Richie Brains – bassmusikkens supergruppe som bare skjer én gang i livet

Vi ser tilbake på et avgjørende øyeblikk i bassmusikkens historie, da sju av scenens mest nyskapende navn samlet seg til et banebrytende album på dBridge’s Exit Records.

Våren 2016 begynte noe uvanlig å dukke opp over hele bassmusikklandskapet – noe som skulle endre måten vi ser denne lyden på i 2025. dBridge, visjonæren bak Exit Records og tidligere medlem av Bad Company UK, satte i gang en av elektronisk musikkens mest gåtefulle promokampanjer.

Opptakten til et historisk samarbeid

Med et arsenal av klistremerker med en merkelig figur med alienhode og den kryptiske teksten limte han dem systematisk opp på alle tenkelige overflater. Han dukket opp overalt: på klubber, i platebutikker og sammen med venner – alltid med et kryptisk bilde av en skyggefigur ledsaget av ordene «Who Is Richie Brains?». I mai 2016 hadde forventningene nådd kokepunktet.

De kryptiske innleggene i sosiale medier, de mystiske låtforhåndsvisningene og den globale klistremerkekampanjen hadde skapt en nysgjerrighet man ikke hadde sett i bassmusikken på nærmere et tiår. Teoriene florerte på forum og i sosiale medier. Var det et kollektiv fra Manchester? En supergruppe fra London? Og siden alle låtene etter hvert dukket opp på Alix Perez’ liste over låter i tung rotasjon, kanskje det bare var et soloprosjekt? Spørsmålene var mange, svarene i praksis ingen.

Da dBridge endelig sto bak den store avsløringen på Phonox i London, viste det seg at prosjektet ikke bare var én person, men en sjuhodet supergruppe – et gigantisk samarbeid i en skala drum & bass ikke hadde sett på nærmere et tiår – bestående av sju av bassmusikkens mest nyskapende hoder: Alix Perez, Chimpo, Fixate, Fracture, Om Unit, Sam Binga og Stray.

I ekte Exit Records-ånd legemliggjorde prosjektet plateselskapets mantra om å holde seg «True To The Craft». Besetningen var mildt sagt imponerende:

• Alix Perez, DnB-smakeren og tekniske trollmannen.
• Chimpo, som bidro med sitt lekne, skakke og grime-infiserte kaos.
• Sam Binga og Fixate, arkitektene bak halftime-svingen.
• Fracture, kongen av intrikate, sylskarpe beats.
• Om Unit, mesteren av dype utforskninger og kosmiske teksturer.
• Stray (den gang en del av Ivy Lab), hvis meditative, men rampete uttrykk bandt galskapen sammen.

Bare logistikken virket umulig. Å koordinere timeplaner, kreative visjoner og produksjonsteknikker på tvers av tre ulike studioer over en periode som strakte seg over to år. Resultatet ble «Who Is Richie Brains?»-plata – et sjangerbrytende utstillingsstykke med røtter i drum & bass, men som stadig skifter form og henter impulser fra footwork, grime, hiphop, jungle og halftime. Det føltes som et kjærlighetsbrev til basskulturen selv.

Lyden av Richie Brains – låt for låt

LP-en åpner overraskende rolig med «Game Shades» og «Sk8 M8», to mørke, svevende skisser som føles mer som stemningsskapere enn fullblods låter. De bygger opp spenningen før gulvet forsvinner under deg og alvoret setter inn.

Det alvoret kommer med «Bring Dat Back» (feat. Killa P), et halftime-våpen dryppende av grime-selvtillit. Det er ikke overraskende at den ble en fast bestanddel av DJ-sett – den skrev nærmest oppskriften på hvordan man tilfører hiphop-attitude til drum & bass. Deretter kommer «The Nine Two Three», en hypnotisk kollisjon mellom jungle og techno. Det lekne, men hardtslående uttrykket skulle bli en blåkopi for den hybride, breakbeat-tunge klubblyden som har eksplodert de siste årene.

«The Blips» trekker seg tilbake til et mørkt, science fiction-preget landskap før intensiteten skrus opp med «Buss It», en G-funk-infusert bass-storm, og «Splatta» med MC Fox, en grime-drevet låt som fremhever den viktige kjemien mellom MC-er og produsenter. Den seks minutter lange odysséen «B Boy 900000» beveger seg gjennom hiphop, breakbeat og rå eksperimentering, mens «Heartbreaker» introduserer emosjonelt syntharbeid og raskere rytmer. «Likkle Som» nikker til Alix Perez’ Shades-prosjekt med Eprom, og vipper mellom tyngden i halftime og smidige grooves.

«Dem A Talk Bout» (feat. Trigga) lener seg inn i en gateklok crossover mellom dancehall, grime og DnB, med leken råskap, mens «Voyage» og «Tantrum» dykker inn i fullstendig jungle-techno-kaos – anspent, forvrengt og ustoppelig. Til slutt avsluttes albumet med «Respeck Due» (feat. Rider Shafique), der dubwise-poetikken gir en ettertenksom og emosjonell finale underbygget av tung basskraft. En passende avskjed som hedrer kulturen samtidig som den flytter grensene.

Hvorfor Richie Brains betydde noe

Richie Brains-prosjektet kom på et avgjørende tidspunkt, da drum & bass lette etter nye retninger utenfor tradisjonelle, industrielle 4-to-the-floor-formater. Albumutgivelsen sammenfalt med en scene som i stadig større grad var mottakelig for futuristisk eksperimentering, og timingen viste seg perfekt for å sette fart på bredere endringer i bassmusikkulturen

Før Richie Brains var halftime en nisje. Etter albumet ble halftime en seriøs arena for eksperimentering, og påvirket plateselskaper som 1985 Music, Critical og Astrophonica, samt crew som Ivy Lab. Måten grime-MC-er ble vevd inn i futuristiske bassproduksjoner på, redefinerte også forholdet mellom MC og DJ og banet vei for dagens hybride klubbsett.

Samarbeidsmetoden prosjektet utviklet, viste at etablerte artister med tydelige, egne lyduttrykk kunne smelte sammen til en helhetlig kreativ enhet. Det beviste at supergruppedynamikk ikke var forbeholdt rock eller hiphop; elektronisk musikk kunne romme tilsvarende samarbeidambisjoner uten å gi avkall på kunstnerisk integritet.

Arven etter Richie Brains

Noe av prosjektets varige mystikk skyldes at det var et engangstilfelle. I motsetning til typiske supergrupper, som gir ut flere album eller turnerer omfattende, forble Richie Brains et vakkert øyeblikk frosset i tid – en samling av talenter som bare skjer én gang i livet, og som kanskje aldri kan gjentas.

Spørsmålet om disse sju artistene kunne gjenskape magien, eller om originalens kraft ville blitt svekket av en gjentakelse, forblir forlokkende ubesvart. Kanskje ligger prosjektets største prestasjon nettopp i denne tilbakeholdenheten; ved å forbli én enkelt, perfekt erklæring unngikk «Who Is Richie Brains» fallgruvene som ofte rammer vellykkede samarbeid når kommersielt press krever oppfølgere.

I en tid der bassmusikken fortsetter å utvikle seg i rasende fart, står Richie Brains-albumet både som et historisk dokument og en pågående innflytelse – en påminnelse om at de mest dyptgripende kunstneriske uttrykkene noen ganger oppstår gjennom de mest uventede samarbeidene. At albumet fortsatt er relevant nærmere et tiår senere, tyder på at den sjangerbrytende tilnærmingen ikke bare var nyskapende for sin tid, men profetisk for bassmusikkens videre retning.

Kommer Richie Brains tilbake? Sannsynligvis ikke. Men kanskje er det nettopp poenget. Den seismiske kraften ligger i at prosjektet var unikt, og i det vedvarende håpet om at lynet kan slå ned igjen.

For flere perspektiver på elektronisk musikk, følg med på TFword på Instagram | Facebook | X

Du vil kanskje også like:

DNB Evolution: Modern-Day Drum & Bass

London Elektricity on His Fast Soul Journey and Crafting Breathtaking Drum & Bass

The Eurodance Comeback We Didn’t See Coming