Å temme det kontrollerte soniske kaoset med Sikitzza

Vi møtte den Bangalore-baserte artisten for å snakke om hans nyeste utgivelse, tilnærmingen hans til produksjon, historien bak det særegne partykonseptet hans og hva som venter der fremme.

De sier at tålmodighet er en dyd, og i bassmusikkens verden belønner tålmodigheten nesten alltid dem som holder ut. Dette er en scene som belønner dedikasjon – den typen som kommer av utallige sene kvelder med finjustering av lyder, jakten på den perfekte subben og ventingen på at det rette publikummet virkelig skal skjønne det. For noen handler det om å finne sin plass i en sjanger i stadig utvikling; for andre handler det om å la scenen selv forme dem til den de er ment å bli.

For den Bangalore-baserte DJ-en og produsenten Sikitzza har denne reisen vært et bevis på både disiplin og tilpasningsevne. Etter flere år med utforskning av dubstepens dypere avkroker og andre nyanser av bassmusikk, former han nå en sound som føles utpreget som hans egen – intens og aggressiv, men samtidig kalkulert og kontrollert. Produksjonene hans rommer den perfekte balansen mellom kaos og fatning, mellom rå følelse og raffinert håndverk.

Denne raffinerte dualiteten kommer til fullt uttrykk i hans nyeste utgivelse, ‘Controlled Chaos,’ en samling på seks originale spor som fanger Sikitzza’s soniske utvikling og den emosjonelle reisen bak den. Det er en ærlig refleksjon over tiden han har brukt på å perfeksjonere håndverket sitt, samtidig som utgivelsen representerer den forløsningen musikken alltid har vært for ham.

For Sikitzza har «kaoset» i eksperimentering og selvoppdagelse nå falt til ro i en selvsikker flyt, der ideer oppstår naturlig og kreativiteten beveger seg uten tvang. Kaoset han har kanalisert i sin nyeste utgivelse, er ikke lenger noe han kjemper med – det er noe han har lært å beherske.

Når han går inn i 2026 med selvtillit og kreativt momentum, tok vi en prat med ham om musikken, tankesettet og fortellingen bak sounden som raskt er i ferd med å bli hans kjennetegn.

TFword: For å begynne med, hvordan har 2025 vært for deg så langt – når det gjelder musikken, konsertene og alt annet som har skjedd?
SIKITZZA: Det har vært et skikkelig bra år, mann. Jeg har spilt en rekke steder, og jeg tror vi har sluppet over 60 originaler så langt. Så ja, ingen klager! Jeg er veldig fornøyd med hvor sounden min er akkurat nå. Jeg føler at jeg endelig har nådd et punkt i produksjonen der jeg oppriktig er fornøyd med det jeg lager. Jeg jager ikke perfeksjon på samme måte lenger. Det er flott å se hvordan musikken fungerer live og får støtte fra kolleger og andre artister også. Det har vært veldig givende.

TF: Når vi først snakker om sounden din: Jeg vet at du har det sterkeste fundamentet ditt i dubstep og 140-siden av ting, men du har også utforsket 170 BPM. Hvordan kom du frem til hva den «formative sounden» din er? Eller, enda mer grunnleggende, hva fikk deg til å bestemme deg for at bassmusikk var noe du virkelig ville satse på?
SIKITZZA: Helt ærlig startet alt fra et veldig personlig sted. Jeg har alltid hatt dette indre kaoset som jeg måtte uttrykke på en eller annen måte. Da jeg først kom over bassmusikk, føltes det som om jeg endelig hadde funnet et medium som kunne kanalisere den energien. Før det følte jeg meg litt fremmedgjort, som om ingen egentlig kunne forstå hva jeg prøvde å si eller føle.

Da jeg oppdaget denne sounden, bare klikket det. Den ble en måte å kanalisere den indre demonen på, på en kontrollert og sonisk måte. Etter hvert som jeg begynte å spille låtene mine live, ble det et enormt utløp for den energien. Jeg er egentlig en ganske rolig fyr i virkeligheten, men bassmusikken gir meg et trygt rom der jeg kan slippe ut den ville siden; den er rå og aggressiv, men har samtidig en følelse av kontroll og skjønnhet. Det er den balansen som holder meg hekta.

TF: Når det gjelder utgivelsene dine: Som du nevnte, har du sluppet ganske mye i år. Hvordan har den prosessen vært kreativt? Var det noen spesielle utfordringer du møtte da du satte sammen EP-en?
SIKITZZA: Helt ærlig kom EP-en ganske naturlig sammen. Noen av sporene var allerede ferdige, mens resten falt på plass underveis. Jeg har alltid hatt en tendens til å jage perfeksjon – og det kan noen ganger bli en felle. Men tidsfrister hjalp meg virkelig med å komme meg videre og slutte å overtenke hver eneste detalj.

Jeg har innsett at jo ferskere og mer spontane ideene dine er, desto bedre blir de som regel. Sporene jeg lagde raskt, da jeg bare fulgte instinktet, endte faktisk opp med å være noe av det beste jeg har laget. Kreativt føler jeg endelig at jeg er på et sted der jeg stoler på sounden min og ikke tviler like mye på den lenger.

TF: Du har utforsket en bestemt sound en stund nå, og det føles som om du virkelig har funnet fotfestet i den. Men når du ser fremover: Er det noen nye soniske retninger eller områder du planlegger å dykke ned i?
SIKITZZA: I det siste har jeg blitt skikkelig opptatt av miksing. Jeg skaffet meg faktisk en ny mikser for ikke så lenge siden, og det har på en måte tent kjærligheten min til den tekniske siden av musikken på nytt. Jeg fascineres av hvordan miksing kan endre følelsen i en låt fullstendig, og hvordan den formidler noe emosjonelt og sonisk.

Så fremover vil jeg virkelig fokusere på det – å finpusse hvordan musikken min låter på ulike anlegg og i forskjellige rom. Jeg vil at den skal treffe like hardt i et lite rom som på en festival. Jeg tror det er der hodet mitt er akkurat nå; fortsatt med den rå, aggressive energien, men samtidig sørge for at den kommer tydelig og kraftfullt gjennom miksen.

TF: Når vi snakker om selve scenen, føles det som om bassmusikkmiljøet virkelig har begynt å blomstre igjen de siste tre årene. En stund hadde denne bestemte sounden ikke særlig tilstedeværelse, i hvert fall ikke som en ordentlig scene. Men nå virker det som om det er skikkelig momentum. Hva tenker du om det?
SIKITZZA: Ja, hundre prosent. Når man ser på det fra et befolkningsperspektiv, er bassmusikk fortsatt en veldig liten nisje her, nesten ikke-eksisterende sammenlignet med alt annet. Men røttene har alltid vært der. Det som er spennende nå, er at den yngre generasjonen er mye mer åpen. De er nysgjerrige, villige til å utforske, og de faktisk møter opp på disse konsertene.

Jeg tror nøkkelen er å fortsette å bygge dette som et trygt rom, et sted folk kan komme, slippe seg løs og uttrykke seg fritt. Den energien, den fellesskapsfølelsen, er det som vil få scenen til å vokse naturlig. Den er liten, men den lever, og det er det viktigste akkurat nå.

TF: På livesiden har du din egen klubbkveld, og du har gjort konserter rundt omkring i Bangalore. Byen er kjent som et av de mest tilrettelagte stedene for undergrunnsmusikk og kreativ utfoldelse. Hvordan har Bangalore vært for deg personlig?
SIKITZZA: Jeg elsker byen min; jeg har ingenting å klage på. Det er en velsignelse å være født og basert her. Mange artister jeg kjenner, også venner fra Chennai og andre steder, snakker ofte om hvor spesiell stemningen i Bangalore er.

Det som gjør byen så bra, er at det finnes nok plass og lys til alle. Hvis du gjør din greie oppriktig, finner du rampelyset ditt. Miljøet her er utrolig støttende; det føles ikke som en konkurranse, mer som om alle heier på hverandre. I tillegg har vi noen fantastiske venues som virkelig forstår og legger til rette for denne sounden. Bangalore føles oppriktig som en av de mest balanserte og kreativt åpne byene der ute akkurat nå.

TF: Du driver også din egen klubbkveld, som er fellesskapsdrevet og rommer et bredt spekter av sounder. Hvordan oppsto den?
SIKITZZA: Det hele begynte med et ønske om å drive sjangeren fremover og gjøre rett mot miljøet som helhet. Jo dypere du kommer inn i bransjen, desto mer innser du at talent ofte har veldig lite å gjøre med hvem som blir booket. Hele mottoet vårt er å tjene bassmusikken og være tro mot kulturen og sjangeren. Broren min Mohit og jeg legger mye arbeid i å velge artister til arrangementene våre, og sørger for at rammene er riktige. Mange venues liker ikke hvor kresne vi er når vi kuraterer artistene våre, men sånn er det.

Mohit og jeg driver også en annen virksomhet sammen, så dynamikken mellom oss er veldig god. Som artister selv er vi tydelige på at vi arrangerer events for å fremme miljøet, ikke for å jage penger.

TF: Hva tenker du om hvordan den har vokst siden starten?
SIKITZZA: Det å være selektiv med hva vi arrangerer og hvor vi arrangerer det, er både en fordel og en ulempe. Vi promoterer ikke eller deltar på alle arrangementer, men de som virkelig bryr seg om musikken, setter pris på oss for det.

TF: Et annet interessant aspekt ved å arrangere egne fester er gym-raven dere arrangerte. Hvordan oppsto ideen, og hvordan var opplevelsen?
SIKITZZA: Gym-raven var utrolig. Visjonen var å gjøre et helt treningssenter om til en nattklubb, og vi fikk det til. Mohit og jeg er begge på en reise innen selvutvikling; vi bruker ikke rusmidler i det hele tatt. Det var nedslående å se publikum på andre fester gå helt av skaftet, hovedsakelig fordi de var fulle, snarere enn fordi de elsket musikken. Ideen bak gym-raven var derfor å fremme bevisst konsum, samtidig som vi beholdt den tunge, eksplosive energien. Og hvor bedre kan man pushe tung bass enn på et treningssenter fylt med tunge vekter?

TF: Hvordan ser de neste månedene ut for deg, både når det gjelder musikk og konserter? Og hva kan vi forvente fra deg det kommende året? Er det noen utgivelser eller planer du kan dele?
SIKITZZA: Akkurat nå er jeg dypt inne i produksjonsmodus. Jeg bruker bare tid i studio, eksperimenterer og jobber med en ny bunke låter. Målet er å ta sounden min videre og gjøre meg klar for neste bølge med opptredener. Nå som sesongen tar seg opp, er det også noen spennende konserter i horisonten.

Jeg prøver også å finne ut av overgangen fra å være mer en lokal aktør til å gå opp på større scener, festivaler og større venues – den typen ting. Det handler ikke så mye om å prøve å passe inn i et bestemt rom, men mer om å finne ut hvordan jeg kan presentere meg selv autentisk på disse plattformene.

De neste 6 til 12 månedene er hovedmålet å fortsette å finpusse sounden min, befeste den soniske identiteten og gjøre den så tydelig at det å stå på disse scenene blir det naturlige neste steget. Det er visjonen akkurat nå: vekst, både musikalsk og live.

For flere samtaler og innblikk i elektronisk musikk, følg TFword på Instagram | Facebook | X

Du vil kanskje også like:

King Sinister reflekterer over veien mot å bli Drum & Bass-konge i India

Fra visjon til spenning med Hamshyres ‘Power House’

Slik bygger man en blomstrende Drum & Bass-scene i India med The Untitled One