5 maliske artister som populariserte vestafrikansk musikk

Afrika er et kontinent fullt av underverker. Hvis det finnes et annet kontinent som kulturelt kan sammenlignes med Asia, er det Afrika. Det finnes over 40 land i Afrika, med ulike språk, kulturer og tradisjoner, noe som gjør det til verdens nest mest mangfoldige kontinent, vil mange hevde.

Afrikas rike kultur rommer en overflod av storslått musikk som har vært et kjennetegn i århundrer. Røttene til afrikansk musikk kan spores tilbake til Ibn Battuta, den store marokkanske oppdageren og lærde som skrev en av historiens viktigste reiseskildringer, Ri?lah.

Alle Afrikas fem regioner har bidratt til kontinentets omfattende musikkhistorie. Likevel troner Vest-Afrika øverst som hjemstedet for det ypperste innen afrikansk musikk – særlig Mali, som har gått i front for å bringe landets århundregamle musikalske tradisjoner inn i samtiden.

Her presenterer vi fem maliske musikere som har inspirert millioner og samarbeidet med noen av klodens største artister, samtidig som de har gjort afrikansk musikk rikere enn noen gang.

ALI FARKA TOURÉ

Ali Farka Touré, som ofte regnes som pioneren innen moderne vestafrikansk musikk, ble født i den historiske maliske byen Timbuktu. Ved å blande tradisjonelle maliske instrumenter som Jeliya, Ngoni og Kora med jazz og blues skapte han Tishoumaren, eller African Desert Blues – en musikksjanger som nå brukes i Sahara-regionen i Nord- og Vest-Afrika.

Han var også blant de første afrikanske musikerne som oppnådde internasjonal anerkjennelse, og sto i front for «World Music»-bevegelsen på slutten av 1970- og 1980-tallet.

For sitt bidrag til afrikansk musikk ble han rangert som nummer 76 på Rolling Stones liste over «The 100 Greatest Guitarists of All Time». Touré døde i 2006, og albumet hans «Savane» ble utgitt posthumt av World Circuit Records. Det ble også nominert til en Grammy Award i kategorien «Best Contemporary World Music Album». Etter hans bortgang innstilte statlige radiostasjoner i Mali sine vanlige programmer for å spille musikken hans.

«Bèrèbèrè», en låt av Idrissa Soumaoro med Ali Farka Touré, ble brukt i Marvels Black Panther i 2018.

[youtube https://www.youtube.com/watch?v=OYCJtpHopc8]

BASSEKOU KOUYATE

Når blueslegenden Claire Fredericks Jr., bedre kjent som Taj Mahal, bruker ordet «geni» om en artist, må det være snakk om en helt spesiell person. Det var slik den Bamako-baserte Bassekou Kouyate ble omtalt. Han er en sann mester på det maliske instrumentet Ngoni – virtuos, innovatør eller legende er ordene man bruker når man snakker om musikken hans.

I tillegg til sitt bidrag på Ali Farka Tourés posthume album «Savane» arbeidet han med Taj Mahal på prosjektet «Kulanjan». Han har delt scene med artister som Paul McCartney, John Paul Jones og Bono, og vunnet flere BBC-priser for debutalbumet «Segu Blue». Det andre albumet, «I Speak Fula», ble nominert til en Grammy.

Han er godt kjent i Mali og andre deler av Afrika for låten «Jama Ko», som handlet om enhet og respekt da Mali sto på randen av krig.

[youtube https://www.youtube.com/watch?v=t2vQAmySTfw]

AMADOU & MARIAM

Amadou Bagayoko, født i Bamako og blind etter grå stær i tenårene, og Mariam Doumbia, også født i Bamako og blind etter meslinger som liten, møttes i 1975. Begge var elever og musikklærere ved Malis institutt for unge blinde. Da de møttes, ante de lite om at de skulle bli noen av den moderne afrikanske musikkens fremste ansikter.

Amadou & Mariam ble populære over hele Vest-Afrika på slutten av 1990-tallet, noe som fikk dem til å flytte til Frankrike, der de signerte en eksklusiv avtale med Emarcy Records. I 2005 gikk «Dimanche à Bamako», samarbeidsprosjektet deres med den fransk-spanske sensasjonen Manu Chao, til gull i Europa og gjorde dem verdensberømte.

Siden har de gitt ut tre studioalbum med bidrag fra blant andre K’Naan, Keziah Jones, -M- og Damon Albarn, i tillegg til en rekke singler, og delt scene med giganter som U2, Coldplay, Alicia Keys, John Legend, Shakira og mange flere. De har også blitt festivalgjengangere etter jevnlige opptredener på festivaler som Coachella, Lollapalooza og Glastonbury.

De er kjent for låten «Sabali», som ble den mest spilte franske singelen i verden i 2009, og «Filaou Bessame», en låt skrevet for å sette søkelys på diskrimineringen av fulanifolket i Mali.

[youtube https://www.youtube.com/watch?v=NRtQmqqfdoc]

«Filaou Bessame» fikk også en eksotisk nytolkning fra den innflytelsesrike franske produsenten Cerrone.

[youtube https://www.youtube.com/watch?v=kYDSxgLbuEo]

ISSA BAGAYOGO

I likhet med Ali Farka Touré var Issa Bagayogo en helt for Malis befolkning. Issa kom fra Korin, en liten landsby kjent for smedkunst og fiske. Selv fant han interessen sin i Kamale n’Koni, en type lokal gitar, og brukte mesteparten av tiden på å spille instrumentet.

Som musiker var han allerede godt kjent i regionen for å synge og spille lokale låter før han i 1991 bestemte seg for å lage sin første kassett i Bamako. Den ble dårlig mottatt. I 1993 kom den andre kassetten, men heller ikke den gjorde det særlig bra.

Mislykkede utgivelser kastet ham ut i depresjon og avhengighet i over fem år. Viljen til å få livet på rett kjøl igjen fikk ham til å slutte med narkotika. Issa Bagayogo flyttet til Bamako sammen med moren sin, gikk tilbake i studio og skulle senere endre det afrikanske musikklandskapet for alltid.

[youtube https://www.youtube.com/watch?v=3u7hPUquyMs]

Han ga ut debutalbumet «Sya» på Six Degrees Records i 1999 – et album som samlet tradisjonelle lyder fra hjemlandet med rock, funk, elektronika og dub. «Sya» ble fulgt av «Timbuktu», et album som tok opp flere problemer i Mali, blant annet rasetoleranse, regional stolthet og narkotikamisbruk blant landets unge.

De påfølgende utgivelsene gjorde ham til en av de mest markante musikerne fra Afrika. På grunn av måten han blandet Malis folkloristiske lyder med elektroniske elementer på, fikk han tilnavnet «Techno Issa».

Issa Bagayogo led av en sykdom som han dessverre døde av i 2016. For sin kreative og medfølende musikk, som berørte mennesker over hele kloden, vil navnet hans alltid bli husket som et av Afrikas kjære musikalske sønner.

FATOUMATA DIAWARA

Moderne afrikansk musikk handler om å eksperimentere dristig med samtidige elementer, samtidig som man holder fast ved røttene. Den maliske skuespilleren, singer-songwriteren og gitaristen Fatoumata Diawara, født på Elfenbenskysten, forener disse to sidene på mesterlig vis.

Fatoumata Diawara, som gjerne kalles Malis popprinsesse og var den første maliske kvinnen som spilte elektrisk gitar, begynte å skrive musikk som brakte Malis Wassoulou-tradisjoner sammen med globale impulser.

Hun bruker den intense stemmen sin til å komponere musikk på bambara, Malis nasjonalspråk, og tekstene handler som regel om hjemlandet og det å være ung afrikansk kvinne. Hun har også arbeidet som sosial aktivist og aksjonert mot menneskehandel og salg av svarte migranter på libyske slavemarkeder gjennom låten «Djonya» («slaveri» på bambara).

[youtube https://www.youtube.com/watch?v=2_0BMw4_pw0]

På grunn av sin rike kulturarv fortsetter Mali å herjes av krig og konflikter den dag i dag, og maliske musikere gjør sitt beste for å ta opp disse problemene gjennom kunsten sin. Fatoumata Diawara følger samme spor og bygger musikken sin rundt migrasjon, gjensidig respekt, afrikanske kvinners kamp og den grusomme praksisen med kvinnelig omskjæring.

«Mali-ko (Peace/La Paix)» er en låt som uttrykker følelsene hennes rundt disse problemene. Her oppfordrer hun Malis befolkning til å stå samlet og sier: «Jeg måtte skrike ut med denne låten: ‘Våkn opp! Vi mister Mali! Vi mister kulturen vår, tradisjonene våre, opphavet vårt, røttene våre’.»

Etter en rekke opptredener verden over kom gjennombruddet hennes som artist i 2020, da hun samarbeidet med den engelske elektronika-duoen Disclosure på «Douha (Mali Mali)». Låten har teksten «Når du drar til hjemlandet mitt / finnes det enhet i hjemlandet mitt / finnes det harmoni og kjærlighet i hjemlandet mitt / finnes det brorskap i hjemlandet mitt.»

[youtube https://www.youtube.com/watch?v=qW8270sfsxM]

Det finnes mange hederlige omtaler, som Salif Keita, Habib Koité og Mamadou Diabaté. Vi kunne fortsatt i det uendelige om lidenskapen vår for malisk og afrikansk musikk generelt, men vi håper du har likt å dykke ned i Malis fargerike kulturarv like mye som vi gjorde.