10 kulturelt innflytelsesrike hiphop-album gjennom tidene
Hiphop. Selve definisjonen på positiv endring – musikk som har løftet utallige underprivilegerte sjeler fra de minste gatene til de største suitene!
Hiphop. Selve definisjonen på positiv endring – og en musikkform som har løftet utallige underprivilegerte sjeler fra de minste gatene til de største suitene! Det er det det handler om!
Gjennom flere tiår har denne musikkformen, som stadig er i utvikling, vært de stemmeløses stemme og gjort store ting i jakten på likhet og et bedre menneskeverd. Her lister vi opp og snakker om 10 kulturelt innflytelsesrike hiphop-album som har satt sitt preg på verden slik den er i dag.
N.W.A. – Straight Outta Compton (1988)
N.W.A. besto av en gjeng rappere: Eazy-E, Ice Cube, MC Ren, rapperen og produsenten Dr. Dre, DJ Yella og det misfornøyde grunnleggermedlemmet Arabian Prince. ‘Straight Outta Compton’, den svært kritikerroste og innflytelsesrike debuten fra pionerene innen ‘Gangsta Rap’ – N.W.A. – var sannsynligvis den mest aggressive og konfronterende musikken som ikke var metal. Etter utgivelsen av albumets mest populære låt, ‘Fuck Tha Police’, fikk N.W.A. tilhengere over hele verden for sitt modige standpunkt mot rasistisk skjev politivold.
Samtidig fikk de et helvetes rykte hos det lokale politiet overalt hvor de turnerte, særlig i mer konservative politistater, og ble til og med arrestert under én bestemt turné. Siden den gang har de vært en inspirasjon for hele sjangeren og for hiphop- og raprelatert musikk, og spilt en viktig rolle for senere artister som 2Pac, Kendrick Lamar, Run The Jewels og andre bevisste hiphop-artister og rappere.
Dr. Dre – The Chronic (1992)
Mannen som sto bak den avslappede, men sprettende produksjonen som fikk alles subwoofere til å rumle, lot Dr. Dre på albumet ‘The Chronic’ fra 1992 begge sidene av talentet sitt komme til uttrykk – den karakteristiske produksjonen og rappingen. Foruten beatene og groovene som gjorde albumet legendarisk, og til en milepæl for West Coast-scenen, ble fremveksten til Death Row Records fremhevet av Dre og Snoop Dogg i tekstene deres. Samtidig fikk Dre’s tidligere bandkamerat Eazy-Es plateselskap Ruthless Records – som håndterte, eller snarere feilbehandlet, N.W.A.s drift og økonomi – gjennomgå.
Med alt dette som foregikk i bakgrunnen er ‘The Chronic’ fortsatt et av albumene som har formet L.A.s nåtid og fremtid. Dres vei ut av storbyen, og overgangen til den personen han er i dag, definerer akkurat hvor store ringvirkninger dette albumet skapte.
Snoop Dogg – Doggystyle (1993)
I 1992, med utgivelsen av ‘The Chronic’, fikk Dr. Dre vist frem sin stilige, unge protegé, Snoop Doggy Dogg, som alltid var sulten på flere rim etter bidragene sine på så elskede låter som ‘Nuthin’ but a ‘G’ Thang’ og ‘Fuck wit Dre Day (And Everybody’s Celebratin’)’. Snoop Dogg, et barn av 70-tallet, fylte debutalbumet med lyder fra funk, soul og psykedelia og skapte en skarp cocktail av virvlende lyder – ulikt alt som hadde kommet før.
Fraværet av spesifikke beefs eller diss-låter gir ‘Doggystyle’ en tidløs kvalitet, et ekte sonisk mesterverk og nok en fjær i hatten for Dr. Dre. Albumets mest populære låt må være ‘Gin and Juice’, med en flott rytmisk oppvisning fra Snoop Dogg og et vanvittig melodisk refreng.
Nas – Illmatic (1994)
På den tiden var ‘Illmatic’ av Nas, en sint, men fattet 20-åring fra Brooklyn i New York, utvilsomt et av de mest modent skrevne albumene som var kommet ut. ‘Illmatic’ er en ekte triumf, krydret med jazz-samples og sofistikert lyrikk, hjulpet frem av musikk fra banebrytende produsenter som DJ Premier, Large Professor, Pete Rock, Q-Tip og LES. Med ordene sine maler Nas et bilde av livet i storbyen som beveger seg fra frustrasjon til optimisme, og introduserer en ny fortelling om hvordan det er å vokse opp fra hånd til munn i en fattig del av byen, samtidig som man drømmer optimistisk om å slippe unna.
Albumet har blitt studert av akademikere og er en stor arv etter poeten, som fortsatt leverer fantastisk musikk på nyere utgivelser som ‘King’s Disease I, II’ og ‘Magic’.
The Notorious B.I.G. – Ready to Die (1994)
Så ekte som det kan bli, rett fra hestens munn: Christopher Wallace, også kjent som The Notorious B.I.G., gir alle et førstehåndsinnblikk i hvordan livet hans utspiller seg som hustler i New Yorks brutale gater. Biggie ga ut ‘Ready to Die’ gjennom Sean “Diddy” Combs’ nye plateselskap på den tiden, Bad Boy Records. Dette var da West Coast markerte seg med harde utgivelser som ‘The Chronic’ og ‘Doggystyle’, og ‘Ready to Die’ trakk oppmerksomheten tilbake til East Coast-scenen med B.I.G.s fantastiske vokallevering.
Ikke bare det: Tekstene hans tok utgangspunkt i egne erfaringer, forklarte motgangen hans, forholdet til en kriminell livsstil og den euforiske utskeielsen som fulgte med pengene rundt det hele. I tillegg til Biggies talent kom en liste over fantastiske produsenter som jobbet på albumet – Sean “Diddy” Combs, Easy Mo Bee, Bluez Brothers, DJ Premier og flere.
2Pac – All Eyez On Me (1996)
Etter at The Notorious B.I.G. slo gjennom over hele verden, klarte hans (for det meste) bror-fra-en-annen-mor, den fenomenalt talentfulle bevisste låtskriveren og rapperen Tupac Shakur, også kjent som 2Pac, å rette oppmerksomheten tilbake mot West Coast med ‘All Eyez On Me’, utgitt gjennom Deathrow Records i 1996. Dette fjerde albumet fra West Coasts posterboy innfridde forventningene både når det gjaldt produksjonskvalitet og lyrisk innhold, og nådde førsteplass på Billboard 200 – hans andre førsteplass etter ‘Me Against The World’ (1995).
Albumet fikk strålende kritikker og ble dessuten det første doble solo-studioalbumet i full lengde som ble utgitt for massemarkedet over hele verden. Blant de mange gjestene finner vi Snoop Dogg, Dr. Dre, Nate Dogg, The Dogg Pound, E-40, Redman, Method Man og flere, i tillegg til produsenter som DJ Quik, Johnny “J”, Dr. Dre, DJ Bobcat, Dat N*gga Daz, DeVante Swing og flere.
Jay-Z – Reasonable Doubt (1996)
En annen ekte stemme fra New Yorks hustlergater, nå en av verdens rikeste musikkpersonligheter både kunstnerisk og økonomisk, Jay-Z ga ut debutalbumet ‘Reasonable Doubt’, en av tidenes mest innflytelsesrike introduksjoner i rapverdenen. Med masse ekte prat, særlig i låter som ‘D’evils’, forklarer Jay-Z hvordan han prøver å leve mens han selger narkotika i New Yorks gater. ‘Reasonable Doubt’ nådde 23. plass på Billboard 200 og er Jay-Zs lavest plasserte album på listen, sannsynligvis fordi det var en ny lyd og ble lansert på et helt nytt plateselskap – hans eget Roc-A-Fella – som trengte litt tid på å feste seg i folks ører og musikalske bevissthet.
Men rent gull er det, med artister som The Notorious B.I.G., Mary J. Blige og andre, samt produsentene Ski, DJ Premier, Clark Kent, Dame Dash og flere. På mange måter banet ‘Reasonable Doubt’ vei for at Roc-A-Fella kunne bli et av de største dynastiene i hiphopbransjen. Og det er de fortsatt – de spytter stadig ut fantastisk musikk og artister av høy kvalitet.
Missy Elliott – Miss E… So Addictive (2001)
Med nyskapende, samarbeidende produksjon og låtskriving fra både Timbaland og Missy Elliott selv nådde albumet ‘Miss E… So Addictive’ fra 2001 andreplass på Billboard 200 og ble Missys tredje debut blant USAs ti beste. Det var et av de friskest klingende albumene ved årtusenskiftet, med eksotiske groover som tablasamples, i tillegg til soundtrack-aktige strykere og synther i albumets største låt, ‘Get Ur Freak On’. En annen bemerkelsesverdig låt er den fengende ‘One Minute Man’, med Ludacris.
Albumet beholdt også en slags tilgjengelig poplyd ved å bruke dancehall- og discoinfluenser i låter som ‘Old School Joint’ og ‘4 My People’, noe som gjorde mange av låtene DJ-vennlige og uunngåelig svært populære på klubber over hele verden. Fortjent nok ga ‘Miss E… So Addictive’ Missy Elliott to Grammy-priser – Best Rap Solo Performance for ‘Get Ur Freak On’ og Best Female Solo Rap Performance for ‘Scream a.k.a. Itchin’’.
Kendrick Lamar – DAMN. (2017)
Ekstremt særegen produksjon! Jeg mener, du kan kjenne igjen en Kendrick Lamar-låt på måfå på grunn av måten han smelter sammen en slags jazzinspirert instrumentering med det moderne hiphop-standarder krever, samtidig som han beholder et helt originalt sonisk særpreg. Og når du legger tekstene og leveringen hans oppå det, får du en fantastisk flyt fra en belest fornuftens stemme – utvilsomt en av de viktigste stemmene i rap og hiphop i dag.
Hans fjerde album, ‘DAMN.’, viste at berømmelsen han hadde opparbeidet seg frem til da hadde gjort ham mer introspektiv. Han gravde dypere i sitt eget hode og reflekterte over plassen sin i verden – som musikkpersonlighet, svart mann og amerikaner i 2017. Albumets største låter må være ‘HUMBLE.’, som ble en umiddelbar hit over hele verden og ble spilt på klubber, og selvfølgelig ‘DNA.’, som også er en banger med sitt avantgardistiske beatbytte.
Run The Jewels – RTJ4 (2020)
2020 var et katastrofalt år for menneskeheten, men ga oss et av tidenes beste politisk ladede og samtidsforankrede album – ‘RTJ4’ av Run The Jewels. Rapduoen består av rapperen Killer Mike fra Atlanta og rapperen og musikkprodusenten El-P fra New York. Særlig låten ‘Walking In The Snow’ skapte bølger på grunn av relevansen til det åpenlyse drapet på George Floyd utført av politiet, fanget opp av flere tilskuere som var redde for å gripe inn på grunn av bevæpnede politifolk. Låten forsøker å formidle hvordan fascismens og den økonomiske utnyttelsens maskineri fungerer. El-P er mer eksistensiell i versene sine og har et bredere verdensperspektiv, mens Killer Mike zoomer inn på et nærmere og mer personlig nivå.
Run The Jewels skrev og fullførte ‘RTJ4’ i 2019 og ga det ut 3. juni 2020, mens opptøyene og protestene eskalerte over hele USA og verden. Folk begynte å rive ned statuer og monumenter av historiske rasistiske ledere under opptøyene som fulgte. Enda mer overraskende er det at linjen «I Can’t Breathe» i Killer Mikes vers faktisk viser til tidligere tilfeller av politivold, som Eric Garner, som ble kvalt av politiet da de forsøkte å overmanne ham for en mindre forseelse som kunne gitt bot. Bortsett fra det tar hele albumet, fra start til slutt, opp politiske og sosiale spørsmål på både makro- og mikronivå.
Bortsett fra disse perlene, ja, vi vet at det finnes mer enn noen få album dere mener vi kan ha oversett eller utelatt. Gå ned til kommentarfeltet og fortell oss hvilket eller hvilke album dere mener burde vært med på listen. Hvem vet, kanskje det kommer en ’10 Culturally Impactful Hip-Hop Albums (#2)’!
