LGBTQ+-inkludering på countryfestivaler: Tilhørighet bygges, ikke forutsettes

Innledning

Countryfestivaler har lenge blitt sett på som tradisjonelle arenaer, men den nye generasjonen festivalarrangører jobber hardt for å endre dette inntrykket. Altfor lenge har mange LGBTQ+-fans av country enten holdt seg borte eller følt seg som utenforstående på konserter og festivaler. I dag forstår ledende festivalarrangører at tilhørighet bygges, ikke forutsettes. I praksis betyr det å ta bevisste grep for å sikre at alle – uavhengig av seksuell orientering eller kjønnsidentitet – føler seg trygge, velkomne og feiret på countryarrangementer.

Å skape en inkluderende atmosfære på en countryfestival handler ikke bare om å gjøre det riktige – det gir også et sterkere og mer levende fellesskap. Når publikum ser mangfold på scenen og rundt seg, forstår de at arrangementet også er for dem. Festivaler som fremmer LGBTQ+-inkludering, kan dessuten nå nye målgrupper og bygge lojalitet blant fans som setter pris på disse verdiene. Fra å booke åpent skeive artister til å tilby kjønnsnøytrale fasiliteter – alle beslutninger spiller en rolle. Her deler vi praktiske erfaringer fra festivaler over hele verden om hvordan countryfestivaler kan bli inkluderende og imøtekommende. Innsikten dekker alt fra kuratering av program og ansettelser av crew til atferdsregler, sikkerhetstiltak og mer.

Gjør programmet mer mangfoldig: Book skeive artister og allierte

En av de mest synlige måtene å signalisere inkludering på er gjennom festivalprogrammet. Å booke skeive countryartister – og tydelige allierte – sender et kraftfullt budskap om at scenen din er åpen for alle. Representasjon betyr noe: Når fans ser artister som Orville Peck, Brandi Carlile, Lil Nas X, Trixie Mattel eller Brothers Osborne på plakaten, forstår de umiddelbart at LGBTQ+-personer har en plass blant publikum. Det handler heller ikke bare om symbolikk. Disse artistene tar med seg mangfoldige fanbaser og ny energi som beriker festivalopplevelsen.

Store countryfestivaler begynner å forstå dette. Stagecoach, en av verdens største countryfestivaler, utvidet for eksempel bevisst programmet i 2022 for å gjøre det til det mest mangfoldige i festivalens historie – med flere svarte, latinamerikanske og LGBTQ+-artister, ifølge Inkl News. «Vi bygger en countryfestival for vår tid, og slik en countryfestival bør se ut og høres ut», forklarte Stagecoach-bookeren Stacy Vee i et intervju om programmet, og understreket at de hardtarbeidende, mangfoldige artistene der ute fortjener å bli anerkjent. Ved å invitere artister som Yola, en svart britisk country- og soul-sanger, og Brothers Osborne, som har et homofilt bandmedlem, sammen med etablerte hovednavn, utvidet Stagecoach ikke bare det musikalske uttrykket sitt. Festivalen signaliserte også til fans med ulik bakgrunn at de hører hjemme på ranchen.

Inkludering i programmet er heller ikke begrenset til hovednavnene. Vurder å presentere nye, skeive countryartister på mindre scener eller arrangere egne showcases som feirer mangfoldet i countrymusikken. AmericanaFest i Nashville har for eksempel satt søkelys på LGBTQ+-talenter ved å booke en rekke skeive artister, ifølge Country Queer’s festivaloversikt. Selv mindre nisjearrangementer som ChillOut i Australia, som profilerer seg som en «Queer Country Pride»-festival, og kveldene Steers & Queers: Gay Ole Opry i Canada viser at det vokser frem en global bevegelse for inkluderende countryarenaer. Ved å støtte disse artistene og arrangementene bidrar festivalarrangører til å normalisere skeive stemmer i en sjanger som historisk har vært konservativ.

Det viktigste er at LGBTQ+-artister på scenen hjelper LGBTQ+-fans med å føle seg sett og trygge. Countryartisten Jaime Wyatt, som kom ut som skeiv i 2020, fortalte at publikummere har takket henne fordi «vi føler oss trygge her … vi elsker begge countrymusikk, og vi har ikke kommet ut overfor familiene våre, men her kan vi være», sa hun til Grammy Awards-nettstedet. Denne typen tilbakemeldinger viser den reelle effekten: Å booke skeive artister handler ikke bare om å legge til «mangfoldspoeng» i programmet. Det kan konkret skape et fristed for fans som ellers ville skjult hvem de egentlig er.

Når du setter sammen festivalprogrammet, bør du også tenke på allierte og budskap. Artister som Kacey Musgraves, som berømt sang «follow your arrow wherever it points» til støtte for kjærlighet mellom mennesker av samme kjønn, eller legender som Dolly Parton, en mangeårig støttespiller for LGBTQ+-personer, tar inkluderende verdier med seg. Selv det å invitere en artist til å dedisere en sang eller et øyeblikk til likestilling og kjærlighet under konserten kan styrke inkluderingen. Kort sagt: La musikken tale for seg. Et mangfoldig program fungerer som en høyttaler for aksept, før ett eneste ord er sagt i mikrofonen.

Ansett et mangfoldig crew og inkluderende medarbeidere

Bak scenen betyr det å bygge en inkluderende countryfestival at du må ansette et mangfoldig crew og utvikle en arbeidskultur som gjenspeiler den velkomsten du ønsker å gi publikum. Fra arrangementsmedarbeidere og sikkerhetsteam til leverandører, innleide og frivillige – representasjon i teamet ditt betyr noe. Hvis medarbeiderne dine inkluderer LGBTQ+-personer, kvinner, personer med ulik etnisk bakgrunn og andre underrepresenterte grupper, er det mer sannsynlig at dere oppdager mangler i inkluderingen og skaper en genuint imøtekommende stemning. Publikum legger dessuten merke til når menneskene som driver arrangementet, representerer mangfold og opptrer inkluderende. Det bygger tillit til at festivalens verdier ikke bare er spill for galleriet.

Begynn med å utvide rekrutteringen og bryte ut av gamle nettverk. Festivalarrangører ender ofte med å hente inn de samme crewene år etter år. Kast i stedet et bredere nett: Ta kontakt med bransjegrupper eller initiativer som fokuserer på mangfold i livebransjen. Diversify The Stage og Diversity on Tour er for eksempel programmer som tilbyr databaser og mentorordninger for å koble arrangører med crewmedlemmer fra underrepresenterte grupper, slik Diversity on Tour beskriver det. Disse ressursene fremhever proaktive tiltak som å be leverandører om mangfoldige medarbeidere og sette inkluderingsmål ved bemanning av turneer. Ved å se utover de vanlige kandidatene finner du ikke bare nye, dyktige talenter – du signaliserer også at festivalen din er et sted der alle kan jobbe og trives.

Inkluderingsopplæringen bør starte på dag én av introduksjonen for nye medarbeidere. Sørg for at alle – fra produksjonssjefen til deltidsvaktene – forstår festivalens atferdsregler, som vi kommer tilbake til nedenfor, og hvilken rolle de har i å følge dem opp. Opplæringen kan ta for seg praktiske temaer: å bruke riktige pronomen om publikum, imøtekomme behov knyttet til tilgjengelighet på en respektfull måte, gripe inn ved eller rapportere trakassering og være oppmerksom på kulturelle forskjeller. Noen festivaler henter også inn eksterne eksperter eller interesseorganisasjoner for å holde workshops om inkludering før arrangementet. Målet er å gi teamet kunnskap og empati, slik at de trygt kan håndtere situasjoner som oppstår.

Det er også nyttig å ha mangfold i lederrollene på området. Hvis mulig, utnevn eller ansett en inkluderingskoordinator, eller opprett et lite team med ansvar for mangfold og sikkerhet. Dette kan være et kontaktpunkt for inkluderingsrelaterte problemer blant medarbeidere eller publikum. Det viser at festivalen tar disse spørsmålene alvorlig nok til å sette av egne ressurser.

Eksempler fra virkeligheten viser effekten av et mangfoldig og godt opplært crew. På australske Yonder Festival krever arrangørene at minst 50 % av sikkerhetsteamet er kvinner, og at alle vakter gjennomfører spesialisert opplæring før festivalen, ifølge Yonder Festival’s retningslinjer for inkludering. Initiativet kom etter en erkjennelse av at en balansert sikkerhetstilstedeværelse kan gjøre publikum, særlig kvinner og LGBTQ+-personer, mer komfortable når de ber om hjelp. Det opplærte sikkerhetspersonellet på Yonder er ikke bare der for å sjekke armbånd, men skal også være tilgjengelige trygghetspersoner som forstår hvordan sensitive situasjoner skal håndteres. På samme måte sørger mange festivaler nå for at frivilligteamene inkluderer LGBTQ+-medlemmer og allierte som stolt bærer kjennetegn, som regnbuenåler eller pronombadges, slik at skeive publikummere umiddelbart vet hvem de kan henvende seg til.

Å bygge et mangfoldig crew handler ikke bare om inntrykk eller avkrysningsbokser – det forbedrer festivalmiljøet aktivt. Teammedlemmer som føler seg respektert og inkludert, viderefører den positive holdningen i møte med gjestene. Et mangfold av perspektiver i planleggingsmøter kan dessuten føre til kreative løsninger, for eksempel at noen foreslår et unisex-skifteområde eller å gjøre om et familietoalett til et tilbud andre kanskje ikke hadde tenkt på. Til syvende og sist er inkluderende ansettelser en investering i en tryggere og bedre festival for alle.

Lag atferdsregler – og følg dem

En inkluderingspolicy betyr lite hvis den ikke er tydelig definert og håndhevet. Derfor trenger alle festivaler tydelige atferdsregler som uttrykkelig forbyr trakassering, diskriminering og hat – og du må behandle dem som mer enn liten skrift. Utform regler som dekker alle former for trakassering og diskriminering, inkludert på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet. Slå fast at festivalen er et trygt sted der rasistisk, sexistisk, homofobisk eller transfobisk atferd ikke tolereres. Dette setter en grunnleggende forventning til alle på området, fra publikum til crew og artister.

Når atferdsreglene er skrevet, må du gjøre dem svært synlige og gi dem liv. Publiser reglene på festivalnettstedet og på sidene for billettkjøp, slik at publikum ser dem før de kommer. Ta dem med i festivalappen eller programheftet, og vis de viktigste punktene på skilt ved innganger, campingområder og andre steder med mye trafikk. Mange arrangementer viser påminnelser som «Respekter andre» eller «Ingen trakassering» på store bannere eller skjermer under festivalen. Gjentakelse sikrer at folk kjenner reglene og verdiene dere står for.

Avgjørende er det at atferdsreglene må følges opp i praksis. Sørg for at medarbeidere og frivillige ikke bare kjenner reglene, men også er klare til å håndheve dem upartisk. Hvis reglene for eksempel sier «ingen homofobiske skjellsord», må en sikkerhetsvakt som overhører slike uttrykk, ha myndighet til å gi en advarsel eller bortvise personen, uansett hvem det er. Vis publikum at dere mener alvor: Noen festivaler sier til og med fra scenen at alle som bryter atferdsreglene, kan bli bortvist. Chicago-baserte Riot Fest, som et eksempel fra en annen musikksjanger, skriver i policyen sin at skadelig atferd, som berøring uten samtykke eller verbal trakassering, ikke tolereres, og at alle som bryter disse reglene, kan bli bortvist fra festivalen og utestengt, ifølge Riot Fest’s policy mot trakassering. En så tydelig holdning, kommunisert åpent, bidrar langt på vei til å avskrekke personer som skaper problemer og berolige sårbare publikummere.

Atferdsregler som «leves», betyr også at verdiene flettes inn i festivalkulturen. Oppmuntre artistene til å nevne inkludering eller gi et nikk til mangfoldet i publikum. Noen festivaler har latt artister snakke kort om kjærlighet og aksept fra scenen eller dedisere en sang til LGBTQ+-fellesskapet – og dermed forsterket budskapet på en naturlig måte. Vurder også å ta med samfunnsengasjement i reglene: For eksempel kan dere forplikte dere til å ansette en viss andel lokale LGBTQ+- eller BIPOC-leverandører, eller donere til en lokal organisasjon for skeiv ungdom som en del av festivalens formål. Slike tiltak viser at atferdsreglene ikke bare er ord på et nettsted, men et styrende prinsipp for hvordan arrangementet drives.

Se på Tiree Music Festival i Skottland for et eksempel på tydelige og inkluderende regler. Uttalelsen deres mot trakassering slår fast at alle har rett til å føle seg trygge og respektert uavhengig av kjønn, seksuell orientering, funksjonsnedsettelse, etnisitet eller andre egenskaper, og sier uttrykkelig at «atferd som gjør at noen føler seg utrygge, er uønsket og vil ikke bli tolerert», ifølge festivalens policy mot trakassering. Tiree beskriver også hva som regnes som trakassering, og ber alle medarbeidere, artister og publikummere opptre respektfullt og si fra om upassende handlinger, slik det står i festivalens atferdsregler. Ved å spesifisere dette gir de ingen rom for uklarhet. Når du innfører tilsvarende omfattende regler – og håndhever dem konsekvent – skaper du en festivalatmosfære som aktivt avviser hat og tiltrekker seg positivitet.

Tilby kjønnsnøytrale toaletter og inkluderende fasiliteter

Et praktisk, men avgjørende element i LGBTQ+-inkludering er å tilby kjønnsnøytrale toaletter og andre fasiliteter. For transpersoner og ikke-binære publikummere kan det å navigere kjønnsdelte toaletter på en stor countryfestival være et av dagens mest stressende øyeblikk. Ingen skal måtte bekymre seg for blikk, trakassering eller å få høre «du er på feil toalett» når de bare trenger et toalett. Ved å tilby kjønnsnøytrale toaletter, altså toaletter for alle kjønn, fjerner du denne uroen og sender et tydelig signal om at festivalen respekterer alles identitet.

Dette kan gjennomføres på en enkel måte. Hvis arenaen har permanente toalettbygg, kan dere vurdere å merke noen av dem som toaletter for alle kjønn, med passende skilting, eller sørge for at toaletter for én person tydelig er merket som kjønnsnøytrale. Hvis dere er på et åpent område med mobile toaletter, kan dere ganske enkelt merke rekker med «Toalett for alle kjønn». Mange festivaler tilbyr også tilgjengelige toaletter for personer med funksjonsnedsettelser – disse kan fungere som kjønnsnøytrale fasiliteter siden de er separate enheter. Det viktigste er å ha nok inkluderende fasiliteter og plassere dem praktisk, slik at transpersoner og ikke-binære gjester ikke må gå til et avsidesliggende hjørne eller vente urimelig lenge. Informer også på forhånd, på nettstedet eller i spørsmål og svar, om at slike fasiliteter finnes. Det signaliserer til LGBTQ+-publikummere at dere har tenkt på behovene deres.

Bransjen har hatt flere lærerike erfaringer som viser hvorfor dette er så viktig. Selv arrangementer som er positive til LGBTQ+-personer, har gjort feil når gjennomføringen har vært dårlig. Et eksempel er LoveLoud Festival i Utah i 2018, en musikkfestival opprettet for å støtte LGBTQ+-ungdom. Arrangørene kunngjorde at alle toalettene på stadionet skulle være kjønnsinkluderende, men på arrangementsdagen var bare to tydelig merket som dette. Det førte til forvirring og skade: En transkvinne fikk beskjed av en frivillig om at hun var «på feil toalett» og ble sendt et annet sted, ifølge The Salt Lake Tribune. Hun følte seg ydmyket og utrygg, og forlot arrangementet tidlig sammen med flere LGBTQ+-organisasjoner i protest på grunn av forvirringen rundt kjønnsnøytrale fasiliteter. LoveLouds gode intensjoner ble undergravd av manglende opplæring av medarbeiderne og utilstrekkelige fasiliteter. Lærdommen for alle festivaler er tydelig: Hvis dere lover kjønnsnøytrale toaletter, må dere følge det opp grundig – med nok enheter, tydelig skilting og medarbeidere som kjenner policyen ut og inn.

Også store, etablerte arrangementer har møtt motstand og juridisk press for å forbedre seg. I 2018 ble to transsøsken som deltok på den enorme Coachella-festivalen i California, hver for seg hindret av sikkerhetsvakter i å bruke toaletter som samsvarte med kjønnsidentiteten deres. Coachella hadde profilert seg som inkluderende, men hadde på det tidspunktet ingen tydelige regler eller opplæring på plass. Det førte til disse diskriminerende hendelsene, som ble omtalt av Los Angeles Times. I etterkant grep ACLU inn og krevde at arrangørene av Coachella, som også driver countryfestivalen Stagecoach, innførte en skriftlig policy som garanterte transpublikummere tilgang til fasiliteter, og opplærte alle festivalmedarbeidere i policyen før neste arrangement. Denne profilerte saken viser at inkluderende fasiliteter ikke bare er «kjekt å ha» – de er ofte juridisk nødvendige og definitivt moralsk riktige.

Heldigvis har mange festivaler tatt i bruk kjønnsnøytrale fasiliteter på eget initiativ, med gode resultater. Selv små grep kan ha stor effekt. På Festival Hall i Calgary, som er en del av Calgary Folk Festival, gjorde arrangørene to toaletter kjønnsnøytrale i tide til en konsert med den trans/non-binære countryartisten Rae Spoon. De ønsket at alle skulle kunne «nyte konserten … og gå på toalettet etterpå uten å føle seg dømt», fortalte arrangørene til CBC News om samarbeidet med Calgary Folk Festival. Publikum fortalte at de følte seg mer avslappet fordi de slapp å velge mellom to binære dører. Andre arrangementer har fulgt etter ved å gjøre alle toaletter med én bås unisex og legge til låser som gir mer privatliv i eldre fasiliteter, slik at alle kan bruke dem uten bekymring.

Tenk også inkluderende når det gjelder andre fasiliteter enn toaletter. Finnes det kjønnsnøytrale skifterom eller områder, noe som kan være nyttig for transpersoner som trenger privatliv? Selger merchbodene festivalutstyr med Pride-tema, som regnbuebandanaer eller pronombadges, som kan hjelpe LGBTQ+-publikummere med å uttrykke seg? Finnes det et stilleområde eller et velværetelt hvis noen blir urolige og trenger en pause, noe som er særlig viktig for personer som kan møte fiendtlig energi i en folkemengde? Alle disse vurderingene bidrar til et omsorgsfullt miljø. Når dere tilbyr slike fasiliteter, viser dere at dere forutser behovene til alle festivalgjestene, ikke bare flertallet – og denne gjennomtenkte tilnærmingen sier mye til fellesskapet.

Opprett trygge kanaler for rapportering av hendelser

Selv med gode regler og opplæring kan problemer oppstå. Det som virkelig skiller en inkluderende festival fra andre, er hvordan den reagerer på problemer. Derfor er det avgjørende å opprette trygge og tilgjengelige rapporteringskanaler. Publikum må kunne rapportere trakassering, diskriminering eller annen atferd som gjør dem utrygge raskt – og stole på at festivalen tar det på alvor.

En flertrinnsmodell fungerer best. Begynn med å oppmuntre til en kultur der man «ser noe, sier noe». Fortell publikum at de ikke skal tie hvis noe eller noen plager dem. Vis plakater eller meldinger på skjermer med informasjon om hvem de skal kontakte hvis de trenger hjelp. Noen arrangementer trykker for eksempel følgende på baksiden av armbånd eller på skilt: «Opplever du trakassering? Send RAPPORT på SMS til [telefonnummer]» eller «Finn medarbeidere med rosa vester for å få hjelp». En telefon- eller SMS-linje er et smart tiltak, siden den lar folk be om hjelp diskret. Arrangørene av Yonder Festival opprettet en egen døgnåpen hotline som publikum kan ringe eller sende SMS til under arrangementet for å rapportere hendelser eller be om følge til et trygt sted hvis de føler seg utrygge, en tjeneste som fremheves i Yonder’s retningslinjer for inkludering. Denne typen støtte som alltid er tilgjengelig, kan være livreddende, noen ganger bokstavelig talt, og viser publikum at sikkerheten deres er en topp prioritet.

I tillegg til en hotline bør dere lære opp medarbeidere som beveger seg rundt på området, i å håndtere rapporter på stedet. Alle som jobber på festivalen, særlig i sikkerhetsteamet og informasjonsbodene, bør vite hvordan de skal reagere hvis noen kommer til dem med en klage. Gi dem myndighet til å hente riktig hjelp, enten det innebærer å involvere sikkerhetsledelsen, ringe medisinsk personell eller gi personen et rolig sted å slappe av. Noen festivaler samarbeider med interesseorganisasjoner om bemanning av sikkerhetstelt eller «samtykkevakter». På Riot Fest samarbeidet arrangørene for eksempel med kampanjen «Our Music My Body» om en bod der publikum kunne rapportere trakassering eller få informasjon og ressurser, som en del av festivalens policy mot trakassering. Selv om slike samarbeid ikke er mulig, kan dere utpeke en lett gjenkjennelig bod eller et kontor der folk kan be om en leder eller sikkerhetsansvarlig for å registrere en hendelse. Ikke gjem dette bort – det bør være like synlig som førstehjelps- og merchbodene.

Et aspekt som ofte overses, er å sørge for at rapporteringsprosessen er offerorientert og konfidensiell. Når noen rapporterer et problem, bør medarbeiderne følge den som klager, slik Riot Fest lover i policyen sin å følge offerets ønsker («vi følger dine ønsker og samarbeider med deg … slik at du fortsatt kan føle deg trygg»). Noen ofre ønsker bare at en problematisk person skal få en tilsnakk; andre vil at personen skal bortvises. Noen trenger kanskje bare et sted å roe seg ned. Respekter ønskene deres, samtidig som dere opprettholder festivalens standarder. Hold alltid rapporter så private som mulig – ingen skal frykte represalier for å si fra.

Til slutt må dere følge opp. Hvis dere har fjernet noen på grunn av uakseptabel atferd, kan dere, når det er passende, informere den berørte personen om at tiltak er iverksatt, slik at vedkommende føler seg hørt og beskyttet. Etter festivalen kan dere også dele samlede tall med teamet, eller offentlig, for eksempel: «Vi mottok X rapporter og fulgte opp alle», for å styrke ansvarligheten. Når folk ser at festivalen ikke feier problemer under teppet, bygger det tillit og øker viljen til å komme tilbake neste gang.

Lær opp medarbeiderne i pronomen og respektfullt språk

En av de enkleste inkluderingspraksisene i hverdagen er å sørge for at alle som jobber på festivalen, bruker respektfullt språk – særlig når det gjelder navn og pronomen. Ingenting kan svekke en gjests følelse av tilhørighet raskere enn å bli tiltalt på en måte som underkjenner identiteten deres. Opplæring av medarbeiderne på dette området er ikke valgfritt i moderne festivaldrift.

Begynn med pronomen: Lær medarbeidere og frivillige å aldri anta noens kjønn ut fra utseendet. Det tryggeste er å bruke kjønnsnøytralt språk, som «Hei, alle sammen!» i stedet for «mine damer og herrer» ved inngangene, eller «Hvordan kan jeg hjelpe deg i dag?» uten å bruke «herr» eller «fru», med mindre personens pronomen er avklart. Hvis akkrediteringen deres har et felt for pronomen, bør dere oppmuntre medarbeiderne til å fylle det ut. Det signaliserer åpenhet og normaliserer praksisen for publikum. Medarbeidere i førstelinjen, som ansatte i informasjonsboden eller campingansvarlige, kan også lære å presentere seg med pronomen. For eksempel: «Hei, jeg heter Jamie og er en av crewlederne på festivalen. Jeg bruker de/dem-pronomen. Hvordan kan jeg hjelpe deg?» Dette kan sette en respektfull tone.

Forbered også medarbeiderne på hvordan de høflig kan spørre om eller utveksle pronomen ved behov. Et enkelt «Hvilke pronomen foretrekker du?» til en gjest er helt greit når det er relevant, så lenge det gjøres privat eller diskret. Det viktigste er å aldri gjøre det til et skuespill – respekter folks privatliv. Hvis en person ikke ønsker å oppgi pronomen, skal medarbeiderne ikke presse dem, men bruke en nøytral tiltale.

Respektfullt språk handler om mer enn pronomen. Det innebærer å bruke navnene folk selv har valgt, noe som er særlig viktig for transpersoner som kan ha et annet navn enn det som står på ID-en. Hvis festivalens billettsystem eller tilpassbare plattform for arrangementsregistrering tillater det, bør dere gi publikum mulighet til å oppgi ønsket navn på badge eller billett. Ticket Fairy-plattformen lar for eksempel arrangører legge til egne spørsmål for billettkjøpere – en praktisk måte å samle inn pronomen eller ønskede navn under utsjekking. Sørg for at medarbeiderne i innsjekken forstår at noen fans kan vise ID-dokumenter som ikke samsvarer med utseendet eller kjønnsuttrykket deres. Ha en prosess for å håndtere dette uten oppstyr eller pinlige situasjoner. Lær for eksempel medarbeiderne å rolig kontrollere at navn og fødselsdato stemmer, uten høylytte kommentarer.

Opplæringen bør også dekke hvordan man unngår stereotypier eller vitser som fremmedgjør folk. Selv tilfeldige bemerkninger kan såre – en sikkerhetsvakt som spøker med «bro» om menn i rosa antrekk, eller en frivillig som sier «jeg skjønner ikke hvorfor noen skulle kle seg i kvinneklær på en countrykonsert» – skaper en giftig atmosfære. Gjør det tydelig for teamet at de alltid skal ha en profesjonell og imøtekommende tone. Hvis de ikke kan si noe hyggelig eller inkluderende, bør de ikke si noe. Rollespill i opplæringen kan være nyttig, for eksempel hvordan man forsiktig korrigerer en kollega som bruker feil pronomen om noen («Jeg tror faktisk den gjesten bruker hun/henne-pronomen»), eller hvordan man reagerer hvis det er en publikummer som bruker skjellsord («Slike kommentarer er ikke greit her», sagt bestemt og høflig).

Hvis dere trenger mer motivasjon for omfattende opplæring av medarbeiderne, kan dere lære av Coachella-hendelsen som er nevnt tidligere. Etter at transgjester ble dårlig behandlet av sikkerhetsvakter uten tilstrekkelig kunnskap, ble festivalarrangørene presset til å innføre obligatorisk opplæring i retningslinjer for kjønnsinkludering for alle medarbeidere og innleide på området, etter ACLU’s inngripen. Ingen festival ønsker å havne i en situasjon der manglende kunnskap hos medarbeiderne fører til en klage på brudd på borgerrettigheter eller en viral PR-krise. Det er langt bedre å være proaktiv og sørge for at teamet forstår både hvorfor og hvordan man bruker inkluderende språk. Når crewet konsekvent tiltaler alle med respekt, sprer det seg: Publikum speiler ofte denne atferden og behandler hverandre bedre.

Håndhev reglene konsekvent og synlig

Inkludering må være en kontinuerlig forpliktelse gjennom hele festivalen. Det betyr at reglene må håndheves konsekvent – og på en måte publikum kan se. En nulltoleransepolicy på papiret er bare halve jobben. Den virkelige testen er hva som skjer når noen går over streken. Festivalarrangører må være klare til å handle bestemt og åpent for å vise at atferdsreglene ikke bare er tomme ord.

Konsekvens er avgjørende. Det betyr at reglene gjelder likt for alle, enten det er en betalende VIP-gjest, en medarbeider eller en artist. Hvis en populær gjest blir rapportert for å trakassere andre, må teamet ha mot og myndighet til å gripe inn på samme måte som overfor alle andre. Etabler tydelige rutiner: Første overtredelse kan gi en advarsel hvis den er mindre alvorlig, mens en andre overtredelse eller en alvorlig hendelse fører til bortvisning uten refusjon. Sørg for at konsekvensene er kjent. Dere kan faktisk ta med en setning i kommunikasjonen før arrangementet eller på skiltene: «All form for trakassering fører til bortvisning fra festivalen.» Når folk vet at festivalen følger reglene opp med handling, tenker de fleste seg om før de gjør noe dumt.

Synlig håndheving betyr ikke offentlig ydmykelse, men det betyr å være synlig til stede. Det er for eksempel nyttig at sikkerhetsvakter eller frivillige er lette å kjenne igjen, med egne skjorter eller armbind som viser at de håndterer sikkerhets- eller inkluderingssaker. Dette har to funksjoner: Det avskrekker personer som vurderer å trakassere andre, og gjør det enkelt for alle som trenger hjelp, å finne riktig person. Noen festivaler bruker også «trygghetsambassadører» som beveger seg rundt på området, ser etter personer som trenger hjelp og er klare til å gripe inn eller varsle sikkerheten. Denne proaktive holdningen kan fange opp problemer tidlig, før de eskalerer.

Et annet aspekt ved synlig håndheving er kommunikasjon. Bruk festivalens kommunikasjonskanaler, som konferansieren på scenen, sosiale medier eller pushvarsler i arrangementsappen, til å gjenta at dere håndhever reglene. En kort kunngjøring fra scenen i starten av hver dag eller før en hovedartist – «En vennlig påminnelse: Vi har nulltoleranse for hatefulle handlinger. Hvis dere ser noe, si fra til medarbeiderne våre. Vi vil at alle skal ha det hyggelig i kveld!» – setter tonen. Hvis det oppstår alvorlige hendelser under arrangementet og dere håndterer dem, trenger dere ikke nødvendigvis å offentliggjøre detaljene, men publikum vil legge merke til sikkerhetens tilstedeværelse og reaksjonsevne.

I noen tilfeller bør dere løfte frem positive normer som en del av håndhevingen. Hvis dere for eksempel ser publikummere korrigere hverandre, som å be noen slutte å rope et skjellsord eller hjelpe en person som blir plaget, kan dere anerkjenne det fra scenen eller takke dem i en melding på sosiale medier. Når dere fremhever slike øyeblikk, styrker dere fellesskapets rolle i å opprettholde et trygt miljø. Det viser at det er hele festivalen – ikke bare medarbeiderne – som forventer og håndhever respektfull atferd.

Etter festivalen kan dere vurdere å dele en kort oppsummering av hvordan dere fulgte opp reglene. Det kan være så enkelt som å skrive i en takkemelding eller et blogginnlegg: «Vi er stolte over at fellesskapet vårt fulgte inkluderingsreglene, og at de få som ikke gjorde det, raskt ble bortvist.» Vissheten om at det ble grepet inn, selv om det skjedde diskret, vil bety mye for publikummere som kanskje har vært usikre på om festivalen faktisk gjør det den sier.

Synlig håndheving bygger til syvende og sist tillit. Når LGBTQ+-publikummere og andre minoriteter ser medarbeidere gripe aktivt inn, for eksempel eskortere bort en person som roper nedsettende kommentarer, føler de seg tryggere og vet at festivalen faktisk stiller opp for dem. Budskapet er tydelig: Alle kan danse og ha det gøy her uten frykt, fordi vi passer på å skape en respektfull atmosfære.

Konklusjon: Bygg tilhørighet i stedet for å ta den for gitt

Ingen countryfestival – enten det er en lokal honky-tonk-samling eller en enorm helg med flere scener – kan bare anta at alle føler seg velkomne. Inkludering må bygges bevisst på alle nivåer. Fra artistene dere booker til toalettene dere tilbyr, er det summen av mange gjennomtenkte valg som skaper ekte tilhørighet. Den gode nyheten er at hvert tiltak styrker det neste: Et mangfoldig program tiltrekker seg et mangfoldig publikum; et opplært og empatisk team sørger for at publikum føler seg velkomment; tydelige regler og fasiliteter forebygger mange problemer og håndterer raskt dem som oppstår.

Festivalarrangører over hele verden viser at selv sjangre med dype tradisjoner, som country, kan utvikle seg og feire alle fans. Vi har sett skeive artister bli møtt med stående applaus på scenen i Nashville. Vi har sett cowboyhattkledde publikummere juble sammen med vaiende regnbueflagg. Disse øyeblikkene oppstår fordi arrangørene legger til rette for dem – noen ganger helt bokstavelig ved å invitere LGBTQ+-artister, og noen ganger ved å dyrke frem et trygt miljø. Alle suksesser og feil underveis gir lærdom til neste arrangement: Fra LoveLouds problemer med toalettene, som førte til bedre planlegging, til Stagecoach’s mer mangfoldige program, som viste at inkludering kan trekke store publikumsmengder.

Den neste generasjonen countryfestivalarrangører bør vite at det ikke bare er mulig å gjøre disse endringene – det har også stor kraft. Dere unngår ikke bare problemer eller krysser av i en «mangfoldsboks». Dere skaper gledelige arenaer der folk kan være seg selv under sommersolen eller festivallysene. Takknemligheten og lojaliteten dere får fra både artister og publikum, vil langt oppveie innsatsen. Til syvende og sist handler LGBTQ+-inkludering i countryarenaer om grunnleggende prinsipper som respekt, empati og vilje til å stå opp for det som er riktig. Og som enhver countrysang vil fortelle deg, handler alt om hjerte og fellesskap.

Tilhørighet oppstår ikke bare av seg selv på en festival. Tilhørighet bygges, ikke forutsettes. Med de praktiske tiltakene som er beskrevet ovenfor – og en ekte forpliktelse til å lære og forbedre dere hvert år – kan dere bygge en countryfestival der hver eneste person føler at de har funnet et sted de virkelig hører hjemme.

Viktigste punkter

• Inkluderende program: Book aktivt LGBTQ+-artister og allierte artister til countryfestivalprogrammet. Representasjon på scenen signaliserer til fans at alle er velkomne, og bidrar til å skape en trygg og feirende atmosfære.
• Mangfoldig crew og kultur: Ansett medarbeidere, crew og leverandører med ulik bakgrunn. En inkluderende arbeidsstyrke bak scenen, med LGBTQ+-personer i synlige roller, vil naturlig bidra til et mer imøtekommende miljø for publikum. Lær opp alle i kulturell kompetanse, inkluderende språk og hvordan festivalens verdier skal følges opp.
• Atferdsregler: Utvikle tydelige regler mot trakassering og diskriminering som dekker seksuell orientering, kjønnsidentitet og all respektfull atferd. Publiser dem bredt, på nett og på området, og håndhev dem strengt – gjør det kjent at hatefulle eller trakasserende handlinger fører til bortvisning.
• Kjønnsnøytrale fasiliteter: Tilby kjønnsnøytrale toaletter og fasiliteter slik at transpersoner og ikke-binære publikummere føler seg trygge og komfortable. Merk toaletter for alle kjønn tydelig, og sørg for at det finnes nok av dem. Vurder også andre inkluderende tiltak, som kjønnsnøytrale skifteområder og tilgjengelige, private rom for dem som trenger det.
• Trygge rapporteringskanaler: Opprett enkle måter for publikum å rapportere problemer på, for eksempel SMS-linjer, hjelp i informasjonsboden eller sikkerhetsteam som beveger seg rundt. Svar raskt på alle rapporter, og fortell publikum at støtte er tilgjengelig døgnet rundt. Et synlig rapporteringssystem viser at dere tar gjestenes sikkerhet på alvor.
• Opplæring av medarbeidere i respekt: Lær opp sikkerhetsvakter, frivillige og medarbeidere i å bruke riktige pronomen, valgte navn og respektfullt språk overfor alle. Sørg for at de vet at de ikke skal anta noens kjønn, og at de håndterer sensitive situasjoner, som ID-kontroller eller konflikter, taktfullt. Godt opplærte medarbeidere kan forebygge mange problemer og få publikum til å føle seg genuint respektert.
• Synlig håndheving: Ikke håp i stillhet at alle oppfører seg – følg aktivt med på og håndhev inkluderingsreglene. Gi medarbeiderne myndighet til å gripe inn når de ser trakassering, og bortvise personer som bryter reglene ved behov. Gjør det kjent gjennom hele arrangementet at dere har nulltoleranse for hat. Når publikum ser at reglene håndheves bestemt, men rettferdig, bygger det tillit og trygghet.
• Kontinuerlig forpliktelse: LGBTQ+-inkludering er ikke en engangsoppgave som kan krysses av – det er en kontinuerlig forpliktelse. Hent inn tilbakemeldinger fra publikum og crew om hva dere gjorde bra, og hva som kan forbedres. Hold dere oppdatert på beste praksis fra andre festivaler og organisasjoner, og videreutvikle tilnærmingen hvert år. Autentisitet er avgjørende: Vis at dere oppriktig bryr dere om å gjøre en forskjell, så blir festivalfellesskapet sterkere og mer mangfoldig.