Inkluderende språk og representasjon på familievennlige festivaler – i alle kontaktpunkter

Inkluderende språk og representasjon er ikke lenger bare moteord – de er avgjørende grunnpilarer for enhver vellykket familievennlig festival i dag. Festivalpublikummet kan bestå av mennesker med ulikt kjønn, ulik kultur og ulike funksjonsevner. Å få alle til å føle seg velkomne er derfor både riktig og god forretning. Faktisk viser studier at 61 % av forbrukerne i USA verdsetter mangfold i reklame, noe som betyr at publikum legger merke til hvem som er – og ikke er – representert. For en festival som markedsføres som «familievennlig», er dette enda viktigere: Familier ser ulike ut og har ulik bakgrunn. Når alle kontaktpunkter – fra teksten på nettstedet og innlegg i sosiale medier til skilting på området og møter med ansatte – er inkluderende, vil alle deltakere kunne kjenne seg igjen i arrangementet ditt og føle seg respektert. Denne veiledningen gir praktiske råd og eksempler fra virkeligheten på hvordan festivalarrangører kan gjennomgå innholdet sitt, lære opp teamene sine, gjøre markedsføringen mer mangfoldig, håndtere feil og gjøre inkludering til en daglig praksis.

Gjennomgå tekst og bilder for inkluderende representasjon

Et av de første stegene er å gjennomgå all festivalens kommunikasjon og alle visuelle uttrykk for å avdekke skjevheter og ekskludering. Det betyr å undersøke nettstedet, flygeblader, e-poster, billetter, plakater og til og med sceneannonseringer for språk eller bilder som utilsiktet kan fremmedgjøre eller overse enkelte grupper. Begynn med å se etter kjønnet språk eller kulturelle antakelser i tekstene. Unngå for eksempel uttrykk som «damer og herrer» eller «hei, folkens» når du henvender deg til publikum. Bruk heller nøytrale ord som «alle» eller «venner», slik retningslinjer for inkluderende arrangementer i WordPress-fellesskapet anbefaler. Slike små justeringer gjør at du ikke indirekte ekskluderer personer som ikke passer inn i et binært kjønnssystem, eller som ikke kjenner seg igjen i uformelle uttrykk.

Tips til inkluderende språk:
* Bruk kjønnsnøytrale ord når det er mulig. Si for eksempel «foreldre eller omsorgspersoner» i stedet for «mødre og fedre», siden familier kan ha aleneforeldre eller foreldre av samme kjønn. Bruk på samme måte «skuespillere» i stedet for «skuespillere og skuespillerinner», eller «politibetjent» i stedet for «politikonstabel».
* Respekter kulturelt og familiært mangfold i ordvalget. Ikke ta utgangspunkt i én kulturell norm, som å bare nevne jul i høytidshilsener. Anerkjenn at publikum kan feire mange ulike høytider. Enkle inkluderende formuleringer, som «god høytid», kan gjøre mye for at grupper utenfor majoriteten føler seg sett.
* Omtal funksjonsevne med omtanke. Når du beskriver fasiliteter eller aktiviteter, bør du bruke person-først-språk, for eksempel «deltakere med funksjonsnedsettelser» i stedet for «de funksjonshemmede», og unngå negative uttrykk som «bundet til rullestol». Si heller «rullestolbruker», eller fokuser enda bedre på de tilgjengelige fasilitetene du tilbyr. Sørg for at all informasjon om tilgjengelighet har en inkluderende tone og tydelig beskriver hvilke tilretteleggingstiltak som finnes for festivalgjester og familier med funksjonsnedsettelser.

Like viktige som ordene er de visuelle uttrykkene du bruker i alle kontaktpunkter. Familier som ser på plakatene eller innleggene dine i sosiale medier, bør kjenne seg igjen i det de ser. Gå gjennom bilder, videoer og grafikk: Viser de et mangfoldig utvalg mennesker når det gjelder kjønn, etnisitet, alder og funksjonsevne? Hvis alle reklamebildene dine for eksempel bare viser unge, hvite kjernefamilier, sender det et subtilt signal om hvem festivalen er «for». Prøv heller å vise mange ulike familietyper – flerkulturelle familier, aleneforeldrefamilier, besteforeldre med barnebarn, familier med to mødre eller to fedre, og familier der et medlem bruker rullestol eller har en synlig funksjonsnedsettelse. Autentisk representasjon i bilder signaliserer at alle virkelig er velkomne.

Virkelige festivaler har lært hvor viktig dette er, på den harde måten. I Malaysia lanserte George Town Festival en reklamevideo som ble kritisert for bare å vise enkelte etniske grupper, mens andre ble utelatt fra landets rike, flerkulturelle befolkning. Arrangørene trakk videoene og kom med en offentlig unnskyldning, slik det er beskrevet i omtalen av hendelsen rundt reklamevideoen til George Town Festival. De forklarte at de hadde forsøkt å inkludere alle de største samfunnsgruppene, og fremhevet at festivalprogrammet var kulturelt mangfoldig. Hendelsen viser likevel hvor lett det er å få representasjon feil hvis man ikke er grundig. Lærdommen? Vær proaktiv og grundig når du balanserer representasjonen. Hvis festivalen din arrangeres i et flerkulturelt samfunn som Malaysia eller USA, må du sørge for at markedsføringsmateriellet synlig inkluderer mennesker fra alle de viktigste demografiske gruppene i målgruppen.

På den andre siden har mange arrangementer satt gode eksempler ved å bygge inkludering inn i bilder og innhold. Notting Hill Carnival i London startet som en feiring av det karibiske innvandrermiljøet og løfter i dag tydelig frem svart britisk kultur, samtidig som festivalen ønsker mennesker med all slags bakgrunn velkommen, og viser hvilken rolle musikkfestivaler kan spille i feiringen av mangfold. På Globaltica World Cultures Festival i Polen viser reklamemateriell og opptredener urfolkartister fra hele verden. Festivalen bidrar til å bevare truede kulturtradisjoner og signaliserer at globalt mangfold er en kjerneverdi, noe som understreker hvordan festivaler kan løfte frem kulturell verdsetting. På Belgias enorme musikkfestival Tomorrowland ser du flagg fra hele verden på scenen og blant publikum – en bevisst visuell feiring av global enhet som hjelper deltakere fra over 200 land med å føle at de hører til. Eksemplene viser at inkluderende bilder og program kan treffe sterkt, enten arrangementet ditt er en lokal bydelsfest eller en verdenskjent festival.

Husk til slutt at inkludering i bilder ikke bare handler om hvem som vises, men også hvordan de vises. Unngå stereotypiske fremstillinger. Vis for eksempel ikke alltid mødre som gjør hobbyaktiviteter med barna og fedre som gjør eventyrlige ting, eller omvendt. Vis menn og kvinner i ulike roller, og fremstille mennesker fra forskjellige kulturer uten klisjeer. Hvis du bruker illustrasjoner eller maskoter, må du sørge for at de er respektfulle og representerer ulike identiteter. Mange moderne tegnefilmer inkluderer bevisst figurer med ulik hudfarge, kroppsfasong og funksjonsevne – det kan festivalgrafikken din også gjøre. Få gjerne et mangfoldig utvalg personer til å gå gjennom tekstene og bildene du lager. Representanter fra lokalmiljøet eller ansatte med ulik bakgrunn kan oppdage blinde flekker før innholdet publiseres.

Lær opp ansatte i pronomen og respektfull tiltale

Festivalansatte og frivillige står i første linje når det gjelder å skape en inkluderende atmosfære. Det er viktig å lære opp teamet i å bruke riktige pronomen og respektfulle tiltaleformer i møte med deltakerne. Hver interaksjon – enten det er et e-postsvar til en billettkjøper, en vert ved inngangen eller en konferansier på hovedscenen – bør få deltakerne til å føle seg verdsatt og inkludert.

Begynn med å lære opp de ansatte i hvorfor pronomen er viktige, og hvordan de brukes. I praksis kan det bety at alle under introduksjonen får beskjed om ikke å anta kjønn ut fra utseende, og om å spørre høflig hvis de er usikre på hvordan noen ønsker å bli tiltalt. Mange arrangementer har innført en enkel praksis der ansatte og frivillige presenterer seg med egne pronomen, for eksempel «Hei, jeg heter Alex, og jeg bruker pronomenene hun/henne», for å etablere en inkluderende standard. Brighton Festival i Storbritannia har for eksempel innført deling av pronomen og tilbyr til og med pronomenmerker til ansatte som ønsker det, slik det står i festivalens erklæring om inkludering av transpersoner. På denne måten kan medarbeidere vise på navneskiltene om de bruker han, hun, hen og så videre. Det blir enklere for andre – også deltakerne – å respektere identiteten deres, samtidig som deltakerne oppmuntres til å dele sine egne pronomen. Et slikt tiltak signaliserer at festivalen respekterer kjønnsmangfold, ikke bare i teorien, men også i hverdagen. Det normaliserer dessuten at man ikke skal anta andres pronomen, og bidrar til et tryggere rom for transpersoner og ikke-binære personer.

Opplæring i respektfull tiltale handler om mer enn pronomen. Den omfatter alle måtene ansatte møter gjester på. Små endringer i språket kan ha stor effekt. Lær opp teamet i å unngå kjønnede eller antakelsesbaserte uttrykk når de hilser på eller hjelper folk. I stedet for «Velkommen, damer og herrer» kan en konferansier si «Velkommen, festivalvenner» eller ganske enkelt «Hei, alle sammen!» Da inkluderer man også personer som ikke identifiserer seg innenfor det binære kjønnssystemet. Det er dessuten mer aldersinkluderende, siden barn verken er damer eller herrer. Minn de ansatte på å ikke automatisk bruke tiltaleformer som «herr» eller «fru», siden ikke alle identifiserer seg med disse. Å bruke navnet til personen eller en høflig, nøytral formulering som «Hvordan kan jeg hjelpe deg i dag?» fungerer for alle. Inkluderingsopplæring bør også dekke språk og holdninger i møte med deltakere med funksjonsnedsettelser eller andre med særskilte behov. Ansatte må lære å aldri trekke antakelser. Hvis de for eksempel ser en deltaker med en funksjonsnedsettelse, bør de spørre «Er det noe jeg kan gjøre for å hjelpe eller gjøre opplevelsen mer behagelig?» i stedet for å anta at personen trenger hjelp eller, enda verre, ignorere vedkommende. Kulturell respekt er et annet aspekt. Hvis festivalen trekker et flerkulturelt publikum, bør de ansatte få informasjon om relevant kulturell etikette, som hilsener eller gester man bør unngå. Vurder også flerspråklige ansatte eller tolketjenester for viktige språk. Noe så enkelt som noen spansktalende frivillige på en festival i USA, eller fransktalende ansatte på et arrangement i Canada, kan gjøre opplevelsen langt bedre for familier som ikke har engelsk som morsmål.

Ta også inn etiske retningslinjer og mangfoldsopplæring i introduksjonen av frivillige og ansatte. Gjør det tydelig at diskriminerende språk eller atferd fra ansatte eller deltakere ikke tolereres. Mange festivaler har nå formelle retningslinjer mot trakassering. AFROPUNK, en musikkfestival med arrangementer fra Brooklyn til Johannesburg, er for eksempel kjent for slagordet «Ingen rasisme, ingen sexisme, ingen homofobi, ingen transfobi, ingen ableisme, ingen aldersdiskriminering» og så videre. Det kommuniserer tydelig en nulltoleranse for alle former for diskriminering. Når teamet får opplæring i å følge disse prinsippene, skaper du et miljø der deltakerne vet at de ansatte vil håndtere det raskt og riktig hvis noen bruker et skjellsord eller oppfører seg respektløst.

Husk også å støtte de ansatte. Skap et miljø der medarbeidere og frivillige føler seg trygge på å snakke om inkludering og stille spørsmål når de er usikre. Tilby ressurser eller huskelister om pronomen og inkluderende språk. Selv en liten ordliste over aktuelle, respektfulle uttrykk, for eksempel en forklaring av kjønnsnøytrale titler som Mx. eller foretrukne betegnelser for ulike funksjonsnedsettelser, kan gjøre ansatte tryggere i møte med publikum. Noen festivaler inviterer lokale LHBTQ+-sentre eller mangfoldskonsulenter til å holde kurs for teamene før arrangementet – en verdifull investering i opplæring. Jo mer førstelinjepersonellet øver på inkluderende kommunikasjon, desto mer naturlig kommer det når festivalen blir travel. Når alle sikkerhetsvakter, informasjonsmedarbeidere, scenekoordinatorer og matleverandører er med, blir inkludering en realitet på området, ikke bare en policy på papiret.

Vis mangfoldige familier i kampanjene

Markedsføringen og promoteringen av festivalen bør gjenspeile mangfoldet du ønsker å se på arrangementet. Hvis du vil tiltrekke deg alle slags familier, må alle slags familier være synlige i kampanjene dine. Dette henger sammen med innholdsgjennomgangen over, men la oss se nærmere på reklame, sosiale medier og oppsøkende arbeid.

Når du planlegger en kampanje, bør du bevisst vise bilder og historier om mangfoldige familier. Det kan bety bilder av familier med ulik etnisk bakgrunn, familier med LHBTQ+-foreldre, familier med mange barn og familier med ett barn, bonusfamilier og familier med medlemmer som har funksjonsnedsettelser eller nevrovariasjoner. Hvis du lager en reklamevideo for en familievennlig festival, kan du for eksempel vise en montasje som går fra en scene der en far og sønn i rullestol danser til et band, til en scene der to mødre heier mens barnet deres spiller et karnevalspill, og videre til en scene der en bestefar holder barnebarnet på skuldrene i folkemengden. Slik representasjon handler ikke om å være «politisk korrekt» – det handler om autentisk historiefortelling. Virkelige publikumsgrupper er mangfoldige. Når markedsføringen gjenspeiler det, føles den ekte og gjenkjennelig. Det hjelper potensielle deltakere med å se for seg seg selv på festivalen din.

Vurder også å løfte frem mangfoldige familiehistorier i innholdsmarkedsføringen. Noen festivaler lager bloggserier eller innhold i sosiale medier om «festivalfamilier», der de intervjuer deltakere om opplevelsene deres. Det er en god mulighet til å vise variasjon på en bevisst måte. Én uke kan bloggen din for eksempel presentere en lokal innvandrerfamilie som deltar for å feire arven sin, og neste uke en familie med et autistisk barn som hadde stor nytte av festivalens sansetilpassede telt. Ved å gi disse historiene plass, med tillatelse og på en respektfull måte, feirer du familiene og lærer samtidig publikum at alle hører til.

Et positivt eksempel er Irlands nye Sensoria-festival, som ble opprettet spesielt som et «nevrodivergensvennlig» arrangement for familier med autistiske og andre nevrodivergente medlemmer. I markedsføringen understreket arrangørene at «det er alle foreldres og barns rett å delta på offentlige arrangementer», slik det ble sagt under lanseringen av den nevrodivergensvennlige Sensoria-festivalen. De utformet markedsmateriell som viste rolige områder og smilende ansatte som brukte tegnspråk. Slik henvendte de seg direkte til en gruppe familier som ofte føler seg utelatt fra høylytte og kaotiske festivaler. Resultatet ble ikke bare en vellykket lansering, men også et tydelig budskap til lokalmiljøet om at festivalen ser dem og er laget for dem. Selv om festivalen din ikke er viet til én bestemt gruppe, kan du bruke samme tilnærming: snakk til ulike deler av publikum i kampanjene dine. Du kan for eksempel lage en målrettet annonse som viser en familie med hørselshemmede medlemmer på en musikkfestival, med hjelp fra tegnspråktolker på området. Da gjør du folk oppmerksomme på at slike tilbud finnes. En annen annonse kan vise en urfolksfamilie på arrangementet ditt, med vekt på kulturelle opptredener eller anerkjennelser av urfolks tilknytning til landet, for å skape kontakt med dette miljøet.

Det er også avgjørende å bruke inkluderende språk riktig i kampanjene. Lag slagord og tekster som omfavner mangfold. Unngå antakelser som «du og kona di» eller «barn med mødrene sine». Bruk heller formuleringer som «ta med hele familien» eller «barn og de voksne deres», som dekker alle omsorgssituasjoner. Sørg for at oversettelser av kampanjen, hvis du lager materiell på flere språk, er kulturelt sensitive og korrekte – ikke bare direkte Google-oversettelser som kan gå glipp av nyanser. Dobbeltsjekk også slagord og emneknagger for å sikre at de ikke får utilsiktede betydninger på et annet språk eller i en annen kultur. Et morsomt slagord på engelsk kan for eksempel bli forvirrende eller støtende på spansk. Tospråklige medarbeidere eller konsulenter kan være svært nyttige når kampanjeinnhold skal kvalitetssikres, særlig hvis festivalen markedsføres internasjonalt eller mot bestemte etniske miljøer.

Et annet virkemiddel er samarbeid med lokalmiljøet, som kan bidra til bedre representasjon i kampanjene. Samarbeid med lokale kulturorganisasjoner, interessegrupper for funksjonshemmede eller LHBTQ+-nettverk for familier, både for å spre informasjon og for å utvikle innhold sammen. Hvis du for eksempel samarbeider med en lokal Pride-familieallianse, kan de bidra med ideer til hvordan skeive familier kan fremstilles respektfullt i markedsføringen. Du kan også samarbeide med et urfolksmedium for å løfte frem urfolksfamilier som kommer til festivalen, og hva arrangementet betyr for dem. Slike samarbeid gjør reklamemateriellet mer autentisk og gir deg samtidig direkte og respektfull tilgang til mangfoldige miljøer. I tillegg styrker de anbefalinger fra person til person. Folk er stolte av å promotere arrangementer som tydelig feirer identiteten deres.

Når du viser mangfold, må du til slutt gjøre det meningsfullt. Representasjon kan slå feil hvis den føles symbolsk eller påklistret. Publikum er oppmerksomt og ser når et bilde eller en figur er plassert i en annonse bare for å krysse av i en boks. Gjør mangfold til en naturlig del av festivalens fortelling. Et godt eksempel fra festivalverdenen er Primavera Sound-kampanjen «The New Normal» fra 2019. Festivalen snakket ikke bare om inkludering – den gjennomførte det ved å booke en lineup med 50 % kvinnelige artister, som en del av festivalens kampanjestrategi «The New Normal». Grepet fikk stor oppmerksomhet og ble en stolt del av Primavera-markedsføringen. Det viste at inkluderingen var mer enn overfladisk; den var en del av selve arrangementet. Sørg på samme måte for at familiene og ansiktene du viser i kampanjene, også er representert på festivalområdet – i aktivitetene, programmet, blant leverandørene og i fasilitetene. Samsvar mellom markedsføringen og den faktiske opplevelsen er avgjørende for å bygge tillit hos publikum.

Korriger feil offentlig og på en god måte

Selv med de beste intensjoner og grundige forberedelser vil feil oppstå – og måten du håndterer dem på, er avgjørende. Inkludering er en læringsprosess, og publikum vil forstå det så lenge du håndterer feilene åpent og viser vilje til å forbedre deg. Enten det gjelder en dårlig formulert melding, en forglemmelse i skiltingen eller en klage på noe under arrangementet, er regelen: anerkjenn og håndter det åpent.

Hvis noen fra lokalmiljøet påpeker en mangel – for eksempel at brosjyren brukte et utdatert uttrykk for en bestemt gruppe, eller at scenevertene ved et uhell kom med en stereotypisk vits – bør du motstå trangen til å forklare det bort. Beklag i stedet raskt og oppriktig, og forklar hva du vil gjøre for å rette opp feilen. Et eksempel fra virkeligheten: Da publikum påpekte at en offisiell reklamevideo for George Town Festival bare viste kinesisk og indisk representasjon, uten malaysisk representasjon, gikk ikke festivalarrangørene i forsvarsposisjon. De kom med en offentlig unnskyldning for forglemmelsen og fjernet videoen, noe som førte til omtale av unnskyldningen fra George Town Festival. I uttalelsen bekreftet de på nytt at de ønsket balansert representasjon, og fremhevet de malaysiske kulturprogrammene under årets festival for å forsikre offentligheten om at utelatelsen ikke var tilsiktet, og uttalte at målet var å representere alle etniske grupper. Ved å ta kritikken på alvor og svare åpent klarte GTF å gjøre en potensielt skadelig feil til et øyeblikk med offentlig ansvarlighet og læring.

Et annet eksempel kommer fra Storbritannias Camp Bestival, en stor festival rettet mot familier. For noen år siden lanserte de et nytt «Parenting Programme» med foredrag og verksteder, men mange foreldre la merke til at det første utvalget av foredragsholdere manglet mangfold. Det besto i stor grad av hvite, funksjonsfriske og heterofile stemmer. Da arrangørene ble utfordret i sosiale medier, var det første svaret at flere navn, antakelig mer mangfoldige navn, «ville bli kunngjort senere». Det ga inntrykk av at mangfold skulle komme på et senere tidspunkt, og utløste kritikk av hvordan mangfoldig foreldreskap ble representert. Svaret fungerte dårlig og ble oppfattet som symbolsk inkludering – et forsøk på å strø litt mangfold over et ellers homogent «hovedinnhold» i etterkant, noe som førte til diskusjoner om hvordan man unngår symbolsk inkludering i festivalprogrammering. Kritikere påpekte at reell inkludering må planlegges fra starten, ikke legges til i siste liten etter at noen har påpekt mangelen. Camp Bestivals erfaring ble en lærepenge: Hvis du blir konfrontert med en reell utfordring knyttet til inkludering, bør du unngå unnskyldninger og trenering. Takk heller lokalmiljøet for at de tok opp saken, innrøm at dere ikke strakk til, og beskriv konkrete tiltak dere vil gjennomføre. Det kan være å gjøre foredragsholderlisten mer mangfoldig med en gang eller forbedre utvelgelsesprosessen til neste år. Slik viser du ydmykhet og vilje til å lære, noe som faktisk kan gi deg større respekt hos publikum.

Når du korrigerer feil, bør du vurdere å gjøre det både offentlig og direkte overfor dem som ble berørt. Offentlig kan du publisere en melding i sosiale medier eller på nettstedet der du erkjenner problemet og beskriver hva du vil endre. Privat eller internt kan du kontakte personen eller gruppen som tok det opp, og takke for tilbakemeldingen. Kanskje kan du også involvere dem i utformingen av løsningen, hvis det passer. Hvis en interesseperson for tilgjengelighet for eksempel påpekte en mangel ved tilgjengelighetstjenestene dine, kan du invitere vedkommende til å gi råd om forbedringene. Denne graden av involvering gjør kritikere til samarbeidspartnere og viser at du virkelig ønsker å gjøre ting riktig.

Det er også viktig å lære opp publikum underveis. Hvis du brukte et uttrykk feil eller gjorde en annen feil, kan du kort forklare hva som er riktig fremgangsmåte som en del av unnskyldningen. For eksempel: «Vi beklager at vi brukte uttrykket X i innlegget i går. Vi har lært at det er utdatert, og at det respektfulle uttrykket er Y. Vi har nå oppdatert materiellet vårt.» På den måten kan også andre som leser korrigeringen lære noe, samtidig som festivalens verdier om respekt og læring blir tydeligere.

Uansett må du ikke skjule eller ignorere reell kritikk knyttet til inkludering. En vanlig feil er å slette negative kommentarer uten å svare, eller å redigere en feil i stillhet uten å nevne det. Det kan være greit ved mindre skrivefeil, men hvis det gjelder en viktig bekymring rundt inkludering, kan en helt stille korrigering se ut som et forsøk på å feie saken under teppet. Åpenhet er som regel den beste veien. Publikum pleier å være tilgivende når de ser reell ansvarlighet – og lite tilgivende når et problem forsterkes av et dårlig svar. Når du er i tvil, kan du derfor huske formelen: lytt, beklag, korriger og gjør det bedre.

Inkludering er en daglig praksis, ikke en engangsoppgave

Den kanskje viktigste lærdommen for festivalprodusenter er at inkludering krever kontinuerlig innsats. Du kan ikke bare holde ett mangfoldskurs eller legge til et par mangfoldige bilder og si deg ferdig. For å skape et virkelig inkluderende språk og en inkluderende representasjon må du bygge det inn i festivalens kultur og drift fra start til slutt, år etter år.

Hva betyr det å praktisere inkludering hver dag? Det betyr å gå gjennom og oppdatere strategiene dine jevnlig. Samfunnet og språket utvikler seg. Uttrykk som var passende for ti år siden, kan oppfattes som ufølsomme i dag, og nye beste praksiser vil oppstå. Gjør det til en vane å gjennomgå tekst, skjemaer og skilt i hver festivalsyklus med et friskt blikk – eller enda bedre, sammen med en rådgivende inkluderingsgruppe. Kanskje lærer du i år hvor viktig det er å tilby et kjønnsalternativ utover mann/kvinne i skjemaer, eller å legge til Mx. som tittel for ikke-binære personer. Da kan du innføre dette før billettsalget neste år. (En fleksibel billettplattform kan også hjelpe – Ticket Fairys system lar for eksempel arrangører tilpasse skjemaene i plattformen for arrangementsregistrering. Du kan legge til et felt for pronomen eller spørsmål om behov for tilgjengelighet i kassen, og vise at inkluderingen starter allerede ved billettkjøpet.) Små, løpende forbedringer som disse viser tilbakevendende deltakere at du hele tiden arbeider for å bli mer inkluderende.

Et annet aspekt ved daglig praksis er forankring hos ansatte og andre interessenter. Gjør inkludering til et fast punkt i teammøter og planleggingsøkter. Når dere diskuterer markedsplaner, spør «hvilket perspektiv mangler her?» Når dere planlegger område eller program, spør «er dette tilrettelagt for alle som kan tenkes å delta?» Når slike spørsmål holdes i forgrunnen, blir det naturlig å ta hensyn til ulike behov som en standard del av planleggingen. Noen festivaler oppretter mangfoldsutvalg eller engasjerer inkluderingskonsulenter til å gjennomgå planene. Det kan være særlig nyttig når arrangementet vokser. Også i liten skala kan du utpeke et par medarbeidere som inkluderingsansvarlige, slik at resten av teamet holdes ansvarlig og oppdatert.

Se også på kontakt med lokalmiljøet som en del av det løpende inkluderingsarbeidet. Bygg relasjoner med mangfoldige miljøer hele året, ikke bare når du vil selge billetter til dem. Hvis du for eksempel ønsker å tiltrekke flere familier fra det lokale døvemiljøet, kan du delta på arrangementer i døvemiljøet gjennom året eller be om innspill til hvordan festivalen kan bli mer tilgjengelig. Hvis du vil inkludere urfolkskultur på en respektfull måte, bør du rådføre deg med lokale urfolksledere under planleggingen, ikke bare invitere dem til en symbolsk åpningsseremoni. Slik langsiktig kontakt gjør ikke bare festivalen mer inkluderende. Den gjør også disse miljøene til ekte samarbeidspartnere og tilhengere.

Et godt eksempel på varig inkludering finner vi i hvordan mange australske festivaler drives i dag. I Australia og New Zealand er det blitt vanlig å åpne arrangementer med en «Welcome to Country» eller en anerkjennelse av urfolk som landets tradisjonelle forvaltere, fremført av en respektert aboriginsk eller maorisk eldre. Festivaler som Woodford Folk Festival og Splendour in the Grass har tatt denne tradisjonen i bruk, ikke som en symbolsk engangshandling, men som en integrert del av festivalens identitet hvert år. Den følges opp av kontinuerlig samarbeid med urfolksartister og -miljøer i programarbeid og oppsøkende virksomhet. Denne konsekvensen sender et sterkt budskap om at inkludering ikke bare er en trend, men en kjerneverdi.

Bygg til slutt inn holdningen om at inkludering er alles ansvar i teamet, hver eneste dag. Det er ikke bare jobben til en «mangfoldsansvarlig» eller markedsavdelingen. Fra administrerende direktør eller festivalsjef til sesongansatte og frivillige bør alle fremme respektfullt språk og mangfoldig representasjon. Ledelsen kan sette standarden gjennom måten den kommuniserer offentlig og internt på. Mellomledere kan sørge for at rekruttering av ansatte og frivillige når bredt ut. Ansvarlige for sosiale medier kan dobbeltsjekke tonen i hvert innlegg. Logistikkteam kan fortsette å forbedre tilgjengeligheten, for eksempel ved å legge til flere rullestolramper, kjønnsnøytrale toaletter eller stille områder etter behov. Når hver person tar initiativ innenfor sitt område, blir inkludering vevd inn i festivalens struktur.

Inkludering som daglig praksis betyr også kontinuerlig læring. Oppmuntre teamet til å dele artikler, delta på kurs og snakke åpent om erfaringer med inkludering. Feir det som fungerer – som en positiv kommentar fra en deltaker som følte seg spesielt velkommen – og se på hver utfordring som en mulighet til å bli bedre. Festivalens vei mot inkludering er et maraton, ikke en sprint, men hvert steg gjør en meningsfull forskjell. Som det heter i mangfoldsarbeidet: «Mangfold er å bli invitert til festen; inkludering er å bli bedt opp til dans.» Sørg for at alle på festivalen din ikke bare blir invitert, men virkelig føler seg frie til å danse.

Viktigste punkter

• Gå gjennom innhold og bilder: Se gjennom all festivaltekst, nettsteder, skjemaer og visuelle uttrykk for å sikre at de bruker inkluderende språk og viser et mangfold av mennesker når det gjelder kjønn, kultur og funksjonsevne. Fjern eller omformuler alt som utilsiktet ekskluderer, og legg til innhold som gjør at alle i målgruppen kan kjenne seg igjen.
• Inkluderende praksis for ansatte: Lær opp ansatte og frivillige i inkluderende kommunikasjon – fra å bruke riktige pronomen til å hilse på gjester uten kjønnede uttrykk. Tilby verktøy som pronomenmerker og tydelige etiske retningslinjer, slik at teamet kan bidra til et inkluderende miljø for alle deltakere.
• Mangfoldige markedsføringskampanjer: Vis familier av alle slag i reklame og oppsøkende arbeid. Når kampanjene viser ulike familiestrukturer og bakgrunner, og dette støttes av et autentisk program, tiltrekker du deg et bredere publikum og signaliserer at alle er velkomne.
• Håndter feil åpent: Hvis du gjør en feil, må du ta ansvar. Beklag offentlig, rett opp problemet og forklar hvordan du vil gjøre det bedre. Publikum tilgir feil, men vil sette pris på åpenheten og viljen til forbedring. Bruk tilbakemeldinger fra lokalmiljøet som en verdifull ressurs for å bli mer inkluderende.
• Forplikt deg til kontinuerlig inkludering: Se på inkludering som en løpende prioritet i hverdagen, ikke som et engangsprosjekt. Fortsett å lære opp deg selv og teamet, oppdater praksisene deres og ha kontakt med mangfoldige miljøer hele året. Over tid vil denne konsekvente innsatsen bygge en virkelig inkluderende festivalkultur der alle deltakere føler at de hører til.

Ofte stilte spørsmål

Hvorfor er inkluderende språk viktig for familiefestivaler?

Inkluderende språk sikrer at alle deltakere føler seg velkomne og respektert. Det er avgjørende siden 61 % av forbrukerne i USA verdsetter mangfold i reklame. Språket hindrer at utradisjonelle familiestrukturer føler seg fremmedgjort, og signaliserer at arrangementet er trygt for alle – fra aleneforeldre til LHBTQ+-familier. Inkludering er dermed både et etisk valg og en smart forretningsstrategi.

Hvordan kan festivalarrangører gjennomgå innholdet for å sikre inkludering?

Arrangører bør gå gjennom all kommunikasjon, inkludert nettsteder, flygeblader og sceneannonseringer, for å finne og fjerne kjønnet språk eller kulturelle antakelser. Prosessen innebærer å erstatte binære uttrykk med nøytrale formuleringer som «alle», og å sikre at bildene viser et mangfold av etnisitet, alder, kjønn og funksjonsevne i stedet for stereotypiske familieenheter.

Hvilke kjønnsnøytrale alternativer finnes til «damer og herrer» på arrangementer?

Arrangører bør bruke inkluderende uttrykk som «alle», «venner» eller «festivalgjester» i stedet for kjønnede formuleringer som «damer og herrer» eller «folkens». Nøytralt språk unngår å indirekte ekskludere ikke-binære personer og er mer aldersinkluderende for barn, slik at hele publikum føler seg tiltalt og verdsatt.

Hvordan kan festivaler vise mangfoldige familier i markedsføringskampanjer?

Markedsføringskampanjer bør på en autentisk måte vise ulike familiestrukturer, inkludert aleneforeldre, LHBTQ+-foreldre, flerkulturelle familier og familiemedlemmer med funksjonsnedsettelser. Unngå symbolsk inkludering ved å integrere bildene naturlig i fortellingen og løfte frem virkelige historier, for eksempel gjennom blogginnlegg om mangfoldige deltakere eller samarbeid med interesseorganisasjoner i lokalmiljøet.

Hvorfor bør festivalansatte bruke pronomenmerker?

Pronomenmerker gjør det mulig for ansatte å vise kjønnsidentiteten sin og normaliserer praksisen med å ikke anta pronomen ut fra utseende. Dette tiltaket, som brukes av arrangementer som Brighton Festival, skaper et tryggere rom for transpersoner og ikke-binære personer, samtidig som det oppmuntrer deltakerne til å respektere de ansattes identitet og dele sin egen.

Hvordan bør arrangementer håndtere offentlig kritikk av manglende mangfold?

Arrangører må erkjenne feilen offentlig og beklage raskt uten å komme med unnskyldninger. Svaret bør beskrive konkrete forbedringstiltak, som å gjøre foredragsholderlisten mer mangfoldig eller oppdatere reklamemateriellet. Åpenhet og vilje til å lære kan gjøre potensiell omdømmeskade til et uttrykk for ansvarlighet og utvikling.

Hvordan kan festivaler bli mer inkluderende for nevrodivergente deltakere?

Festivaler kan støtte nevrodivergente familier ved å tilby rolige områder, sansetilpassede soner og opplærte ansatte, slik Irlands Sensoria-festival har vist. Markedsmateriellet bør tydelig fremheve disse tilretteleggingstiltakene, slik at familier vet at miljøet er trygt, inkluderende og utformet for å håndtere sensoriske behov – ikke bare høylytt kaos.

Påvirker inkluderende representasjon forbrukeratferden?

Studier viser at 61 % av forbrukerne i USA verdsetter mangfold i reklame, noe som betyr at publikum aktivt legger merke til hvem som er representert. Autentisk inkludering i markedsmateriell hjelper deltakerne med å kjenne seg igjen i arrangementet, bygger tillit og signaliserer at festivalen er et inkluderende miljø for familier med all slags bakgrunn.