Serpents of Pakhangba knytter mytologi og mystikk sammen på sitt nye album «Air and Fire»

Det eksperimentelle folk/metal-bandet Serpents of Pakhangba har sluppet sitt tretten låter lange konseptalbum «Air and Fire», formet av episke fortellinger, tradisjonelle instrumenter som Dotara, Erhu og Pena, samt dyktig strupesang, operavokal og stammesang.

Serpents of Pakhangba er skapt av komponist, produsent og multiinstrumentalist Vishal J. Singh – et prosjekt med røtter i asiatisk mystikk og sjamanistisk kunst, som har fått oppmerksomhet for sine teatralske avantgarde-metal-, neo-folk- og noise-rock-komposisjoner. Bandet har hentet navnet sitt fra Pakhangba, en urtidsguddom i form av en formskiftende drage fra Meitei-mytologien, æret av Vishals forfedre.

I en pressemelding heter det at «Air and Fire» «har som mål å skape opplevelser på et høyt, positivt nivå gjennom metals tyngre lydbilde, med et mål om større selvbevissthet, sjelelig forvandling og å finne fremtidens spor i gamle røtter».

Sammen med bandmedlemmene Vishal J. Singh, Hinoki, Akash, Tamara Kazziha, Mousumi Dutta og Varun Sood vekkes platen til live av flere lokale og internasjonale samarbeidspartnere, blant andre Victoria Villarreal, Chaoba Thiyam, Arghadeep Barua, Pratika, Manas Chowdhary, Fidel Dely Murillo, Tanushree Saha, Ambar Das, Nate Miller og Mallika Sundaramurthy. Låtene og sangene på albumet fremføres på gammel manipuri, meiteilon, engelsk, japansk og goalparia.

Albumet åpner med «Divine Tree», en bønn i spoken word-form som ber om styrke, visdom og velsignelser. Dette er den første av flere fortellende/meditative låter på albumet. Den høres også i «Ancient Forest», «Wings», «Air and Fire» med den tverrfaglige kunstneren Chaoba Thiyam på strengeinstrumentet Pena, og «Soul of the Word», som fremføres på japansk og kombinerer strupesang over lyden av rennende vann med plukking på Dotara og syntetiske trommer.

«Invocation of Pakhangba», som ikke må forveksles med «Invocation» (2021), slipper løs en storm av overtonesang mot raske doble basstrommer, saftige bassrykk og tunge strykerpartier. «Carnivorous» brøler frem med rapperen/metalvokalisten Pratika som spytter ut rasende rapvers, mens den trommedrevne folkemelodien «Forest Hymn» bæres av tekst på goalparia (en assamesisk dialekt via Arghadeep Baruah), dype ekko fra en didgeridoo spilt av Manas Chowdhary og et sublimt innslag av fiolin.

Deretter kommer «Fury», som slipper løs brølende vokalpartier, krasjende cymbaler og rabiate elektriske gitarer hakket opp med symfoniske metalmotiver. Den følges av «North of Koubru», som viser til Koubru-fjellkjeden i Manipur – et hellig sted for meiteiene. Med sine åtte minutter er den albumets lengste enkeltlåt og en fyldig lydlig representasjon av alt Serpents of Pakhangba er og har å by på, fra sjangerblandende lydbilde og historiefortelling til vokalbruk og instrumentering.

Den tidligere utgitte «Panthoibi», som fremføres på gammel manipuri/meiteilon og sier at «hver kvinne har en Panthoibi i seg, som våkner når hun forstår sin egen styrke og finner tilbake til sin enhet med det guddommelige», er også med på albumets låtliste. Deretter følger «A Wounded Leader’s Last Stand», med den imponerende sangeren og gitaristen Victoria Villarreal fra death metal-bandet Syrebris. Artisten leverer en plettfri vokalprestasjon over et virulent metalcore/alternativ metal-komp, krydret med growl, lynraske gitarer og rikelige mengder Pena.

«Soraren Chant», en sang eller bønn til Soraren – en himmelgud og vokter av øst i Meitei-mytologien – får multiinstrumentalisten Nate Miller til å tilføre toner fra Erhu, en tostrenget stående fele, over perkusjon med tapping og løftet, melodisk sang. Melodien utvikler seg gradvis til en mer fyrig progressiv metalballade.

På utgivelsesdagen skrev Serpents of Pakhangba på sosiale medier: «Dette albumet er viet til hver eneste stamme som kjemper for landet sitt, folket sitt, sin fødselsrett og sin eksistens, og for fred og kjærlighet. Fred og kjærlighet som kommer med morgendagens soloppgang. Verden følger kampen deres hver dag, men ingen tilbyr dere hjelp. Det er på tide å observere, lære og gjøre deres trekk.»

Da de gikk nærmere inn på konseptalbumet, skrev de: «Vi mottar velsignelser fra «Divine Tree», vi puster tungt under «Invocation of Pakhangba» sammen med åndene fra «Ancient Forest». En aldri hvilende vilje til å kjempe mot det industrielle «Carnivorous», vi vokser våre «Wings» med kampferdighetene våre mens vi synger «Forest Hymn». Når vi ser folket vårt dø nådeløst, rasler «Fury» i oss med voldsom kraft, men vi trener oss fredelig enda en gang mens vi står vendt mot «North of Koubru». «Soul of the Word» skal ikke gå til spille når «Air and Fire» møtes. Vi er barn av Ima «Panthoibi», og vi aksepterer ikke nederlag. Selv om det kanskje er «A Wounded Leader’s Last Stand», skal «Soraren Chant» sammen lede oss gjennom himmelen og lyset.»

Finn Serpents of Pakhangba på: Bandcamp | Spotify | Instagram

Følg med på TFword på: Instagram | Facebook | X

Du vil kanskje også like:

Sutej Singh deler den nye singelen «Kaadambari»

På jakt etter Suggahunnys turtallsdroppende auto-rickshaw-fest

TFword Monthly Spotlight: Ny musikk fra Apocryphal, Ankit Dayal, Punya og flere