Truthlive går dypere inn i en lyd bygget på motstand og engasjement

Vi snakket med DJ-en, produsenten og skribenten fra San Francisco om hans nyeste singel, hvordan han vever meningsfulle samfunnsbudskap inn i musikken, tiden som fellesskapsbygger og mye mer.

Under geopolitikkens og maktkampenes skuespill er det ofte vanlige mennesker som blir stående midt i disse sjakkspillene med så mye på spill. Viktige faktorer som rettferdighet, frihet, fred og kollektivt velvære skyves ofte ut i margen. Det er i dette større klimaet at Truthlives nyeste singel, ‘Resist’, finner sin kraft og betydning.

Evan Phillips, den kreative kraften bak aliaset Truthlive, forstår at musikk aldri har vært løsrevet fra realitetene som former verden rundt den. «Mange artister liker ikke å snakke om det, men kunst og musikk er grunnleggende politiske, særlig danse- og elektronisk musikk, som ble født ut av undertrykkelse og formet av motkultur», sier han. Det er en holdning som ligger i hjertet av ‘Resist’ – en låt som fungerer som en erklæring om hvilken rolle musikken kan spille i usikre tider.

Lydmessig befinner ‘Resist’ seg mellom den mørkere, hardere EDM-drivkraften, med en blanding av kontant synkopering og rytmisk kompleksitet som nikker til både undergrunnsgulv og fremtidsrettet beatkultur. Ideen bak ‘Resist’ kan bety mange ting, og for Truthlive handler den om å bevare gleden, lage kunst, knytte bånd til fellesskapet og møtes på dansegulvet, forent av musikken.

Det siste året har Truthlive nektet å la seg begrense stilistisk, og beveget seg uanstrengt fra lagerlokalenes intensitet til mykere, mer nyanserte grooves. Denne allsidigheten går rett inn i tankegodset bak ‘Resist’, en låt som føles som kulminasjonen av de mange retningene han har utforsket, samtidig som den forsterker de dypere ideene som lenge har formet arbeidet hans. Ved siden av arbeidet som DJ og produsent har Truthlive også opparbeidet seg et rykte som en fellesskapsorientert skikkelse i det bredere elektroniske økosystemet – som plateselskapsleder, skribent og uavhengig mediestemme. Gjennom disse kanalene har han konsekvent løftet frem dialog, samarbeid og betydningen av å opprettholde uavhengige rom for både artister og publikum.

Etter leveringen av et så kraftfullt og tidsaktuelt budskap ville en kort gjennomgang av singelen ikke være nok, siden vi ønsket å gå dypere inn i ideene og erfaringene bak den. Fra inspirasjonen og nyansene som formet ‘Resist’, til realitetene ved å drive et plateselskap og navigere livet som uavhengig mediestemme, ville vi mye lenger ned i materien. Derfor ba vi Truthlive om tiden hans, og han takket høflig ja. Det var på tide med en prat.

TFword: ‘Resist’ føles som et vendepunkt mellom den mørkere klubbkraften i ‘Going Up’ og den groove-drevne varmen i ‘Surrender.’ Når innså du at denne låten fant sin egen vei?
TRUTHHLIVE: Låten ble konseptuelt bygget rundt vokalsamplet med robotstemmen som sier «resist». Med én gang hørte jeg 808-er, bass og elementer fra old-school electro. Den grunnleggende retningen var umiddelbart klar for meg. Senere i prosessen kom det inn mer moderne lyddesign.

TF: Hvordan oppsto ‘Resist’ først? Ble den utløst av en spesifikk idé, et rytmisk eksperiment eller en følelsesmessig reaksjon på tiden vi lever i?
TRUTHLIVE: Ja, som jeg nettopp sa, kom jeg over samplet, og det var en av de øyeblikkene der alt ble klart med én gang – i hvert fall lydmessig. Jeg tror jeg ble trukket mot vokalsamplet tematisk på grunn av alt som skjer, og på grunn av min generelle deltakelse i hverdagen som menneske mer enn som artist. Ideen om motstand er alltid til stede som en nødvendig reaksjon på forholdene vi lever under.

TF: Hvor lenge var låten under arbeid, fra den første demoen til den ferdige masteren? Utviklet den seg mye over tid, eller kom den ferdig formet?
TRUTHLIVE: Den ble faktisk liggende en stund. Definitivt noen måneder. Kjernen i den ble laget raskt, og den opprinnelige demoen ligner veldig på den endelige versjonen. Opprinnelig ville jeg bygge arrangementet rundt DJ-scratching. Jeg rakk aldri å få spilt inn kuttene og ga opp den ideen. Jeg skulle gjerne ha ferdigstilt og sluppet låten tidligere, med tanke på tiden vi lever i, men bedre sent enn aldri. Den er fortsatt ganske relevant.

TF: Den hakkete beaten og synkoperingen skiller seg umiddelbart ut. Utforsket du bevisst et nytt rytmisk terreng, eller oppsto retningen intuitivt i studioet?
TRUTHLIVE: Jeg vokste opp i en tid og på et sted der Hip Hop, Freestyle, Miami Bass, Old School Electro og Electronica påvirket meg. Jeg visste at jeg ville ha en stor, buldrende 808-backbeat som hoveddrivkraft. 808-er føles som regel bedre når de er synkoperte, men også spredt utover, og det legger naturlig til rette for å bruke flere rytmiske variasjoner i mellomrommene for å skape en groove sammen. Jeg har hatt perioder i utviklingen min der jeg aldri brukte rette rytmer, ikke i det hele tatt, og andre perioder der alt gikk i fire på gulvet. Nå heller jeg mot fire slag, og produserer for det meste House i øktene mine, men det er ikke noe kreativt avvik for meg å gå dypere rytmisk. Det handler bare om hva som passer stemningen.

TF: Det er en sterk følelse av fremdrift i låten uten at den melodiske klarheten ofres. Hvordan finner du balansen mellom rytmisk kompleksitet og tilgjengelighet?
TRUTHLIVE: Faen, jeg vet ikke. Jeg har aldri tenkt på det på den måten. Jeg antar at prosessen min kanskje naturlig gir det resultatet. Vanligvis lager jeg én loop, uten et ferdig utbygd arrangement, og fyller den så mye som mulig med så mye som mulig på én gang, helt til jeg føler at det blir for travelt. Så strippet jeg den ned og arrangerer derfra. Ofte er mindre mer, og den opprinnelige loopen min har mange ting som kan brukes, men også unødvendige lag. Jeg finner den riktige kombinasjonen av hovedloopene å sekvensere, og så har jeg de andre verktøyene igjen å leke med, hente inn og ta ut.

TF: Du har vært tydelig på ideen om at dansemusikk er grunnleggende politisk. Hva fikk deg til å gjøre dette budskapet mer eksplisitt med Resist?
TRUTHLIVE: Jeg kan ikke si at jeg bevisst jobbet ut fra at jeg måtte lage en politisk låt. Jeg er svært engasjert i verden sosiopolitisk. Det bare skjedde at jeg hørte vokalsamplet «resist», og at det passet inn. På samme måte som musikk er grunnleggende politisk, er også jeg det.

TF: Når du snakker om motstand gjennom glede og fellesskap på dansegulvet, hvordan ser det ut i praksis for deg?
THRUTHLIVE: Det kan se ut på mange måter. Det kan praktiseres alene hjemme, men det er noe spesielt med energien på et dansegulv med venner og fremmede. Ikke for å bli altfor woo-woo, men vi er faktisk frekvensvesener. Faen, alt er frekvens, helt bokstavelig. Å møtes for å gå seg vill i og bli oppslukt av musikken er mer enn politisk, det er spirituelt. Den stemningen forsterkes av fellesskapet, eller den kan i hvert fall gjøre det. Harmoni gjelder folkemengder og energien deres, ikke bare tonene som spilles.

TF: Bekymrer du deg noen gang for å fremmedgjøre lyttere ved å være tydelig på politiske temaer, eller ser du det som et nødvendig ansvar for artisten?
TRUTHLIVE: Nei. Ikke det minste. Hvis noen føler seg fremmedgjort av det, tror jeg det sier mer om dem enn om meg eller kunstens rolle. Jeg vil oppfordre alle som føler det slik, til å se innover og ærlig undersøke hva det egentlig handler om for deres egen del. Jeg mener at vi alle har et ansvar som mennesker, utover det kunstneriske, for å forsøke å etterlate denne verden i bedre stand enn vi fant den, og den innsatsen og intensjonen kan ta mange former. Det finnes ingen løsning som passer alle. Noen former er mer åpenbare, andre mer subtile. Vi lever alle forskjellige liv og får selv velge hva som føles riktig og verdifullt. Men for å forenkle svaret mitt: Alle som tjener penger på kunst og musikk, særlig kunst og musikk skapt av svarte, brune, skeive, marginaliserte og undertrykte mennesker, har absolutt et ansvar for å beskytte menneskene som har gitt dem denne veien. Det er svært egoistisk og feigt å la være, særlig i så ladede og farlige tider som disse.

TF: Historisk sett har elektronisk musikk blitt formet av motkultur og marginaliserte fellesskap. Hvordan ser du ditt eget arbeid i sammenheng med denne arven?
TRUTHLIVE: Gjennom sosialt, musikalsk og aktivistisk arbeid har jeg vært gjest i så mange forskjellige fellesskap opp gjennom årene, og i noen har jeg blitt en velkommen gjest eller til og med et slags adoptert medlem. Jeg er ikke perfekt, og jeg har skylapper som alle andre, men jeg føler at jeg kan bevege meg gjennom ulike rom på en måte som føles autentisk for meg selv, samtidig som jeg respekterer de nyanserte kulturene jeg er omgitt av. Jeg har fortsatt mye å lære, men jeg er komfortabel med å navigere i mange miljøer. Når det er sagt, erkjenner jeg også at jeg bærer på mye privilegium og mange fordeler. Toleransen som vises meg, og den polstrede sikkerhetsboblen samfunnet gir meg, forankret i patriarkalske og hvite supremasistiske systemer, gir meg muligheter andre kanskje ikke har.

Jeg kan snakke modigere og friere uten den samme risikoen, noe som betyr at jeg bør være villig til å presse meg frem til, og noen ganger forbi, disse risikogrensene. Verden og dens urettferdighet har gjort det mulig for mennesker som meg, på et overfladisk demografisk nivå, å ha stemmer som er uforholdsmessig godt representert, og jeg vil bruke den muligheten til å gjøre det som ikke bare er bra for meg, men også for andre. Jeg er dypt takknemlig for livet mitt og erfaringene mine, og jeg mener at vi alle fortjener mulighetene jeg har fått. Jeg er ikke sikker på om det svarer direkte på spørsmålet ditt, men til syvende og sist er jeg her for å spille min rolle i å beskytte og løfte frem motkultur og marginaliserte fellesskap.

TF: Du har sagt at prosessen din drives av følelse snarere enn sjangerforventninger. I en scene som ofte belønner konsistens, hvordan beholder du troen på å avvise stilistisk begrensning?
TRUTHLIVE: Det har jeg blitt spurt mye om i det siste. Selvtilliten min er ikke høy når det gjelder hvorvidt jeg bruker den klokeste strategien for å bygge et publikum, men jeg har stor tro på evnen min til å lage mye god musikk og, gjennom kvaliteten på den, finne et publikum som forstår den og forstår meg. Til syvende og sist vil jeg ikke kjede meg eller føle meg fanget eller begrenset. En stor del av det å skape handler også om personlig mental helse og velvære. Jeg har tro på meg selv som meg selv, og på sannheten om at de fleste lyttere har dynamisk smak. Det er distribusjonsmekanismene som er smale, ikke jeg og ikke de. Nå må vi bare finne hverandre innenfor dette forbanna fengselet.

TF: Du fikk først gjennomslag som medgrunnlegger av Interdependent Media. Hvordan formet det å bygge denne plattformen deg som både artist og fellesskapsbygger?
TRUTHLIVE: Wow. Ja. Vel, hele svaret mitt ville vært et helt intervju i seg selv. Kortversjonen er at jeg tok K–12, college, videreutdanning og masterklasser i musikkbransjen som helhet gjennom alt jeg ble eksponert for med iM. Jeg gjorde noen enorme feil, og vi hadde noen store seire. Jeg lærte mer av feilene. Det viktigste jeg lærte, henger sammen med det forrige spørsmålet. Jeg vil ikke tilpasse meg i noen grad som gjør meg ulykkelig som person eller artist. Kompromiss, ja. Fullstendig begrensning, nei. Det har jeg gjort før. Det gikk bra, men fungerte ikke, hvis det gir mening. Når det gjelder å bygge fellesskap, er det en ære å ha ansvar for grupper av mennesker, og ære kommer med ansvar. Jeg lar det bli med det, av hensyn til kortheten. Men godt spørsmål. Jeg kunne skrevet et essay om det.

TF: Påvirker det å drive et plateselskap hvordan du går frem med egne utgivelser, enten kreativt eller strategisk?
TRUTHLIVE: Jeg lærte mye av å drive et plateselskap. Enda mer lærte jeg av menneskene som jobbet operativt sammen med meg, og som egentlig drev plateselskapet – særlig vennen min og mentoren min Ian ID Davis. Det påvirker både kreativiteten og strategien. Men akkurat nå er strategien min kreativiteten. For øyeblikket følger jeg ikke alle de beste metodene for å markedsføre og promotere musikk. Jeg fokuserer på å bygge katalog gjennom kvalitetskontroll og bredde. Det er mye jeg vet ville hjulpet, men som ennå ikke er satt ut i livet. Det er mye å ta på seg alene eller sammen med svært små uavhengige plateselskappartnere. Jeg jobber mot å få mer hjelp. Det føles som om det er rett rundt hjørnet.

TF: Hva er visjonen din for plateselskapet fremover? Er det bestemte lyder eller stemmer du ønsker å løfte frem akkurat nå?
TRUTHLIVE: My Own Drum er bare et vanity-label for egne utgivelser akkurat nå. Det ligger ingen reell operativ innsats bak det. Jeg planlegger ikke å gi ut andre artister på selskapet, men jeg skal formalisere flere deler av det for å åpne muligheten for at det kan utvikle seg til et fullverdig plateselskap, slik Interdependent Media var.

TF: Signaliserer ‘Resist’ en bredere lydretning for det som kommer, eller er det nok et frittstående øyeblikk i katalogen din i utvikling?
TRUTHLIVE: Jeg hadde nok hatt det bedre om jeg visste det klare svaret på det spørsmålet. Akkurat nå er den bare det den er. Jeg vil gjerne fortsette å ha et jevnt innslag av bassdrevne låter med høyere energi, siden jeg vet at de mykere stemningene vil være representert som standard.

TF: I dette kulturelle øyeblikket vi befinner oss i, hva mener du elektronisk musikk trenger mer av, og hvordan planlegger du å bidra til det?
TRUTHLIVE: La meg begynne med det vi trenger mindre av. Mindre portvokting av dumme grunner som egentlig ikke beskytter håndverket. Mindre sneversynt programmering som oppmuntrer DJ-er til å ha sett som høres så like ut, og produsenter til å lage låter som sitter fast i formelbaserte regler. Mindre innflytelse og kontroll fra selskaper som driver megabegivenheter over arrangementer og bookinger. På den andre siden: mer risikovilje. Flere lokale og regionale arrangører som opererer uavhengig og i større skala i sine egne fellesskap. Mer åpenhet rundt sjangre og forventninger fra produsenter og DJ-er. La oss bare gjøre fete ting og respektere kulturen.

For flere intervjuer og oppdateringer om ny musikk, følg med på TFword via Instagram | Facebook | X

Du vil kanskje også like:

De heteste dance-låtene fra februar 2026: CamelPhat, HEXXA, Whisnu Santika og flere

Rave med nytt uttrykk og punk-DNA: Inne i STVWs soniske opprør

Innellea spør: «Hva har jeg lov til å gjøre som artist?»