Verdens første levende roboter kan nå formere seg
Forskere har oppdaget Xenebots, verdens første levende roboter. Nå har de AI-designede robotene formert seg biologisk – lovende for regenerativ medisin.
En gruppe forskere fra University of Vermont, Tufts University og Wyss Institute for Biologically Inspired Engineering ved Harvard University kunngjorde i 2020 oppdagelsen av verdens første levende robot, kalt Xenebots. Nå, ett år senere, har disse AI-designede robotene formert seg biologisk – «lovende for regenerativ medisin» ifølge forskerne.
Hva er Xenebots – de første levende robotene i verden?
Xenebots er laget av stamceller fra den afrikanske klofrosken (Xenopus laevis), som de har fått navnet sitt fra. Forskerne hentet ut cellene fra froskeembryoet og utviklet dem til en enkel, programmerbar organisme i en petriskål. «Cellene er ikke genmodifisert i det hele tatt, men ganske enkelt satt sammen i ulike konfigurasjoner for å produsere xenobotene», sa en seniorforsker ved studien.
Selv om de kalles «roboter», ligner de ikke på den typiske roboten med «skinnende tannhjul eller robotarmer». «De er verken en tradisjonell robot eller en kjent dyreart. Det er en ny type artefakt: en levende, programmerbar organisme», bemerkte en av hovedforskerne, Joshua Bongard, i en pressemelding.
Disse robotene har en liten, hårlignende struktur kalt cilier, som hjelper dem med å bevege seg og samle andre celler på seg i sitt naturlige miljø. Det fikk forskerne til å lure på om de ville bruke den samme metoden for å samle celler når de ble introdusert for løse celler. Det viste seg at de gjør nettopp det!
Du vil kanskje også like: Forsker trener rotter til å spille Doom II og planlegger Twitch-strømming
Formering og avkom
Xenebotenes sfæriske form klarte ikke å samle ønsket mengde løse celler. Forskerne grep derfor inn for å endre formen ved hjelp av kunstig intelligens, som foreslo en C-form – litt som en Pac-man. «Vi ba superdatamaskinen finne ut hvordan formen på de opprinnelige foreldrene kunne justeres, og etter måneder med beregninger kom AI-en opp med noen merkelige design, blant annet ett som lignet på Pac-Man», sier Sam Kriegman, Ph.D., hovedforfatteren av den nye studien.
Xenebotenes formering er imidlertid ganske ulik froskers – eller ethvert annet dyrs eller enhver plantes, for den saks skyld. Disse robotene formerer seg gjennom «kinematisk selvreplikasjon». Medforfatter Josh Bongard forklarer prosessen slik: «Én [xenobot]forelder kan begynne en haug, og så kan en annen forelder tilfeldigvis skyve flere celler inn i haugen, og slik fortsetter det til avkommet blir dannet.»
Denne selvreplikasjonen hos xenobotene er en monumental bragd. Robotene kan utvikles til medisinsk utstyr, bidra til biologisk forskning og mye mer!
«Xenobots kan brukes til å rydde opp i radioaktivt avfall, samle mikroplast i havet, frakte medisiner inn i menneskekroppen eller til og med bevege seg inn i blodårene våre for å skrape bort plakk. Xenobotene kan overleve i vannholdige miljøer uten ekstra næring i flere dager eller uker – noe som gjør dem egnet til intern legemiddellevering», rapporterer CNN da de først ble oppdaget i 2020.
Du vil kanskje også like: Coors skal kjøre ølreklamen sin i drømmene dine
Hovedbilde via Wyss Institute.
