Organ²/ASLSP – verdens langsomste konsert

I 1998, da en gruppe komponister, musikkforskere, organister og filosofer i Tyskland funderte over det faktum at et orgel kan holde en tone i det uendelige, kom de på ideen om en fremføring tilpasset den ikke-eksisterende tidsbegrensningen til et moderne keyboardorgel. Resultatet ble det som nå er kjent som verdens lengste og langsomste konsert.

Partituret til “Organ²/ASLSP” markert med datoer for akkordskiftene. Copyright-bilde av Gordon Welters for The New York Times

Konserten Organ²/ASLSP begynte i Halberstadt i Tyskland 5. september 2001, i middelalderkirken St. Burchardi. Konserten er planlagt å vare helt til år 2640 og springer ut av geniet til den amerikanske komponisten John Cage, som skrev et stykke for piano med ønsket om at tempoet skulle være “så langsomt som mulig”. Stykket resulterte i det som nå er verdens lengste og langsomste konsert, beregnet å vare i 639 lange år. Forestillingen Organ²/ASLSP finner sted på det som regnes som det aller første moderne orgelkeyboardet, bygget av Nicolaus Haber i 1361 i Halberstadt – nøyaktig 639 år før inngangen til det 21. århundret, rapporterte Catherine Hickley i The New York Times.

En skjerm som viser akkordskiftet til de sosialt distanserte tilskuerne utenfor St. Burchardi. Copyright-bilde av Gordon Welters for The New York Times

Siden starten har det å overvære hvert toneskifte vært et ritual blant fansen – så langt har 140 000 mennesker besøkt Halberstadt for å delta på den pågående fremføringen. Den pensjonerte professoren i samfunnsvitenskap Rainer Neugebauer, som leder John Cage Organ Foundation (konsertens arrangør), fortalte at akkordskiftet var noe de «ikke kunne utsette», selv under en global pandemi. Derfor hadde tilskuere fra Danmark og Tsjekkia møtt opp for å se soprano Johanna Vargas og komponisten Julian Lembke senke to nye piper ned på orgelkroppen. Slik skapte de en ny akkord med sju toner: C, D♭, D♯, A♯, E samt den nye G♯ og E.

Johanna Vargas (til venstre) og Julian Lembke (til høyre) legger piper til orgelet for å skape akkordskiftet. Copyright-bilde av Gordon Welters for The New York Times

Ifølge Neugebauer er fremføringen «ikke et prosjekt for massene», men et «krystalliseringspunkt for samtidskunst» som «bringer interessante mennesker til Halberstadt». For byens ordfører, Andreas Henke, reiser fremføringen «filosofiske spørsmål» om hvordan tiden tvinger tilskueren til å «trekke seg tilbake og sette ned farten». Henkes «store håp» er at prosjektet skal vare til 2640, noe som vil kreve flere overleveringer mellom flere generasjoner. Fremføringen krever imidlertid ikke først og fremst en dedikert organist, men at piper legges til eller tas bort ved hvert toneskifte og holdes nede av sandsekker.

Pedaler som aktiverer orgelpipene, holdt nede av sandsekker. Copyright-bilde av Gordon Welters for The New York Times

Private givere kan finansiere vedlikehold og driftskostnader, og sponse en enkelt tone (som spilles i ett år) for over 1000 euro. Giverne får navnet sitt kreditert på en metallplate, som deretter vises i katedralen gjennom hele sponsorperioden. Selv om prosjektet har samlet inn omtrent én million euro, har donasjonene avtatt, og økonomiske utfordringer tynger prosjektet, forklarte Neugebauer.