DnB: Neurofunk og Liquid Drum & Bass blir til

I forrige del så vi tilbake på utviklingen av Drum & Bass, fra røttene som strakte seg fra The Winstons via Carl Cox til den tidlige Jungle-æraen og til slutt fødselen av Drum & Bass i 1993. Det som nå følger, blir uten tvil den mest fornyende perioden Drum & Bass har vært gjennom som sjanger og undergrunnsmiljø. Denne delen av serien i fire deler tar for seg overgangen fra Jungle til Drum & Bass, og vi skal følge reisen gjennom fødselen av Neurofunk og Liquid Drum & Bass.

JUNGLES FREMTREDENDE ROLLE

Siden starten i den britiske rave-scenen, og i motsetning til Hardcore, vokste Jungle i anseelse for hvert år som gikk. Med pionerer som Fabio og Grooverider, og plateselskaper som Moving Shadow, V Recordings, Suburban Base og Good-Looking Records, opplevde sjangeren en voldsom fremvekst. Plateselskaper og artister prøvde seg på ulike klanglige effekter, og populariteten vokste til et punkt der London fikk en enorm økning i piratradiostasjoner som drev Jungle-lyden frem. Disse piratstasjonene var overalt!!

«Jeg husker at jeg kjørte rundt i Sør-London. På den tiden kunne man få inn 14 eller 15 piratradiostasjoner med Drum & Bass. De var en stor del av å skape hypen, suset og følelsen av å høre til.» sa dBridge, sjefen for Exit Records, i et intervju med Red Bull, da han snakket om piratradioenes innflytelse på Jungle-lydens fremvekst.

Disse piratradiostasjonene og musikken deres var også viktige kilder til informasjon om illegale raves i byen og landet ellers. Mens Jungle raskt beveget seg inn i mainstream, med klubber fulle av mennesker som strømmet til for å høre musikken, begynte puristene å savne de dypere og mørkere lydene de hadde sansen for. Her ble piratradioene og de illegale ravene viktige ved å informere de innvidde om «midweeklies» – arrangementer som ga dem muligheten til å danse til musikken de likte. Disse ukekveldene skulle vise seg å bli en hjørnestein i undergrunnens fremvekst.

Etter at Jungle hadde nådd radio og andre mainstream-kanaler, var sjangeren blitt en viktig del av britisk musikk. Men øyeblikket som snudde scenens popularitet på hodet, var Goldies album ‘Timeless’ fra 1995, utgitt på det mest innflytelsesrike plateselskapet i Drum & Bass, Metalheadz. To tiår senere, og akkurat som navnet antyder, er det fortsatt tidløst. Arbeidet bak albumets musikalske ideer, rytmer og arrangementer var noe ingen i Storbritannia hadde opplevd før.

«Bad-boy-polyrytmer med praktfull diva-vokal, rikt pianospill og oppløftende jazzakkorder som løser seg opp i ambient-skyer… løfter jungle til et nytt nivå av kryssbefruktning…» var ett av komplimentene albumet fikk i et hav av lovord.

Men det kom et punkt der Jungle som scene havnet i et limbo og ikke klarte å bestemme seg for om den ville ha mainstream-anerkjennelse eller forbli undergrunn. Dette øyeblikket markerte etter alt å dømme overgangen til en mer polert og sofistikert lyd, som banet vei for Drum & Bass.

NEUROFUNK BLIR TIL

Artistene beveget seg bort fra Jungles blanding av Dancehall, Electro og Hip Hop, mot en dyster og kompleks, perkusjonsbasert lyd med mørke og forvrengte basslinjer. Selv om navnet kan få det til å høres ut som en myk, ambient sjanger, er den langt fra det. Neurofunk, eller «Techstep» som den ble kalt den gangen, handlet om å skape den ultimate soniske effekten. Neurofunk-lyden var mer klinisk og mindre melodisk, med små glimt av ambient, men fortsatt mørk og aggressiv.

Neurofunk er en sjanger hentet ut fra Drum & Bass-musikkens dystopiske landskap, og som navnet antyder, var den bygget rundt funk-drevne eller mørke oppbygginger og breakdowns før den kulminerte i techno-infuserte drops. Etter måneder med utforskning kom Neurofunk til et vannskille da Ed-Rush og Optical satte sitt preg på den.

Etter at de ga ut debutsingelen Funktion i 1997, slapp duoen ‘Wormhole’, et album som regnes som tidenes beste Drum & Bass-album. Albumet var en sammensmelting av en science fiction-fantasiverden og hyperren produksjon, som kolliderte med mørke og forvrengte basslinjer. Ed Rush og Optical introduserte en helt ny forståelse av hva sonisk effekt kunne bety, og endret spillereglene. Alle ville lage Drum & Bass som dem, og det som fulgte, var at plateselskaper som Prototype Records og Renegade Hardware tok til seg lyden og ga ut musikk som fortsatt føles frisk i 2021.

Låter som ‘Planet Dust’ av Bad Company, ‘Phantom Force’ av Digital & Spirit og ‘Roni Size – Brown Paper Bag’ definerte den tidlige Neurofunk-æraen.

[youtube https://www.youtube.com/watch?v=s0y9RbQYP3s] [youtube https://www.youtube.com/watch?v=81Gq3qJ0azM]

[youtube https://www.youtube.com/watch?v=cwI0gbGEyuI]

Neurofunk-æraen markerte også en tid da Drum & Bass hentet inspirasjon fra sine egne uttrykk, snarere enn fra andre sjangre. Men sjangerens mørke og forvrengte toner skapte en stadig større splittelse mellom klubbpublikummere som ikke likte Neurofunk på klubbene. Denne avstanden mellom produsenter og lyttere banet vei for UK Garage eller 2-step, som tok over klubber og radioer på et øyeblikk. Etter år med mainstream-suksess og undergrunnsseire befant Drum & Bass seg plutselig i en ukjent posisjon. Sjangeren mistet popularitet, og den sterke fremmedgjøringen mellom produsenter og lyttere var tydelig.

«Og så kom garage: dødsstøtet for Drum and Bass. Det var den nye drum and bass. Det var det største slaget i ansiktet vi noen gang hadde fått… Ja! De hadde alle jentene, det var dit alle jentene fra junglescenen hadde gått. Drum and bass var på sitt verste.» – Fabio

Men som vi sa i forrige del, er Drum & Bass en sjanger bygget på et sterkt og innflytelsesrikt undergrunnsgrunnlag, og da scenen ba om hjelp, leverte undergrunnen. UK Garage ble med sin kortvarige popularitet bulldoset av Grime, som til slutt videreførte det UK Garage hadde etterlatt seg og blomstret like godt. Drum & Bass-produsentene brukte i mellomtiden tiden til å låse seg inne i studioet i lange perioder og finne en måte å gjenopplive sjangeren på – frem til Fabios lille, jazzdrevne eksperiment i 1998.

LIQUID DRUM & BASS

Nostalgi er en følelse som påvirker alle deler av kulturell skapelse og konsum i dag, og nostalgi var også det som hjalp Drum and Bass med å finne en måte å fornye seg på. Ved å vende tilbake til jazz- og funk-røttene fra den tidlige Jungle-æraen hadde Drum & Bass som sjanger funnet en ny venn: Liquid Drum & Bass.

Sjangeren kunne vunnet enhver pris for musikkhistoriens dårligste sjangernavn, men innvirkningen den hadde på Drum & Bass og etter hvert elektronisk musikk, er uten sidestykke. Fabio & Grooverider sitter øverst i Drum & Bass’ næringskjede, og det måtte nesten bli dem som reddet Drum & Bass.

Det var Fabios lille eksperiment med å kombinere jazz med vennligere og mer energiske lyder, sammen med påvirkning fra R&B og House, som fødte en polert og delikat lyd med lag på lag av harmonier, melodier og atmosfære – en sentimental stemning laget for lett lytting og klubber. Etter fremveksten av artister som London Elektricity og Step 13 ble stilen raskt anerkjent som en egen undersjanger, og produsentene begynte å fokusere mer på atmosfære og melodier enn på bråkete basslinjer, gjennom subtilt rullende og fengslende syntharbeid.

Sjangeren fikk et kraftig løft da mannen bak Liquid-estetikken ga ut det banebrytende albumet Liquid Funk Volume 1 i 2000 på sitt eget plateselskap Creative Source. Samlingen, med Fabio selv og artister som Fellowship, Hidden Agenda og Peshay, var preget av filmatiske elementer fra ambient, funk, disco, house og trance, samt utstrakt bruk av vokal som flettet seg inn i Liquid Drum & Bass. Siden starten hadde Fabio arrangert sin ukentlige London Night Swerve, som ble en fast institusjon for sjangeren. Naturligvis begynte artister som DJ Marky, XRS og Stamina å tilpasse seg de nye stilene, og fant sin nisje ved å gi ut banebrytende hymner som eksemplifiserte Liquid-stilen. Dette ble fulgt av at Marcus Intalex lanserte selskapet Soul:r, og kort tid etter lanserte Bryan Gee Liquid V, mens London Elektricitys Hospital Records begynte å få anerkjennelse og siden har blitt en global stormakt. Goldie kom med en bemerkelsesverdig uttalelse om Calibre i den nylige Drum & Bass-dokumentaren fra Drum & Bass arena

«Det finnes bare to konger i denne musikken; to poler, om du vil. Dillinja og Calibre! I hver ende av spekteret – mørkt og flytende – er alt imellom oss.»

Og med god grunn, for Liquid-lyden ble tatt over av nordiren, som fortsatt hevder sin posisjon som Liquid-lydens konge. Noen av låtene som definerte den tidlige Liquid-lyden, var ‘High Contrast – Return of Forever’, ‘DJ Marky & XRS – LK’ og ‘Shake Your Body’ av Shy FX.

[youtube https://www.youtube.com/watch?v=XoSscshAG-4] [youtube https://www.youtube.com/watch?v=TFps_zLdlNo]

[youtube https://www.youtube.com/watch?v=89WyX7RRcAo]

SIDEN 2000

Etter Neurofunk og Liquid Drum & Bass kom jump-up på begynnelsen av 2000-tallet, en stil som siden har blitt den morsomme og sprettende Drum & Bass-lyden, frontet av navn som DJ Hazard, DJ Clipz og Taxman.

Denne moderne perioden så også fremveksten av den «Dubwise»-pregede DnB-lyden, med sjangerens nå slagkraftige og mer tekniske uttrykk, pionert av artister som Digital og Spirit.

Siden har sjangeren aldri sett seg tilbake, men fortsatt å vokse i anseelse. Med internetteralderens inntog spredte den seg til andre deler av Europa, Nord- og Sør-Amerika.

Dermed runder vi av vårt andre bidrag i serien på fire deler. Forhåpentligvis har vi gitt deg et innblikk i det viktigste tiåret i Drum & Bass’ historie. Mens vi ser frem mot vår tredje del, om den sjangerdefinerende perioden 2005–2015, avslutter vi med et kjent sitat, i likhet med forrige gang: ‘Drum & Bass is still the bollocks’