Krishna.K går i dybden med sorgen over å miste vennskap i den nye singelen «Chapter»
I 2020 var det nesten umulig å ikke høre en av singer-songwriter Krishna.Ks mange hits i indiske indie-spillelister. «Dragon», «Pieces to Keep» og «Indigo» er…
I 2020 var det nesten umulig å ikke høre en av singer-songwriter Krishna.Ks mange hits når man bladde gjennom indiske indie-spillelister. «Dragon», «Pieces to Keep» og «Indigo» er blant artistens uunnværlige klassikere, fortsatt elsket og husket av en hel hærskare lyttere. Krishna oppnådde også stor kommersiell suksess kort tid etter, da hen sang på to tamilske låter i 2021 – «Tappasu Neram» fra filmen «Joshua Imai Pol Kaakha» og «Maayangal» fra albumet «Kutty Story.»
Og nå, etter en kort pause fra musikken, gjør Krishna.K et gripende comeback med sin nyeste singel, «Chapter.» Helt fra første stund skiller «Chapter» seg fra Krishna.Ks tidligere utgivelser, både sonisk og tekstlig. Den slipper lytteren inn i en ærlig, sårbar og intim del av livet hens.
Du vil kanskje også like: Singer/Songwriter Niyati Handa Drops New Afro-Pop Single, ‘For You’
Vi var så heldige å få Krishna.K til å fortelle utførlig om prosessen bak «Chapter», utviklingen hens som artist siden de tidligere utgivelsene, reaksjonen på den overveldende responsen fra lytterne og mye mer!
TFword: Kan du fortelle oss litt mer om «Chapter»? Hva fikk deg til å skrive låten?
Krishna.K: Chapter er en låt som kom fra et veldig sårbart sted preget av sorg og tap. Etter at jeg kom til Australia for å studere, mistet jeg helt kontakten med musikken. Jeg hadde ikke spilt på ukulelen min eller tenkt på å skrive på en stund, av mange grunner – mental helse og det å håndtere forandring var to av de viktigste. Jeg mistet vennskap jeg trodde skulle vare livet ut, og prøvde samtidig å håndtere følelsen av å ikke strekke til og bare være midlertidig i andres liv. På en eller annen måte mistet jeg alle meningsfulle relasjoner jeg bygde.
Chapter handler om følelsen av å være en sky som bare passerer gjennom andres liv, selv om jeg ønsket å ha dem for alltid. Det var den første låten jeg faktisk satte meg ned for å skrive på et år eller mer, og jeg klarte først å finne tilbake til det stedet etter at jeg impulsivt kjøpte en reisegitar. Jeg tenkte at et nytt instrument kanskje ville vekke den rustne stemmen min, eller at jeg ville huske hvordan fingrene mine føltes mot strengene. Heldigvis gjorde det det – selv om resultatet nok ble en av de tristeste låtene jeg har skrevet.
Du vil kanskje også like: Dear Kokum Captures the Subtleties of Young Love in ‘Call Me Baby’
TF: De tidligere utgivelsene dine har også berørt livets mørkere sider gjennom tekstene – enten det er eskapisme i «Dragon» eller lengselen etter noen i «Pieces To Keep» – men disse singlene hadde et ganske oppløftende uttrykk i komposisjonen. «Chapter» dveler derimot poetisk ved sorgen, med et dempet lydbilde og vokalen din.
Var dette en ny måte å komponere på for deg? Fortell oss om den kreative prosessen bak «Chapter.»
Krishna: Med Dragon og Pieces to Keep var den oppløftende komposisjonen bevisst: Jeg ville fremheve de polariserende motsetningene i mine egne erfaringer med angst og hjertesorg, samtidig som jeg måtte holde hodet hevet, og jeg er så takknemlig for at folk klarte å kjenne seg igjen i det. Med Chapter hadde jeg imidlertid ikke lenger mot til å holde den muntre masken på.
Du vil kanskje også like: An Interview with Ankur Tewari
Klangfargen i gitaren min hjalp meg inn i et mer melankolsk sted, og Chapter kom til meg på den mest naturlige måten: subtil, akustisk, personlig og trist. Jeg hadde ikke brukt gitaren så mye før Chapter, og det åpnet for et helt nytt register fra et komposisjonsperspektiv. Det var lettere å smelte inn i sorgens favn med gitarens dybde. Det førte til at jeg ble langt mer konvensjonell når det gjaldt akkorder og melodiske fraser enn jeg har vært på låtene jeg skrev på ukulelen, men det var forfriskende og en svært meningsfull låtskriveropplevelse for meg.
Jeg satte meg bare på kanten av sengen, alene på rommet mitt med en gitar jeg knapt kjente, og lot følelsene strømme ut. Chapter var også en av de få gangene jeg har skrevet en låt med intensjon om å fullføre den – mens jeg skrev, fulgte jeg med på låtens struktur og hvordan jeg ville at den skulle flyte. Det var en av de første gangene jeg virkelig så for meg et sluttresultat mens jeg skrev; jeg håpet at lytterne skulle merke sårbarheten låten sprang ut fra, og derfor bestemte jeg meg for å holde den til bare vokal og gitar.
Du vil kanskje også like: Guitarist-Singer Zohran Miranda Shares New EP, ‘Time for Two’
TF: Hvordan synes du perspektivet og tilnærmingen din til musikk har endret seg siden du ga ut «Pieces To Keep» eller «Butterflies», som kom ut for over to år siden?
Krishna: Da jeg ga ut Pieces to Keep eller Butterflies, utforsket jeg hva jeg ville at musikken min skulle låte som. Jeg var en emosjonell låtskriver som prøvde å finne plassen min i en verden der musikk fokuserer på produksjonsverdi, og det er jeg fortsatt. Jeg fikk den fantastiske muligheten til å jobbe med AKR på Butterflies, og så hvor stort spenn musikken vår kunne ha.
Med Chapter fant jeg tilbake til røttene mine. Jeg gikk tilbake til den 15 år gamle utgaven av meg selv, som ikke visste noe om DAW-er eller produksjon, og som bare ville finne en tryggere måte å føle på – å uttrykke følelsene sine. Jeg tror tilnærmingen min til musikk fortsatt er ustabil, akkurat som forholdet mitt til musikken er det. Jeg tar ting som de kommer, og aner ikke hvordan den neste låten vil låte – jeg synes det er skummelt, men også veldig befriende.
Du vil kanskje også like: In Conversation With Krishna.K
Perspektivet mitt har endret seg ved at jeg ikke lenger frykter avvisningen som følger av å ikke gjøre låtene mine «store» nok, eller av å ikke utvikle en låt til dens fulle potensial. Jeg lengter etter å dele det jeg er, og jeg er mer en trist akustisk låt enn jeg er en velprodusert, godt innspilt singel eller et album som kan toppe listene. Jeg setter autentisiteten min høyt, og er takknemlig for å være omgitt av musikervenner, kjære og et fantastisk indiemusikkmiljø som også verdsetter autentisitet. Mye har endret seg på to år, inkludert meg, og jeg tror både musikken min og jeg vil fortsette å utvikle oss etter hvert som omstendighetene mine endrer seg.
TF: Hvordan føles det å gi ut musikk etter den korte pausen? Var du nervøs eller spent?
Krishna: Jeg var et fullstendig vrak. Jeg hadde helt glemt hvordan det føles å navigere på en nettside for låtdistribusjon, hvordan man synger inn i en mikrofon, og hvordan det føles å dele en låt med noen for første gang. Det føltes som om jeg ga ut en låt for første gang igjen, og det passet egentlig ganske godt, siden jeg bearbeidet mye tap gjennom denne opplevelsen.
Du vil kanskje også like: 6 Ways to Support Your Local Music Artist
Etter at den gamle Instagram-kontoen min ble tatt ned, følte jeg meg retningsløs og sørget over fellesskapet, familien og den lille samlingen av låter og coverversjoner jeg hadde mistet. Jeg hadde ingen referanse til hvordan jeg pleide å markedsføre musikken min, eller noe bevis på kjærligheten musikken min en gang hadde fått. Å gi ut Chapter etter denne pausen føltes som å få øye på et kjent ansikt i et fullsatt rom, men ikke klare å finne ut hvem personen var for meg.
Det var en emosjonell opplevelse, akkurat som det var å skrive Chapter. Jeg tar meg selv i å mimre om hvor annerledes det var med Dragon, og må stoppe meg selv fra å sammenligne opplevelsene! Jeg er så takknemlig for responsen, og det føles godt å kunne tre inn i dette nye kapittelet av noe så kjent.
TF: Pausen fra musikken kom etter den store kommersielle suksessen du hadde med «Tappasu Neram» og «Maayangal.» Var det vanskelig for deg å ta deg litt fri, eller skjedde det ufrivillig? Har du lyst til å fortelle om tiden borte fra musikken?
Krishna: Tappasu Neram og Maayangal var en utrolig viktig del av livet og karrieren min som musiker – jeg kan fortsatt ikke tro at de skjedde! Jeg er så takknemlig for de mulighetene, og blir hver dag overveldet (på en positiv måte) av responsen! Jeg tror det var ekstremt viktig at det fantes minst én transstemme et sted i Kollywood, og jeg er bare så takknemlig for at jeg fikk bidra på den måten.
Du vil kanskje også like: Popular Songs About Mental Health – Part 2
Pausen fra musikken skjedde av seg selv, da jeg flyttet fra India til Australia og rettet oppmerksomheten mot universitetet. Jeg håpet å kunne fokusere på et morsomt og typisk studentliv, og musikken forsvant på en eller annen måte en kort stund. Jeg slet også mye med kjønnsdysfori i forbindelse med musikken – hver gang folk kjønnet meg feil på grunn av stemmen min, førte det til uutholdelig smerte.
Jeg tenkte at den eneste måten å beskytte meg mot den smerten og dysforien på var å slutte å synge. Det var også utrolig vanskelig å synge mens jeg håndterte angst og de fysiske symptomene den ga i halsen, og musikken og jeg gled bare fra hverandre på grunn av alt dette. Jeg følte at jeg hadde mistet en del av meg selv, og er overlykkelig over at jeg med Chapter har begynt på en reise for å finne veien tilbake til musikken.
TF: Mange av lytterne dine ble overlykkelige over å høre fra deg igjen etter at du annonserte «Chapters». Hva var reaksjonen din da du så støtten?
Krishna: Jeg ble ærlig talt overrasket! Jeg trodde ikke det var så mange som ville legge merke til det eller huske meg, og jeg ble helt satt ut av alles vennlighet. Det føltes som å komme hjem! Med hver DM, samtale, melding og repost av låten smeltet hjertet mitt. Jeg er så takknemlig for kjærligheten, og for alle som har stått ved min side gjennom hele denne tiden. Jeg har så mye kjærlighet for lytterne at jeg ikke engang klarer å sette ord på det. Det skremmer meg fortsatt at folk faktisk vil høre på musikken min – og gjør det med entusiasme!
Du vil kanskje også like: TFword In Conversation with Zohran Miranda
TF: Får vi flere låter snart, eller kanskje en EP? Hva er planene dine?
Krishna: Jeg husker at jeg hadde store planer for en EP, og jeg hadde tenkt å spille inn, produsere og gi ut alle låtene jeg har skrevet. Chapter ble en vekker for meg – kanskje det var urettferdig å forvente den typen energi fra meg selv mens jeg fortsatt leges og håndterer ting som angst, depresjon, dysfori og ADHD.
Jeg drømmer fortsatt om å kunne gi ut EP-en (som heter Flowers, og som inneholder låter jeg elsket å skrive og komponere) og alle de andre låtene jeg har skrevet på et album, men det er fortsatt så mye jeg må bearbeide og så mye liv jeg må leve før jeg kan oppfylle de drømmene for meg selv.
Det er ekstremt skuffende for meg å måtte vente med å satse på musikken, men jeg vet at arbeidet med musikk må komme fra et naturlig og fritt sted for meg, og at jeg ikke er i stand til det ennå. Jeg skriver fortsatt, planlegger fortsatt, og håper at jeg får litt tid i studio til å jobbe med låtene mine i år!
Intervjuet er redigert for tydelighetens skyld.
Hør «Chapter» av Krishna.K feat. B. B. Bhuyan – HER
Finn Krishna på: Instagram | Spotify | YouTube | Apple Music
