Uvanlige musikkinstrumenter og hvordan de ble til

Med avansert musikkteknologi på fremmarsj er akustiske instrumenter snart en saga blott. Musikkskaping er blitt tilgjengelig og enkelt nok for alle, og i 2020 mangler det ikke på ny og unik musikk. Man trenger ikke lenger bruke utallige timer på øving, noteark og musikkteori. Med bare en grunnleggende forståelse av musikkteori og tilgang til musikkproduksjonsprogramvare kan du nå lage låter fra bunnen av – helt uten et instrument!

Ser vi bort fra popkulturen, er menneskets historie rik på fantastiske, menneskeskapte instrumenter. Selv om de kanskje ikke brukes i vår tid, har instrumentene vi skal liste opp nedenfor spilt en viktig rolle i å bane vei for moderne musikk.

Redaktørens merknad: Informasjonen i denne artikkelen er hentet fra flere verifiserte kilder. Alle kildene finnes i denne artikkelen.

Friction Harp

Det finnes i dag svært begrenset informasjon om dette unike strengeinstrumentet. Amerikanske Tinkertunes Music Studios er en av få aktører som har gjennomført og publisert en detaljert gjennomgang av Friction Harp. Les artikkelen deres her.

Friction Harp ble først oppfunnet av instrumentprodusenten J.C.Deagan inc. i 1920 og skiller seg fra alle andre strengeinstrumenter. Tonehøyden bestemmes ikke av spenningen i en bestemt streng, men av lengden på strengen. Instrumentet består av 25 stemte aluminiumsrør som passer inn i en trelist, med en metallskrue som holder rørene på plass. Grunnleggeren John Calhoun Deagan, som oppfant Friction Harp, er bedre kjent for arbeidet sitt med slagverkinstrumenter med køller. En detaljert omtale av Deagans mange prestasjoner finnes hos Percussive Arts Society, en ideell musikkorganisasjon med virksomhet over hele verden.

Tom Kaufmann, musiker og instrumentbygger hos Tinkertunes Music Studios, skriver i teksten sin om Friction Harp, med tittelen «The Friction Harp – A Story of Rediscovery», i detalj om hvordan forståelsen hans av denne unike konstruksjonen vokste frem. Utrolig nok kjente Kaufmann først ikke til John Deagan, Friction Harps opprinnelige opphavsmann, men ble umiddelbart fascinert av Deagans rene genialitet og bestemte seg for å gjenskape instrumentet så godt han kunne. I 2008 ble han invitert til Ringing Rocks State Park i Buck’s country, Pennsylvania, for å spille på Deagans Aluminium Harp. Det ga ham ytterligere innsikt i hva som gjorde Deagans instrument unikt i seg selv. Han skriver «Jeg fant ut at rørene Deagan brukte, ikke fortsatte å klinge etter at man sluttet å stryke over dem, slik solide staver gjør. De krever også litt mer kraft for å sette tonen i gang, kanskje fordi nikkelbelegget var slitt. Siden det var laget for å være bærbart, var det like stabilt som instrumentene mine. Stativet hadde en tendens til å vakle litt, og jeg foretrekker også mitt horisontale monteringssystem, som jeg synes er mer ergonomisk, selv om det tar opp mye gulvplass».

Tom Kaufmann publiserte også eksklusive opptak av sin egen Friction Harp på Youtube.

John Deagans originale Aluminium Friction Harp finnes i dag på nettstedet til National Museum of American History her.

The Great Stalacpipe Organ

The Great Stalacpipe Organ var først og fremst et naturlig sonisk underverk. Luray Caverns ble oppdaget i 1878, strekker seg over hele 3,5 acres og er i dag kjent som det største grottekomplekset i det østlige USA. Under en Smithsonian Institute-omvisning i grottene skal medlederen Andrew Campbell ha vært den første som slo på stalaktittrørene, og skapte en melodi som siden ble Virginias helt eget naturlig forekommende «instrument». På begynnelsen av 1900-tallet ble Luray Caverns en del av en rekke guidede turer og dannet ramme for ulike musikalske opptredener. Under en slik tur i 1954 bestemte matematikeren og elektronikkforskeren Leland W. Sprinkle seg for å utvikle The Great Stalacpipe Organ.

Luray Caves hadde allerede 37 naturlig formede stalaktitter. Sprinkle bygde orgelet ved først å skjære til hvert enkelt stalaktittrør slik at det resonnerte med bestemte toner. Gummikøller ble montert for å slå på hvert rør, og en vaier koblet hver kølle til en egen tangent på et klaviatur. Dermed kunne køllene slås an ganske enkelt ved å trykke på riktig tangent. The Great Stalactite Organ brukte totalt tre år fra idé til ferdig utvikling, og det Virginia-baserte Klann Organ Supply laget en spesialtilpasset konsoll som ble montert i stedet for det opprinnelige klaviaturet.

Selv om selve instrumentet dekker 3,5 acres, kan lydene det skaper høres innenfor en imponerende radius på 64 acres! Siden det ble unnfanget, har The Great Stalactite Organ dukket opp i ulike deler av popkulturen. Ett eksempel er sangen In The Cave av de finsk-svenske musikerne Pepe Deluxé fra september 2011.

Du kan besøke Luray Caves og oppleve The Great Stalactite Organ på nært hold, med hjelp fra Atlas Obscura, ved å besøke nettstedet deres her.

Lithophone

En lithofon er et instrument som bruker en stein eller steinbiter til å frembringe musikalske toner. Navnet kommer fra det greske ordet for stein (Litho), og dette hovedsakelig organiske instrumentet finnes i ulike kulturer og regioner over hele verden. Det eldste funnet av Lithophone er knyttet til Vietnam, der det er kjent som ?àn ?á, og er omtrent 9000 år gammelt!

Lithophones funksjon er enkel. Melodiske steiner som granitt, fossilisert korall og lignende slås med køller, omtrent som på en xylofon, for å skape både individuelle melodier og harmonier med flere toner samtidig. Historiske avbildninger av Lithophone kan ses som et tidlig forsøk på å utnytte klangmulighetene i enkle steiner. Resultatet ble en rekke ulike varianter av instrumentet – i Asia, Europa og Midtøsten.

Tom Kaufmann fra Tinkertunes Music Studios ble også svært fascinert av Lithophone og utviklet sine egne versjoner ved hjelp av ulike steintyper og -former. Les om utviklingen hans i artikkelen her. I en video som ble publisert av The Kids Should See This, viser YouTube-kanalen Hi Vietnam hvordan den vietnamesiske versjonen av Lithophone brukes, med lyder som kan sammenlignes med den melodiske klirringen i glass. The Vittala Temple in Karnataka i India huser også 56 søyler kjent som The Musical Pillars of the Ranga Mantapa. Når man slår forsiktig på dem, frembringer de en rekke dur- og molltoner.

Mens andre deler av verden hadde oppdaget, utformet og tilpasset ulike typer Lithophones, var det først i 1840 at engelskmannen og den lokale steinhuggeren Joseph Richardson bestemte seg for å utvikle det som i dag er kjent som The Musical Stones of Skiddaw. Richardson var selvlært musiker med en skarp sans for både lyd og stein, noe som gjorde dette berømte instrumentet til et underverk i sin tid. Instrumentet hadde hele åtte oktaver og lignet på et klokkespill. Richardson kalte det Rock Harmonium, og dro sammen med sønnene sine på turné i Europa og Storbritannia, slik at oppfinnelsen fikk bred oppmerksomhet. Richardsons Lithophone finnes i dag på Keswick Museum i England.

The Singing Ringing Tree

Det som en gang huset en gammeldags kringkastingsstasjon i den engelske byen Burnley, er nå et av de 21 berømte landemerkene som representerer Storbritannia i det 21. århundret. Dette soniske underverket, kjent som Singing Ringing Tree, er skapt av arkitektene Mike Tonkin og Anna Liu og sto ferdig i 2006. Det er tre meter høyt og laget av galvaniserte stålrør. Hvert rør er nøye utformet for å frembringe bestemte toner og volum. Dette oppnås ved å skjære små åpninger nederst i hvert rør og sørge for riktig lengde.

Formen på Singing Ringing Tree er unik og utformet slik at den frembringer både melodiske og hjemsøkende brummelyder når vinden finner veien inn i rørene. Disse ikoniske lydene har dukket opp i flere bemerkelsesverdige underholdningsproduksjoner – blant annet i John Kessons Duet No. 1 For Synthesizer and the Singing Ringing Tree og Henry Peacocks Song about SRT (les mer her).

Det er viktig å merke seg at Singing Ringing Tree ikke trenger å bli slått på eller på annen måte manipuleres. Det drives utelukkende av vinden – og ligger på en av de høyere slettene i Lancashire – noe som gjør det til et turistmål man bør få med seg. Du finner alt du trenger for å ta deg til Singing Ringing Tree, med hjelp fra Atlas Obscura.

Siden utviklingen i 2006 har dette instrumentet vunnet den prestisjetunge National Award for Architecture Excellence fra Royal Institute of British Architects. Deretter ble et nytt Singing Ringing Tree satt opp i byen Manor, som ligger i Austin, Texas.