Sunflower Collective blomstrer i musikalsk eufori

Vi snakket med Nepals dynamiske kollektiv på tvers av sjangre om den beskjedne starten, påvirkningen på det lokale musikklivet og den ambisiøse visjonen for fremtiden.

De store, internasjonale klubbkveldene, med massive produksjoner, laserfylte arenaer og tungt profilerte lineuper, ser alltid spektakulære ut. Omfanget er utvilsomt imponerende, men ofte er det samholdet og nærheten som mangler – det som bare kan oppstå i mindre og mer personlige omgivelser; den typen steder der fellesskap dannes naturlig, og undergrunnen virkelig blomstrer. Det er en autentisk opplevelse som bare kan dyrkes når folk samles, ikke bare for å bli underholdt, men for å delta i noe genuint forvandlende.

Det er her undergrunnsscenen viser sin sanne kraft. Vi er virkelig velsignet og takknemlige for disse intime rommene, fordi de fungerer som den fruktbare jorden der ekte talent slår rot og vokser. Det er i slike omgivelser artister kan ta sjanser, eksperimentere med lydbildet sitt og utvikle håndverket uten presset om å tilfredsstille enorme folkemengder eller kommersielle forventninger. Disse forbindelsene danner grunnlaget for levende fellesskap som oppriktig tar vare på hverandre, støtter nye artister, deler ressurser og skaper nettverk for gjensidig hjelp som holder kulturen levende gjennom både gode tider og krevende perioder.

Dette lille fellesskapet fra Jhamsikhel i Lalitpur i Nepal representerer selve høydepunktet av det undergrunnen kan oppnå. I et nabolag som først og fremst er kjent blant turister som inngangsporten til Himalayas eventyr, har noe bemerkelsesverdig vokst frem i det stille. Med en filosofi der ingen sjangre er utelukket, har The Sunflower Collective løftet frem lokale talenter og samtidig bygget bro mellom Nepals egne artister og den bredere globale scenen. Kveldene deres har jevnt og trutt vokst i størrelse og ambisjoner, og hver utgave har ikke bare vist sterkere produksjon, men også en dypere identitetsfølelse. Ved å utnytte Nepals storslåtte landskap fullt ut har kollektivet arrangert signaturfestene sine i alt fra intime klubber i Kathmandu til utendørssamlinger med Himalaya som bakteppe.

Den nylige festivalen Sunflower Afterhours er et bevis på denne visjonen. Et nøye kuratert utvalg av lokale og internasjonale navn møttes i en klubbsetting som klarte å føles både futuristisk og intim. Ingen distraksjoner, ingen endeløse rekker av mennesker som filmet settene på telefonen – bare et dansegulv der alle var fullt til stede, oppslukt av musikken og forbundet med hverandre. Det er denne typen omgivelser som minner oss på musikkens evne til å skape kollektiv energi, der grensene mellom utøver og publikum viskes ut til én samlet stemning.

Nepals musikalske styrke har vært solid i lang tid, med en rik tradisjon som favner alt fra klassiske ragaer og folkemelodier til moderne fusjon. Landet har fostret musikere som har oppnådd internasjonal anerkjennelse på tvers av flere sjangre, og en elektronisk musikkscene har vokst stille frem og utviklet sitt eget særpreg. The Sunflower Collective utnytter denne dype musikalske arven fullt ut og bygger broer mellom tradisjonelle nepalske musikkbegreper og moderne elektroniske produksjonsteknikker.

Etter hvert som kollektivet fortsetter å utvide rekkevidden sin, tok vi en prat med dem for å gå dypere inn i hvordan Sunflower-historien begynte, hva som gjør signaturkveldene deres så spesielle, og hvordan de planlegger å drive denne spirende bevegelsen enda lenger.

TFword: Da Sunflower Collective startet, hvilke hull eller muligheter så dere i Nepals musikk- og kunstscene? Hvordan inspirerte eller utfordret det lokale kreative miljøet visjonen deres?
Sunflower Collective: Sunflower Collective ble til lenge etter at vi startet vår første arrangementsserie, Sunflower Sessions. Det skulle egentlig være et engangsarrangement for å samle inn penger til en god venn og fantastisk musiker som skulle gi ut et nytt album. Etter det første arrangementet innså vi at det var et tydelig gap mellom nye og lovende talenter som ikke hadde et sted å vise frem det de kunne, og en oppdagelsesplattform der publikum kunne finne nye artister. Det lokale miljøet har vært utrolig inspirerende, fordi vi får møte så mange ulike artister fra et bredt spekter av sjangre og livserfaringer, og historiene deres driver oss videre.

TF: Hvordan har denne visjonen utviklet seg over tid? Har publikums preferanser eller bredere kreative trender i Nepal påvirket utviklingen?
Sunflower Collective: Kjernevisjonen har alltid vært den samme: å vise frem og fremme lokal kunst og kultur. Men fra 2025 har den blitt bredere, og vi har vært heldige nok til å kunne jobbe med kreative aktører fra hele Sør-Asia.

Jeg tror vi alltid har stått støtt i det vi tror på og bare fremmet musikk og artister vi virkelig beundrer og liker. Mange i publikum oppdager og utvikler nye musikksmaker gjennom arrangementene våre, så vi er svært nøye når det gjelder kuratering og bookinger.

TF: Arrangementene deres feirer et mangfold av sjangre. Hvilke musikk- eller kunstuttrykk prioriterer dere å vise frem, og hvorfor? Finnes det underrepresenterte sjangre dere brenner for å introdusere for det nepalske publikummet?
Sunflower Collective: Vi har ulike rom for ulike sjangre, men vi prøver alltid å prioritere original musikk fremfor alt annet. Vi har et spesielt forhold til bassmusikk, og vi ønsker å fremme sørasiatisk bassmusikk i scenen og over hele verden.

TF: Samlingene deres har vokst betydelig. Hvilke faktorer mener dere ligger bak veksten? Hvordan balanserer dere det å skalere opp med å bevare den intime fellesskapsfølelsen?
Sunflower Collective: Vi har kommet langt siden starten, og det har vært en utrolig spennende reise, men det føles fortsatt som om vi bare er i begynnelsen. Jeg tror den viktigste faktoren bak veksten vår er fellesskapet vi har klart å bygge rundt oss, at vi har holdt fast ved røttene våre og feiret det som finnes rundt oss. I det siste har vi grublet på hvordan vi kan balansere intime fellesskapsrom med det å vokse, og det som har fungert best for oss, er å arrangere flere arrangementer på ulike steder, samtidig som vi holder deltakerantallet lavt.

TF: Har det vært utfordrende å flytte grenser – for eksempel med sene kveldsarrangementer og eksperimentell kunst – i Nepals sosiale kontekst?
Sunflower Collective: Jeg tror den største utfordringen alltid har vært holdningen til elektronisk musikk. Scenen rundt om i verden, i hvert fall i mainstream-mediene, har alltid vært forbundet med rusmidler og kriminalitet. Det vi gjør, er imidlertid langt fra dette. Vi har klart å skape et trygt rom der man virkelig kan føle seg selv og være seg selv uten å være påvirket av noen form for rusmiddel. Gjennom langsom jungeltelegraf og tilstedeværelsen vår i sosiale medier begynner folk å forstå det og sette pris på det.

TF: Den nyeste ‘Afterhours’-showcasen var en milepæl. Hva gjorde denne utgaven unik? Kan dere dele høydepunkter – energien, oppmøtet eller uventede øyeblikk som skilte seg ut?
Sunflower Collective: Den siste Afterhours-kvelden på XO Club var en milepæl for oss, ulikt alt vi hadde forsøkt tidligere. Vi forvandlet en byggeplass til en fullskala rave. Det villeste? Ingen visste engang at klubben eksisterte. Lokalet var helt utenfor kartet, så for alle som kom, føltes det som en skattejakt. Mot alle odds ble det utsolgt. Stedet var pakket fra vegg til vegg, og stemningen var elektrisk. Noen av de beste øyeblikkene? Da flaggene gikk opp, røykmaskinene startet og dansegulvet eksploderte – det så ut og føltes som et perfekt opprør. Rent kaos, rå energi og den utemmede stemningen som gjør Afterhours så berusende.

TF: Hvordan utformer dere opplevelsen – lokale, visuelle uttrykk og lyd – slik at den samsvarer med Sunflower Collectives filosofi om tilknytning og utforskning?
Sunflower Collective: For oss begynner utformingen av den perfekte opplevelsen alltid med fellesskapet. Sunflower Collective har alltid vært et nisjepreget rom, og vi liker å holde det slik: intimt, bevisst og sentrert rundt mennesker som virkelig forstår det. Når vi velger lokale, ser vi etter mer enn bare beliggenheten; vi ser etter de riktige menneskene bak stedet, mennesker som deler verdiene våre. Når det gjelder det visuelle og lyden, holder vi ting rent og konsekvent. Ikke noe for prangende eller distraherende. Vi vil at oppsettet skal forsterke energien i rommet, ikke stjele oppmerksomheten. Fokuset skal alltid ligge på artisten og selve musikken.

Fremfor alt må hvert rom vi utformer, føles trygt og inkluderende. Det er ikke til forhandling. Vi vil at folk skal komme inn og umiddelbart føle at de hører til, klare til å knytte bånd og utforske sammen.

TF: Hvilken rolle ønsker Sunflower Collective å spille i utviklingen av scenen fremover?
Sunflower Collective: For å være ærlig har vi alltid sett på oss selv som nysgjerrige unger som bare gleder seg til å lære, utforske og dele det som begeistrer oss. Den nysgjerrigheten driver fortsatt alt vi gjør. Vi blir like gira av å oppdage en ny sjanger eller artist som når man finner en fantastisk TV-serie man ikke kan vente med å fortelle vennene sine om. Sunflower har alltid vært dette: «Her er noen utrolig bra som vi hører på – kom og hør du også.»

Det er et vanskelig spørsmål hvordan man former scenen, for vi har aldri egentlig forsøkt å kontrollere eller definere den. Vi har alltid gått vår egen vei og fremmet musikken vi oppriktig elsker, enten det er Garage, DNB eller noe midt imellom. Hvis vi former scenen på noen måte, håper vi det er ved å oppmuntre andre til å gjøre det samme: følge sin egen smak, stole på det som føles ekte og bygge fellesskap rundt det de virkelig tror på.

TF: Hva er det neste for Sunflower Collective? Er det nye formater, samarbeid eller langsiktige mål dere gleder dere til?
Sunflower Collective: De siste månedene har vært ville for Sunflower Collective, på best mulig måte. Et nytt format vi gleder oss til å eksperimentere med, er ekte housefester: rå, intime rom som løfter frem nye DJ-er, nye artister og friske lyder. Vi har snakket om det i evigheter, og nå finner vi endelig ut hvordan vi kan gjøre det på en trygg og autentisk måte. Samarbeid er et annet stort fokusområde. Verden har virkelig åpnet seg for oss i det siste, og vi gleder oss til å begynne å bygge broer til andre kreative fellesskap, ikke bare i Sør-Asia, men også med sørasiatiske miljøer rundt om i verden. Vi ønsker å løfte sørasiatisk musikk, og spesielt nepalsk musikk, opp på en global scene.

Det har vært den langsiktige drømmen vår helt fra dag én: å gi lokale artister plattformen de fortjener. Hvis folk over hele verden kan danse til K-pop, latinmusikk og afro-låter, hvorfor ikke nepalsk musikk? Vi vet at den hører hjemme der ute, og vi jobber for å få det til før heller enn senere.

TF: Planlegger dere å utvide innflytelsen deres utenfor Nepal, eller vil dere fokusere på å styrke røttene lokalt?
Sunflower Collective: Vi har alltid sett for oss Sunflower som globalt lokal. Med det mener vi at selv om vi ønsker at Sunflower skal vokse til et globalt fellesskap, skal det alltid føles forankret i stedet det berører. Hvis vi arrangerer Afterhours i Bangladesh, skal arrangementet løfte frem og representere det lokale miljøet der. Hvis vi gjør det i Australia, skal det fremme artistene og lydene fra den scenen. Visjonen har alltid vært å bygge et verdensomspennende nettverk, samtidig som vi løfter lokale talenter overalt hvor vi drar.

For flere artistintervjuer og oppdateringer, følg med på TFword via Instagram | Facebook | X

Du vil kanskje også like:

Beyond The Valley 2025 avduker lineup: Dom Dolla, Ben Böhmer og flere

The Warehouse Project debuterer i India i oktober 2025

Kommende musikkfestivaler i India du bør kjenne til (2025–2026)