virginia, som har 37 stalaktitter. Andre eksempler er Tenkasi i Sør-India og de klangfulle steinene i Pennsylvania.

Gamle steininstrumenter la grunnlaget for menneskets fantasi og videre utvikling av toner, harmonier, skalaer og den enorme musikalske utviklingen som fulgte. Perkusjon var en av de første formene for bevisst musikkskaping, og innflytelsen gir fortsatt gjenklang i vår rike kulturhistorie!

Du vil kanskje også like å lese:

Overtonesang – nomadisk opprinnelse og kultur

Arkitektoniske akustiske underverker i verden

5 maliske artister som gjorde vestafrikansk musikk populær

Forsidebilde via Phòng khách s?n, vé máy bay tr?c tuy?n giá t?t | Mytour.vn

Informasjon samlet inn med hjelp fra Elias Davidsson, Liveaboutdotcom, Futility Closet og skribentens egne erfaringer med steininstrumenter og reiser til Hampi.