Det eldgamle karnevalet i Oruro i Bolivia

Bolivia ligger i Sør-Amerika og er et land med rike tradisjoner og en levende kultur. Landet var tidligere kjent som ‘Øvre Peru’, men fikk på 1800-tallet navnet sitt etter den venezuelanske frigjøringshelten Simón Bolívar, etter at det hadde vunnet uavhengighet fra de spanske koloniherrene. Her finnes mange attraksjoner, som ‘Salar de Uyuni’ – et enormt saltørkenområde, flåteturer på Amazonas-elven og fotturer gjennom Vergel Canyon i Toro Toro nasjonalpark.

På grunn av den spanske koloniseringen er Bolivia i stor grad fortsatt et romersk-katolsk land. Mange tradisjoner og skikker stammer fra koloniherrene. Lørdagen før askeonsdag begynner byen Oruro på en av landets største feiringer – ‘Carnaval de Oruro’.

 

Begynnelsen på ‘Carnaval de Oruro’

[youtube https://www.youtube.com/watch?v=09xC0i6wCCE&w=640&h=480]

Byen Oruro var i den spanske kolonitiden kjent som et sentrum for rik sølv-, bly- og gullgruvedrift. Gruvearbeiderne i området viser sin respekt til Virgen del Socavón – gruvesjaktenes jomfru, som æres under karnevalslørdagen. Med røtter i folklore og religion byr karnevalet på et mangfold av farger, dans og musikk. Opptogene viser en blanding av regionens gamle urfolkskultur og senere innførte spanske, romersk-katolske tradisjoner.

BBC News rapporterer at ‘Carnaval de Oruro’ har blitt arrangert siden 1400-tallet. Ifølge en urfolkslegende ble fire plager sendt av en djevel ved navn ‘Wari’ for å straffe uru-folket. De ble rammet av plagene helt til ‘Nusta’ dukket opp – en kvinnelig skikkelse som beseiret dem. ‘Nusta’ ble senere knyttet til ‘Virgen del Socavon’. Deretter kledde folk seg ut som djevler og danset i takknemlighet. Begivenheten kan tolkes som kristendommens inntog i området.

 

Et eldgammelt, tradisjonelt opptog

[youtube https://www.youtube.com/watch?v=CzGxYHuGIT0&w=853&h=480]

Bolivia har over tretti urfolkssamfunn, alle med egne opphav, trosforestillinger og ritualer. Den gamle byen Uru Uru, dagens Oruro, var et religiøst reisemål. Feiringen der uru-folket viste gudene sine respekt, ser ut til å være opphavet til karnevalet i Oruro. I de tidlige periodene brukte folk dyreskinn som masker i disse rituelle opptogene. Det var først og fremst menn som deltok.

Det moderne opptoget fylles av folkloristiske skikkelser, håndlagde kostymer, dekorerte motorvogner, flåter, marsjerende korps og dansenumre som forteller historier. Erkeengelen Michael, iført rustning og med skjold og sverd, leder opptoget ut i gatene, med de støyende, utkledde djevlene bak seg.

Djevelkostymene representerer de sju dødssyndene – stolthet, grådighet, begjær, misunnelse, fråtseri, vrede og latskap. Maskene folk bærer, er håndlagde og har gjerne et drage-, froske-, huggorm- eller oksehode. Andre skikkelser i opptoget er ‘China Supay’ – djevelkvinnen, ‘El Tío’ – onkelen, inkastammen, de spanske conquistadorene og mange flere.

I opptoget er ‘Danza de Los Diablos’, eller djeveldansen, en danseforestilling som forteller om kampen mellom det gode og det onde. Den har forblitt uendret siden kolonitiden. I denne forestillingen beseirer erkeengelen Michael ondskapens krefter.
Det finnes flere dansegrupper som opptrer under karnevalet i Oruro. De viser frem ulike sider ved livet i regionen før og etter frigjøringen. Tradisjonelle danser omfatter Morenada, Caporales, Tobas, Tinku, Llamerada, Kullawada, Suri Sikuri, Waka Waka og flere.

Du kan også lese: Europeiske karnevaler du bør kjenne til

 

Festligheter og mye mer!

[youtube https://www.youtube.com/watch?v=FUxMAhs2CHg&w=853&h=480]

Planleggingen og øvingen til det fem dager lange opptoget begynner allerede i november året før. Festlighetene starter om morgenen og fortsetter gjennom dagen til langt på natt. Den første dagen leder prester den lange prosesjonen. Etter dem følger ministranter som svinger røkelseskar på vei til kirken viet til gruvesjaktenes jomfru.

Området fylles av matboder, spill og butikker som selger håndlagde tekstiler, kunst, masker, klær, smykker og religiøse gjenstander. Deltakerne i opptoget er kledd i fargerike antrekk og store hodeplagg, mens korpsmusikerne spiller på trommer, fløyter, trompeter, orkestercymbaler og andre lokale og tradisjonelle instrumenter.

Publikumsdeltakelsen under de musikalske opptredenene er enorm når det er konserter! En dag er også viet festlige familiemåltider og offergaver til jomfruen. Husene pyntes og holdes i god stand til anledningen. En kjent rett som serveres her, er ‘Charquekan’. Den består av lammakjøtt servert på mais, sammen med kokte egg og poteter, en sterk saus kalt ‘llajua’ og ost.

Festlighetene avsluttes med ‘Dia del Auga’ – vannets dag. Dette er en ufarlig vannkrig som foregår i gatene, med vannballonger, vannpistoler og skum som sprøytes på deltakerne. Det sies at Oruro Carnival hvert år trekker opptil 400 000 mennesker.

UNESCO definerer muntlig og immateriell kulturarv som «summen av tradisjonsbaserte uttrykk skapt av et kulturelt fellesskap og uttrykt av en gruppe eller enkeltpersoner. Den anerkjennes som et uttrykk for et fellesskaps forventninger, i den grad den gjenspeiler fellesskapets kulturelle og sosiale identitet.» 18. mai 2001 erklærte UNESCO Oruro Carnival som et «mesterverk innen menneskehetens muntlige og immaterielle kulturarv».

 

Du kan også lese:

Alt du trenger å vite om Goa Carnival!

Verdens eldste karnevaler

Zundert Bloemencorso: Verdens største blomsteropptog

 

Forsidebilde via BBC.