DnB: Junglist-massivets hardcore- og jungleæra
Drum & Bass spenner over tre tiår med rik musikkhistorie. Siden starten tidlig på 90-tallet har sjangeren stadig skiftet form og påvirket elektronisk musikk.
Drum & Bass er en sjanger som spenner over tre tiår med rik musikkhistorie. Siden starten tidlig på 90-tallet har sjangeren stadig skiftet form gjennom ulike musikalske epoker, og har nå etablert seg som en sjanger som påvirker elektronisk musikk på betydelige måter. For en sjanger med så rik historie er det bare rett og rimelig at vi forteller om utviklingen på den måten den fortjener; gjennom serien vår «Evolution of Drum & Bass» tar vi deg med på en reise fra begynnelsen og helt frem til dens plass i dagens elektroniske musikk.
For å sette i gang tar vi deg tilbake til tiden da sjangeren la grunnlaget sitt gjennom den tidlige breakbeat hardcore- og jungleæraen.
Når vi snakker om utviklingen av drum & bass, er det én vanlig referanse du nesten garantert vil støte på: Den ble merkelig nok omtalt som dansemusikkens b*stardbarn. Siden drum & bass oppsto i den engelske ravscenen tidlig på 90-tallet, har sjangeren utviklet seg og befestet seg som en av de mest energiske og innflytelsesrike sjangrene innen elektronisk musikk.
Den merkelige betegnelsen skyldtes at sjangerens undergrunnsscene aldri fikk respekten den fortjente, hovedsakelig fordi sjangre som grime, UK garage og dubstep dukket opp og feide drum & bass av banen med voldsom kraft. Men disse sjangrene kom i et utrolig tempo og forsvant like raskt, mens drum & bass, med sin solide undergrunnsinfrastruktur, stadig fortsatte å tilpasse seg og innlede nye musikalske epoker med en raffinert energi. Spol frem til 2021, og vi har en sjanger som har påvirket klubbkultur og elektronisk musikk over hele verden ved å holde fast ved sin egenart og, viktigst av alt, tempoet sitt.
Men for en så innflytelsesrik sjanger – hvor begynte det hele? Selv om det konkret startet tidlig på 90-tallet, begynte den mer uhåndgripelige utviklingen mot drum & bass’ fødsel på 70-tallet. I lang tid hentet drum & bass inspirasjon fra en rekke sjangre, og den største påvirkningen kom fra fødselen til den mest brukte samplingen i drum & bass og nå i moderne musikk: Amen Break. Amen Break oppsto etter utgivelsen av «Amen, Brother» av den amerikanske funk- og soulgruppen The Winstons. Låten inneholdt trommesoloen Amen Break, og etter hvert skulle denne trommesoloen endre fremtiden til Jungle/Drum & Bass og elektronisk musikk generelt.
The Winstons
Amen Break ble trommet på «Amen, Brother» av avdøde Gregory .C. Coleman, som var B-siden på The Winstons’ singel «Colour Him Father» fra 1970.
Mens A-siden vant en Grammy-pris samme år, gikk B-siden med Amen Break ubemerket hen i mer enn et tiår, helt til amerikanske hiphopartister begynte å bruke samplingen flittig i produksjonene sine. Påvirkningen fra Amen Break begynte sakte å spre seg til Storbritannia, der ravscenen var i full blomst – og det var da Breakbeat Hardcore oppsto.
Den tidligste bruken av Amen Break i Storbritannia kom fra Carl Cox med den banebrytende singelen «Let The Bass Kick».
Lange pianoruller, sprettende basslinjer, breakbeats og et frodig teppe av vokal definerte hardcore-lyden på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet. Breakbeat hardcore-scenen opplevde riktignok en jevn gjenoppblomstring på midten av 2000-tallet, men tidlig på 90-tallet begynte sjangeren sakte å fragmentere i flere undersjangre, som darkcore og happy hardcore. Det åpnet døren for mørkere stemninger og melodier i den britiske ravscenen.
Påvirkninger fra breakbeat hardcore-stilene ble hakket opp og limt sammen for å skape en akselerert, rullende og synkopert rytme. Da hardcore-scenen gikk fra sin euforiske musikkstil til mørkere og industrielle samples, med raskere og kraftigere bearbeidede trommeprogrammeringer, ble Jungle født. Lennie De-Ice’ ragga-inspirerte utgivelse «We Are I.E.» fra 1991 var den tidligste prototypen på Jungle-musikk, og la samtidig grunnlaget for sjangeren i årene som fulgte.
Etter utgivelsen av «We Are I.E.» begynte lydene å flyte over i hverandre, og artistene fant sine egne nisjer innen Jungle. Noen foretrakk mykere, ambiente og teksturerte melodier, mens andre gikk for mørkere og tyngre lyder som kunne skape maksimal sonisk effekt. Jungle-musikk ble også en uttrykksform for Londons gatevante og marginaliserte ungdom. De så Jungle som «Englands svar på hiphop», ved å slå sammen den jamaicanske reggaescenen med datidens 4-to-the-floor-basslinjer og viske ut rasemessige grenser gjennom å fremme samhold mellom mennesker fra ulike samfunnslag og bakgrunner.
Jungle begynte å øke tempoet på Londons klubber, og populariteten spredte seg gjennom klubbkulturen i Storbritannia. Det førte til en ytterligere revitalisering av lydbildet, og en ny bølge plateselskaper begynte å dukke opp fra sentrale, østlige og nordlige deler av London. Disse selskapene var Ibiza Records, 3rd Party Records, Kemet Records, Reinforced Records, Moving Shadow, V Recordings, Suburban Base og Good Looking Records. Artister som Foul Play, Omni Trio og 4hero fra Tom & Jerry omfavnet lyden og fortsatte å flytte grenser gjennom eksperimentering med raskere tempoer, dype og melankolske basslinjer og mer kompleks låtskriving. Disse selskapene begynte å gi ut musikk som ble løftet frem av navn som DJ Ron, DJ Hype, Mickey Finn, DJ Dextrous og Kenny Ken på klubber over hele England.
Det tok ikke lang tid før jungle eksploderte og nådde mainstream-popularitet ved å ta over nesten alle tilgjengelige radiobølger i Storbritannia. Låter som «Incredible» av M-Beat featuring General Levy og «Original Nuttah» av UK Apache og Shy FX nådde den britiske Top 40-listen.
Populariteten steg så kraftig at BBC Radio 1 ga Jungle en plattform gjennom det ukentlige programmet One In The Jungle.
Mens sjangeren blomstret på mainstream-listene, fortsatte undergrunnsscenen – som hadde lagt grunnlaget for lyden – å eksperimentere med mørkere, røffere og mer truende lydbilder, og begynte å teste dem ut i DJ-settene sine. Forvandlingen fortsatte, og produsentene beveget seg bort fra de ambiente og teksturerte lydbildene til en skarpere og mer raffinert lyd.
Til slutt ga de tunge basslinjene, sterkt synkoperte rytmene, samplene og lydbildene, sammen med bruken av Amen Break, opphav til drum & bass. Den første låten som eksplisitt ble merket som drum & bass, var «The Beginning» av The Invisible Man fra 1993.
Låten hadde alt: innebygde reloads, frodige vokalsamples, stram trommeprogrammering og hjemsøkende lydbilder.
Siden den gang har drum & bass utvidet stilregisteret sitt kraftig og favnet alt fra den ragga-inspirerte bad bwoy-stilen i jungle, via Ed Rush, Optical og Fierce’ intergalaktiske darkcore-angrep, til de mer spøkelsesaktige, jazzpåvirkede variantene som Omni Trio og LTJ Bukem løftet frem. Drum & Bass har nå fått en plass i dansemusikken som knapt kan måle seg med noen annen sjanger når det gjelder kreativt spillerom og overdådighet. Det er en sjanger som har blomstret i begge ender av dansemusikkens undergrunns- og kommersielle spekter, uten å gå på kompromiss med sin egenart. Som Fabio sier: «Den er ganske skitten, ganske freestyle, den har sine faser, men jeg liker det.»
Og siden vi snakker om sjangerens utvikling, har reisen så vidt begynt. Goldie, Metalheadz, RAM Records, V Recordings, Fabio & Grooverider, Liquid Drum & Bass, Neurofunk, Calibre, Dillinja – det er mye mer i vente. Følg med til vi bringer deg neste kapittel i utviklingen av drum & bass.
Du vil kanskje også like:
DnB: Birth of Neurofunk and Liquid Drum & Bass
