Drum ‘n’ Bass-, dubstep- og bassmusikkfestivaler

Innledning

Drum ‘n’ Bass-, dubstep- og bassmusikkfestivaler har utviklet seg fra undergrunnssamlinger rundt lydanlegg til globale arrangementer som trekker titusenvis av fans. Med røtter i jamaicansk sound system-kultur og den britiske rave-scenen bygges disse festivalene rundt ett hovedelement: bassens fysiske kraft. Fra små helgefestivaler for 500 personer til massive produksjoner med over 30 000 deltakere finnes bassmusikkfestivaler i alle størrelser og på alle typer steder. Fellesnevneren er oppslukende lavfrekvent lyd, energiske opptredener og et lidenskapelig miljø som forventer intense drops og dans uten stopp.

Å produsere en vellykket bassfestival krever særskilte vurderinger. Ekstreme lydnivåer, raske beats (drum & bass-låter ligger ofte på 160–174 BPM), dunkle atmosfærer med markante visuelle uttrykk og sterke tradisjoner i miljøet (som MC-er som rimer over drum & bass-sett) påvirker alt fra planlegging til gjennomføring. Verdens største drum & bass-festival, Let It Roll i Tsjekkia, trekker nå titusenvis av mennesker til flere scener, mens nisjefestivaler som Sun and Bass beholder en intim stemning for noen hundre ihuga fans. I USA bruker den dubstep-fokuserte festivalen Lost Lands berømt et lydanlegg på 500 000 watt for å omslutte publikum i bass som rister bakken.

Nøkkeltall: Lydanlegget på Lost Lands leverer svimlende 500 000 watt bass – et tydelig eksempel på hvor kraftig lavfrekvent lyd kan være på moderne bassarrangementer.

Denne omfattende guiden dekker alle sider ved å arrangere Drum ‘n’ Bass-, dubstep- og bassmusikkfestivaler – fra å skaffe tillatelser og utforme det perfekte bass-tunge lydanlegget til å håndtere unike arenaer, sette sammen lineups på tvers av sjangre og holde publikum trygt. Med utgangspunkt i flere tiår med erfaring fra festivalproduksjon gir den viktig innsikt som hjelper enhver produsent med å skape et uforglemmelig arrangement som holder fast ved bassmusikkens verdier.

Innhold

• Forstå bassmusikkulturen og publikum
• Lisensiering, tillatelser og etterlevelse
• Urbane arenaer og logistikk i byen
• Utendørsarenaer og avsidesliggende steder
• Lydanlegg og utforming av basslyd
• Teknisk sceneavvikling og DJ-håndtering
• Visuell produksjon og lysdesign
• Publikumssikkerhet og skadereduksjon
• Åpningstider og festivalformat
• Kuratering av lineup og sjangerflyt
• Program for fellesskap og kultur
• Viktig lesning
• Vanlige spørsmål
• Ordliste
• Konklusjon

Forstå bassmusikkulturen og publikum

Bassmusikkfestivaler lever av et dedikert subkulturelt miljø. Deltakerne («bass heads») har ofte inngående kunnskap om musikken og forventer autentisitet. En festival må balansere hensynet til puristene med ønsket om å nå et bredere publikum. Arrangører kan for eksempel sette av åpningskvelden til musikk for de hardeste heads – sjeldne låter og nisjesjangre – og spare de mer tilgjengelige anthem-låtene til de travleste tidspunktene. Slik føler de mest dedikerte seg respektert, uten at man støter fra seg nye publikummere som kommer for store drops og feststemning.

Sjangerens røtter i sound system-kulturen former også festivaldynamikken. Drum & bass og dubstep oppsto fra lydanlegg i jamaicansk stil, der massive høyttalerstabler og «clashes» mellom crew sto sentralt. Vellykkede arrangementer hedrer denne arven ved å knytte sound system-kultur sammen med moderne festivalproduksjon. Det kan bety å presentere ikoniske sound system-crew, legge til rette for vennskapelige soundclash-konkurranser eller ganske enkelt omfavne enhetstanken gjennom bass. Fans forventer også et løfte om en viss «bassweight» – hvis festivalen markedsfører tung bass, må den levere. Å behandle bassweight som en kontrakt med publikum er avgjørende for å beholde troverdigheten.

Fellesskap og historisk kontinuitet er svært viktig. Mange bassfestivaler fletter inn elementer fra kulturens historie – for eksempel kunstinstallasjoner med motiver fra gamle piratradioer eller invitasjoner til pionerer innen sjangeren. Når festivalen fremhever sin egen opprinnelseshistorie (for eksempel at den startet som en piratradiokveld eller en lokal klubbserie), kan det styrke merkevaren og tilliten hos fansen. Å kjenne publikum betyr til syvende og sist å forstå lidenskapen deres: Disse deltakerne er ikke passive lyttere, men aktive deltakere i en kultur. Når en festival respekterer scenens røtter og gir plass til både øyeblikk «for heads» og store, kollektive anthem-låter, bygger den en lojal følgerskare som kommer tilbake år etter år.

Lisensiering, tillatelser og etterlevelse

Å arrangere en bassmusikkfestival betyr å navigere i en labyrint av tillatelser og regler. Bassarrangementer opererer ofte med høye desibelnivåer og langt utover kvelden, noe som kan kreve mer enn standardtillatelser for arrangementer. Produsenter bør sette sammen en omfattende «tillatelsespakke» som dekker alt: tillatelse til bruk av areal (for arenaen eller utendørsområdet), tillatelse for store folkemengder, helse- og sikkerhetsgodkjenninger, godkjenning fra brannvesenet og, ikke minst, støytillatelser. Mange kommuner har grenser for tillatte dB-nivåer eller håndhever strenge skjenke- og åpningstider – du kan trenge særskilt tillatelse for å holde på etter kl. 23 eller overskride bestemte støygrenser.

Praktisk tips: Ta kontakt med lokale myndigheter og nærmiljøet tidlig. Presenter planene dine (inkludert tiltak for lydhåndtering og publikumskontroll) i god tid for å bygge tillit. Et godt samarbeid med kommunale tjenestepersoner og naboer kan gjøre tillatelsesprosessen betydelig enklere.

Når du setter sammen tillatelsespakken, er støyhåndtering ofte den vanskeligste delen for bassfestivaler. Tung subbass kan bære i flere kilometer, så myndighetene kan be om planer for støybegrensning. Festivalprodusenter bør gjennomføre vurderinger av lydpåvirkning og forplikte seg til tiltak som retningsstyrte høyttaleroppsett og overvåking i sanntid. En målekultur med sanntidsanalysatorer og lydlogger kan dokumentere at dere følger reglene: Plasser for eksempel medarbeidere med desibelmålere rundt yttergrensen for å sikre at nivåene holder seg innenfor tillatte grenser, og før logg i tilfelle uenighet.

Husk til slutt alle de andre delene av regelverket: forsikringsdekning (særlig viktig for energiske arrangementer), miljøpåvirkning hvis stedet er sårbart (støy og avfall) og tilrettelegging for eventuelle aldersgrenser (arrangementer for alle aldre kan kreve ekstra vakthold og kontroll med alkohol). Hver tillatelse har sin egen tidsplan – noen søknader må sendes inn flere måneder i forveien. Beste praksis er å lage en samlet sjekkliste og tidsplan for etterlevelse, slik at ingenting faller mellom stolene. Bassfestivaler med høyt lydnivå kan gjennomføres lovlig og vellykket så lenge arrangørene respekterer reglene og tar hensyn til bekymringene til myndigheter og beboere på forhånd.

Urbane arenaer og logistikk i byen

Å arrangere en bassfestival i urbane omgivelser gir både unike muligheter og utfordringer. Byarenaer kan være alt fra lagerbygninger og klubber til store samfunnsarenaer. Hver arena byr på logistikk som må løses. Eldre industribygg og kjellere krever for eksempel nøye sikkerhetsplanlegging. Hvis du tar i bruk en kjeller eller et underjordisk parkeringsanlegg, må du sørge for tilstrekkelige rømningsveier og ventilasjon, slik at varme og CO? ikke bygger seg opp. Urbane bassarrangementer blir varme – hundrevis av dansende mennesker på et avgrenset område kan raskt få temperaturen til å stige. Installer derfor vifter eller midlertidig klimaanlegg ved behov, og merk utgangene tydelig.

Betongkonstruksjoner i byen, som motorveitunneler eller underganger, er spennende festivalarenaer, men har særegne akustiske utfordringer. På en arena under en viadukt eller i en tunnel må du planlegge for kraftig etterklang og til og med vanndråper ovenfra. Betongen reflekterer bass på uforutsigbare måter, så det kan være lurt å henge lydabsorberende tekstiler på veggene eller justere plasseringen av høyttalerne for å redusere ekko. Hvis det regner, kan vann sive gjennom ekspansjonsfuger – ha presenninger eller takrenner klare for å beskytte utstyr og danseområder.

Urbane festivaler har også naboer – noen ganger bokstavelig talt vegg i vegg. Industriområder kan virke tomme om natten, men fabrikker kan ha ansatte på nattskift. Koordinering med bedrifter eller beboere i nærheten er avgjørende. Informer dem om datoer og tidspunkter, opprett en telefonlinje for klager, og vurder å tilby ørepropper eller billetter for å få dem på deres side. Byer håndhever ofte strenge støybegrensninger, så vær forberedt på å skru ned eller slå av utendørslyden på et bestemt tidspunkt (og eventuelt flytte til en innendørsscene eller et afterparty).

Mange byarenaer har flere nivåer eller uvanlige planløsninger. En klubb over flere etasjer med balkonger og trapper kan huse et festivalaktig arrangement, men da må du styre publikumsflyten vertikalt. Bruk skilting for å lede folk, og plasser vakter ved flaskehalser som trappeoppganger. I arenaer over flere nivåer eller «vertikale» arenaer bør du ta hensyn til vekt- og vibrasjonsgrenser – bassfrekvenser som får en gammel balkong full av dansende mennesker til å vibrere, er en alvorlig strukturell faktor. Rådfør deg med en ingeniør hvis du bruker uvanlige lokaler.

På den positive siden gir urban logistikk tilgang til kollektivtransport, hoteller og eksisterende infrastruktur som toaletter og strøm. Et smart format for arrangementer i byen er en hybrid mellom klubb og gårdsplass – deler av festivalen foregår inne i en klubb, mens resten flyttes utendørs (til en gårdsplass eller en avstengt gate). Det kan gi det beste fra begge verdener: et innendørsområde for sene nattetimer og en utendørsscene for publikum på dagtid eller kvelden, med enkel flyt mellom områdene. Vær bare oppmerksom på lydlekkasje mellom inne- og uteområder, og koordiner spilletider eller lydisolering deretter.

Kort oppsummert krever en bassfestival i byen kreativitet og gode naborelasjoner. Med solid planlegging kan selv lagerbygninger og tunneler bli legendariske bassarenaer i den urbane jungelen.

Utendørsarenaer og avsidesliggende steder

Naturomgivelser som strender, skoger og fjell gir en fantastisk ramme rundt bassfestivaler – men de har også egne utfordringer. Sand, høyde over havet og vær kan gjøre produksjonen mer komplisert. Hvis du planlegger en festival på en strand eller strandpromenade, må du ta hensyn til infrastruktur og miljøvern. Kjøretøy og tungt utstyr kan ikke enkelt kjøre på løs sand. Løsningen er ofte å legge ut midlertidige kjøreplater eller bygge scener på strandpromenader eller plattformer som er laget for sandterreng. Salt luft og sand kan også korrodere utstyr, så værbeskytt høyttalere og lys så godt som mulig (regntrekk og forseglede kabeltilkoblinger). Vind er en annen faktor – kraftig sjøbris kan føre lyden lenger (både en fordel for publikumsdekning og en ulempe for støykontroll) og kan til og med velte strukturer som ikke er godt nok sikret. Forsterk derfor forankringen av scenen.

Festivaler i fjell og alpine områder må håndtere høyde over havet og vær som skifter raskt. Stor høyde betyr tynnere luft, noe som kan påvirke både mennesker og utstyr. Deltakere (og medarbeidere) kan bli raskere slitne eller dehydrert på et arrangement 2100 meter over havet. Å håndtere utfordringer ved stor høyde innebærer å tilby rikelig med vann, skyggefulle hvileområder (solen er sterkere i høyden) og eventuelt oksygenbokser på stedet for dem som får problemer. Elektronikk, særlig projektorer og lasere, kan trenge kjøling fordi tynnere luft kjøler mindre effektivt – følg med på temperaturen i utstyret. Været kan gå fra stekende sol på dagtid til nesten frost om natten, så be deltakerne ta med flere lag klær, og ha varmelamper eller bålpanner klare (med nødvendige sikkerhetstiltak) i avslapningsområdene.

Skoger og avsidesliggende naturområder gir en fantastisk stemning – tenk tung bass som gjaller under trekronene – men krever også varsom håndtering. Undersøk om skogsområdet har støybegrensninger for å beskytte dyrelivet. Trær absorberer faktisk lyd ganske godt, noe som kan bidra til å holde støyen innenfor området, men fjellknauser i skoger (eller arenaer i steinbrudd) kan reflektere bass uforutsigbart. Hvert terreng har sin egen akustiske signatur: En gresslette demper vibrasjoner, mens betong eller stein kan forsterke dem. Planlegg utformingen av lydanlegget deretter, og merk deg at underlaget (gress kontra asfalt kontra betong) endrer hvordan bassen kjennes.

På avsidesliggende steder må infrastrukturen ofte bygges fra grunnen av: strømgeneratorer, lystårn, vann og sanitæranlegg. Sett av god tid til innlasting og rigging, og ha en plan for dårlig vær (gjørmete veier kan forsinke lastebiler). Støykontroll i landlige områder kan virke mindre kritisk når det ikke finnes naboer på flere kilometer, men lave frekvenser bærer langt på stille netter. Myndighetene kan likevel være mer fleksible hvis ingen bor i nærheten. Advarsel: Avsidesliggende festivalområder kan belaste beredskapen – sørg for tilstrekkelig medisinsk bemanning på stedet og tydelige evakueringsruter, siden sykehus sannsynligvis ligger langt unna.

På den andre siden gir avsidesliggende utendørsfestivaler større frihet til døgnåpen drift (hvis det er tillatt) og kreative scenedesign integrert i naturen (scener i et steinbrudd eller mellom trær). Mange bassfestivaler trives i slike omgivelser fordi de omfavner stedet – soloppgangssett på stranden eller en «jungelscene» bokstavelig talt inne i jungelen. Respekter bare miljøet: Ta med alt avfall, unngå sårbare habitater og forlat området slik du fant det. En godt gjennomført bassfestival i skogen eller på fjellet kan bli mytisk i miljøet, nettopp fordi omgivelsene tilfører så mye magi.

Lydanlegg og utforming av basslyd

I hjertet av enhver bassmusikkfestival står lydanlegget – det er ikke bare utstyr, men en opplevelse. Å utforme et lydanlegg som leverer massiv bass med god klarhet, er en spesialisert oppgave. Start med subwooferne: Tunge sjangre krever mange av dem, men det er plasseringen og konfigurasjonen som gjør høy lyd til god lyd. Teknikker som cardioide og end-fire-subwooferoppsett lar deg rette bassen dit du vil ha den (dansegulvet) og kansellere den der du ikke vil ha den (bak scenen eller utenfor arenaen). Ved å plassere subwooferne i bestemte mønstre og tidsjustere signalet reduserer disse metodene rumlingen bak høyttalerstablene. Det er nyttig på scener som ligger nær hverandre eller nær boligområder.

For store utendørsoppsett er dekning avgjørende. Du kan ha en enorm hovedscene som strekker seg langt bakover – uten ekstra høyttalere vil ikke de bakerste kjenne bassens kraft. Her kommer delay-tårn inn: sekundære høyttalermaster som plasseres lenger ute blant publikum. Riktig implementert forlenger delay-tårn rekkevidden uten å skape ekko eller forsinkelse. Trikset er å tidsjustere dem slik at lyden fra hovedscenen og tårnet når en person mellom dem samtidig. Det krever beregning av forsinkelsen basert på avstanden (lyd beveger seg med omtrent 343 m/s) og noen ganger avanserte prosessorer – men resultatet er sømløs lyd over et enormt publikumsområde.

Bass oppfører seg forskjellig avhengig av omgivelsene. Innendørs i en lagerbygning kan du få stående bølger eller «modi» – punkter der bassen blir overdrevent rumlende eller merkelig kansellert. Å justere anlegget med EQ eller fysiske bassfeller kan hjelpe, men utendørs har du andre utfordringer: vind, luftfuktighet og fravær av vegger betyr mindre naturlig bassforsterkning. En interessant faktor er underlaget: materialet under føttene (gress, asfalt, betong) påvirker hvordan bassen kjennes. En betongplass kan få bassen til å kjennes kraftigere fordi den reflekterer energien oppover, mens gress og jord absorberer noe av energien og reduserer «ristingen» litt. Dette endrer vanligvis ikke planen drastisk, men det er verdt å merke seg hvis du lurer på hvorfor det samme anlegget slår hardere på asfalt enn på en gressplen.

Hvis du har flere scener, innebærer smart lyddesign å håndtere interferens og samlet lydnivå. Plasser scenene så langt fra hverandre som det er praktisk mulig, og vend høyttalerne bort fra hverandre. Noen festivaler fordeler også SPL-«budsjetter» (Sound Pressure Level) for å dele lydnivået mellom scenene. Hvis to scener for eksempel kjører samtidig nær hverandre, bør de kanskje ikke begge spille bass på fullt volum samtidig – den ene skrur ned under den andres største artist. Planlegging og koordinering i produksjonen kan hindre en soundclash (bokstavelig talt kolliderende bassbølger som skaper et grøtete lydbilde mellom scenene).

Til slutt bør du holde lydutstyret så ensartet som mulig for å sikre forutsigbarhet. Det er risikabelt å blande subwoofere fra ulike produsenter eller med ulik konstruksjon: kombinasjonen av hornladede subwoofere og bassreflekssubwoofere kan skape faseproblemer der de kansellerer hverandre ved bestemte frekvenser. Hvis du må bruke ulike subwoofertyper, bør du holde dem på separate utganger og la en lydtekniker justere faseforholdet. Alt i alt gir investeringen i et godt anlegg og riktig utforming uttelling i form av et ekstatisk publikum – for i bassmusikk er det å kjenne musikken like viktig som å høre den.

Teknisk sceneavvikling og DJ-håndtering

Bass oppfører seg forskjellig avhengig av omgivelsene. Innendørs i en lagerbygning kan du få stående bølger eller «modi» – punkter der bassen blir overdrevent rumlende eller merkelig kansellert. Å justere anlegget med EQ eller fysiske bassfeller kan hjelpe, men utendørs har du andre utfordringer: vind, luftfuktighet og fravær av vegger betyr mindre naturlig bassforsterkning. En interessant faktor er underlaget: materialet under føttene (gress, asfalt, betong) påvirker hvordan bassen kjennes. En betongplass kan få bassen til å kjennes kraftigere fordi den reflekterer energien oppover, mens gress og jord absorberer noe av energien og reduserer «ristingen» litt. Dette endrer vanligvis ikke planen drastisk, men det er verdt å merke seg hvis du lurer på hvorfor det samme anlegget slår hardere på asfalt enn på en gressplen.

Hvis du har flere scener, innebærer smart lyddesign å håndtere interferens og samlet lydnivå. Plasser scenene så langt fra hverandre som det er praktisk mulig, og vend høyttalerne bort fra hverandre. Noen festivaler fordeler også SPL-«budsjetter» (Sound Pressure Level) for å dele lydnivået mellom scenene. Hvis to scener for eksempel kjører samtidig nær hverandre, bør de kanskje ikke begge spille bass på fullt volum samtidig – den ene skrur ned under den andres største artist. Planlegging og koordinering i produksjonen kan hindre en soundclash (bokstavelig talt kolliderende bassbølger som skaper et grøtete lydbilde mellom scenene).

Til slutt bør du holde lydutstyret så ensartet som mulig for å sikre forutsigbarhet. Det er risikabelt å blande subwoofere fra ulike produsenter eller med ulik konstruksjon: kombinasjonen av hornladede subwoofere og bassreflekssubwoofere kan skape faseproblemer der de kansellerer hverandre ved bestemte frekvenser. Hvis du må bruke ulike subwoofertyper, bør du holde dem på separate utganger og la en lydtekniker justere faseforholdet. Alt i alt gir investeringen i et godt anlegg og riktig utforming uttelling i form av et ekstatisk publikum – en suksess som også støttes av effektive billettprosesser for arrangementer – for i bassmusikk er det å kjenne musikken like viktig som å høre den.

Teknisk sceneavvikling og DJ-håndtering

Bak kulissene må det tekniske teamet på en bassfestival sørge for at hver opptreden går smidig, til tross for de ekstreme forholdene som skapes av høyt lydtrykk. Det stiller samme krav til smidig drift som billettadministrasjon for arrangementer. En viktig utfordring er DJ-monitorering. DJ-ene på scenen må høre miksen tydelig selv når hovedanlegget pumper ut enorme mengder bass. Tung subbass kan få DJ-båsen til å vibrere og overdøve beaten i monitorhøyttalerne, noe som kan føre til katastrofale mikser. For å motvirke dette bør du bruke kraftige monitorhøyttalere (inkludert submonitorer ved behov) på scenen, og vurdere et svakt høypassfilter på DJ-monitorene slik at de fremhever mellomtone og diskant fremfor de aller laveste frekvensene. Riktig plassering og isolering av monitorene (med skumputer eller sceneplattinger) kan også hindre vibrasjonsproblemer. Kort sagt: konfigurer DJ-monitoreringen slik at den tåler subbassangrepet – DJ-ene vil takke deg.

Moderne DJ-oppsett er i stor grad avhengige av digitale medier (USB-minnepinner) og komplisert utstyr som CDJ-spillere eller DJ-programvare. Det er avgjørende å håndheve gode tekniske rutiner. Oppmuntre til god USB-hygiene og ensartet firmware på utstyret for å unngå feil midt i settet. Det betyr at alle leide CDJ-spillere og miksere bør oppdateres til samme firmwareversjon i god tid før arrangementet. Du kan også be artistene formatere USB-minnene riktig (FAT32 kontra exFAT kan være et problem på eldre utstyr) og unngå å ta med korrupte filer. Et par ekstra, festivalklargjorte USB-minnepinner med reservelåter er en god sikkerhet hvis en artists medie ikke kan leses.

Bassfestivaler fyller ofte lineuppen med både DJ-er («selectors») og liveartister – kanskje et drum & bass-band eller en hybrid mellom liveopptreden og DJ-sett. Overgangen mellom disse kan bli kaotisk uten planlegging. Lag et tydelig backline-oppsett for liveartister og DJ-sett. Vanligvis plasseres DJ-utstyret midt foran. Når en liveartist skal opptre, er en vanlig strategi å la dem spille på en separat sceneplatting eller på siden, slik at den raskt kan rulles inn på scenen. Et annet alternativ er å plassere DJ-utstyret på et bord med hjul som kan byttes ut. Sørg for at scenetegningen tar høyde for hvor instrumenter, trommesett og ekstra miksere skal stå, og gjennomfør en linjesjekk av bandets utstyr i god tid (gjerne under en planlagt pause for scenebytte). En scenemanager som kaller inn scenebyttene, er avgjørende for at festivalen skal holde tidsskjemaet.

Mikrofoner og trådløst utstyr krever også oppmerksomhet, fordi MC-er er en fast del av drum & bass-opptredener (og noen ganger dubstep). Ved høyt volum kan en vanlig mikrofon lett få feedback eller låte innestengt. Invester i mikrofonkapsler av god kvalitet og riktig frekvenshåndtering for trådløse mikrofoner. Superkardioide eller hyperkardioide mikrofonmønstre bidrar til å avvise bakgrunnsstøy (som rumlingen fra høyttalerne). Koordiner også RF (radiofrekvenser) hvis du har flere trådløse mikrofoner – det siste du vil, er at MC-mikrofonen faller ut fordi to scener bruker samme kanal.

Praktisk tips: Ha alltid reserveutstyr klart. En ekstra mikser og en ekstra CDJ i kulissene, et par ekstra pickuper og nåler til platespillere hvis dere tillater vinylsett, samt ekstra kabler kan redde et sett fra katastrofe hvis noe ryker eller går i stykker midt under festivalen.

Til slutt må du være forberedt på å handle raskt i reelle nødsituasjoner. Alle crew bør ha en prosedyre for nøddemping eller nødstopp – hvis en høyttaler for eksempel tar fyr eller det oppstår et problem med en konstruksjon, må lydteamet vite hvordan de kutter musikken umiddelbart og slår av strømmen på en trygg måte. Det kan være en stor rød knapp koblet til strømmen på hovedanlegget, eller ganske enkelt en tydelig kommunisert plan over radiosambandet («demp all lyd nå»). Det skjer sjelden, men når det skjer, teller hvert sekund for å få oppmerksomhet eller slippe gjennom en kunngjøring. Vurder også å ta opp settene (med tillatelse): Ikke bare for senere markedsføring, men fordi lydlogger kan hjelpe dere med å gå gjennom problemer (som lydutfall eller forvrengning) i etterkant og forbedre neste arrangement.

Visuell produksjon og lysdesign

Visuelle uttrykk og lys spiller en stor rolle i å skape den oppslukende atmosfæren på bassfestivaler. Disse arrangementene favoriserer ofte intense, nyskapende effekter – lasere som skjærer gjennom tåke, LED-vegger med psykedelisk grafikk og moving heads som er koreografert til drops. Sikkerhet og helhetlig design er likevel avgjørende for å unngå sanseoverbelastning eller farlige situasjoner.

Lasere er en publikumsfavoritt på drum & bass- og dubstep-show, der de tegner geometriske former over publikum. Bruk av kraftige lasere krever strenge kontrolltiltak. I mange land trenger du lisenser eller særskilte godkjenninger for lasere som skanner publikum (der strålene kan treffe mennesker). Samarbeid alltid med en godkjent laseroperatør, og skaff riktige lasergodkjenninger og følg sikkerhetsprotokoller for publikumsskanning. Da holder strålene seg i trygg høyde eller på trygge effektnivåer, slik at ingen risikerer synet. De beste lasershowene imponerer publikum uten å sette dem i fare.

Strobelys er et annet vanlig element i drops i bassmusikk – den maskingeværlignende blinkingen skrur opp intensiteten. Husk likevel at noen mennesker er lysfølsomme. Det er god praksis å teste og gå gjennom strobosekvensene for å sikre at de ikke utløser anfall (unngå generelt vedvarende blinking over 5–8 Hz). Sett opp varselskilt ved inngangene om at strobelys og intenst lys vil bli brukt. Bruk også strobelys med måte; noen få effektfulle øyeblikk er bedre enn et konstant angrep.

Haze- og tåkemaskiner er de ukjente heltene i et imponerende lysshow. Uten litt haze er de vakre laserstrålene og lyskjeglene usynlige. For mye tåke kan imidlertid gjøre det tungt å puste eller utløse alarmer. Juster mengden slik at atmosfæren fremhever uttrykket uten å tåkelegge rommet eller scenen. Bruk haze-væske av høy kvalitet (den irriterer mindre enn billig tåkevæske), og sørg for at ventilasjonen i innendørsarenaer kan skifte ut luften. Utendørs trenger du større haze-effekt fordi den forsvinner raskere – men følg med på vindretningen, siden et plutselig vindskifte kan blåse en vegg av tåke inn i publikum eller ut av området.

For at lyset virkelig skal understøtte musikken, bør du tenke på bevegelse og cueing. Bassdrops og temposkifter er perfekte tidspunkter for lyscuer – for eksempel kan moving heads sveipe over publikum eller gjøre en dramatisk tilt akkurat idet droppet treffer. Mer bevegelse er likevel ikke alltid bedre. Sikt mot kinetiske lyseffekter som fremhever musikken uten å bli tilfeldig kaos. Du kan programmere raske panorerings- og tiltsekvenser til et hektisk drum & bass-klimaks, men la dem være av under en vokalists intro eller en breakdown for å skape kontrast. De beste VJ-ene og lysdesignerne behandler showet som en fortelling, der det visuelle bygger opp og slipper spenning i takt med settet.

Tilpass det visuelle til undersjangeren og tidspunktet på natten. Et dypt dubstep-sett kl. 03 kan kreve mørke, oppslukende bilder – sakte forvandlende fraktaler eller minimalistisk grafikk – mens et liquid drum & bass-sett på dagtid kan bruke lysere, melodiske bilder. VJ-ene bør tilpasse sin visuelle «grammatikk» til ulike bassmusikkstiler, slik at grafikken passer til lyden. Ikke glem projeksjonsflatene: Hvis du projiserer på uvanlige bakgrunner som lagervegger eller containere, må du teste først. Noen overflater tåler bass dårlig – LED-paneler eller lerret kan bevege seg hvis de er montert på trusser som rister i takt med musikken. Sikre alt, og bruk LED-skjermer med høy oppdateringsfrekvens (og tilstrekkelig lysstyrke i nit) hvis publikum skal stå tett på, slik at dere unngår synlige piksler eller slitne øyne.

Visuell produksjon skal i bunn og grunn forsterke musikkens effekt, ikke distrahere fra den. Sikkerhet først (vær forsiktig med laser og strobelys), deretter kreativitet. Når det gjøres riktig, vil samspillet mellom dundrende bass og imponerende lys og bilder transportere deltakerne inn i verdenen dere har bygget for dem.

Publikumssikkerhet og skadereduksjon

Energiske bassarrangementer kan bli intense, så forebyggende sikkerhetstiltak og skadereduksjon er ikke til forhandling. Med moshpits, bølger i publikum og lange danseøkter må festivalprodusenter skape et miljø der fansen kan slippe seg løs uten alvorlige skader.

Foran scenene er fysisk sikkerhet førsteprioritet. Bruk solide barrierer og utform området foran scenen på en gjennomtenkt måte. En klassisk rett metallbarriere kan beskytte scenen, men vurder å legge inn svake kurver eller «halvøyer» som stikker ut og bryter opp folkemengden. Noen store festivaler bruker ekstra barrierer lenger bak for å hindre at alt trykket samler seg foran scenen. Gjennomtenkt utforming av pit og barrierer kan inkludere avlastningssoner (små åpninger eller rømningsveier for personer som trenger å komme seg ut). Ha alltid opplært sikkerhetspersonell eller frivillige foran scenen som kan se inn i publikum, oppdage personer i nød og løfte dem over barrieren ved behov.

Advarsel: Uten riktige barrierer og god publikumshåndtering kan moshpits og plutselige bevegelser i basspublikummet føre til alvorlige skader. Planlegg for toppøyeblikkene når et drop treffer og alle presser seg fremover.

Vaktholdet på bassfestivaler bør være vennlig, men bestemt. Forestillingen om et røft og konfronterende vaktteam kan faktisk gjøre situasjoner verre. Tren i stedet teamet i en imøtekommende og fellesskapsvennlig sikkerhetsholdning. Det betyr vakter som danser og beveger seg litt blant publikum, og som deltakerne føler at de kan be om hjelp – ikke vakter de er redde for. Det er fortsatt avgjørende at de håndhever reglene, men tonen betyr alt. Gi dem en innføring i kulturen – mange drum & bass-fans ser for eksempel arrangementet som en slags familiesamling, og hardhendte metoder vil ødelegge stemningen.

Inngangsprosedyrene påvirker også den generelle følelsen av trygghet og respekt. Gjennomfør bagasjekontroll og søk etter ulovlige gjenstander, men gjør det med verdighet. Mange festivaler bruker med hell amnestibokser og ikke-konfronterende søkemetoder ved inngangen: Deltakerne kan legge fra seg forbudte gjenstander (som våpen eller narkotika) i en boks, uten spørsmål, før sikkerhetspersonellet foretar en kroppsvisitasjon. Legg vekt på privatliv og respekt under alle visitasjoner eller søk – opprett separate køer basert på kjønnsidentitet ved behov, og lær opp medarbeiderne til å være høflige. En god velkomst ved inngangen setter tonen: Sikkerhet tas på alvor, men deltakerne respekteres som en del av fellesskapet og behandles ikke som mistenkte.

Når publikum er inne, må du også beskytte dem mot mindre synlige farer. Hørselsskader er et reelt problem på bassarrangementer. Mange fans tenker ikke på å ta med ørepropper, så det bør du gjøre. Del ut billige eller gratis skumørepropper som et minimum – ved innganger, informasjonsposter og barer – og vurder å selge ørepropper med høyere lydkvalitet. Gjør det til en normal del av kulturen: Noen festivaler profilerer dem til og med med egen merkevare og deler dem ut som merchandise. Ørepropprogrammer som fansen faktisk bruker fremstiller hørselsvern positivt («Nyt bassen, beskytt ørene»). Husk at eksponering for rundt 100 dB (vanlig rett foran høyttalerne) kan begynne å skade hørselen på under 15 minutter uten beskyttelse, mens 85 dB vanligvis regnes som trygg eksponering i åtte timer.

Vann og avkjølingsområder er også helt nødvendig. Bassarrangementer varer ofte langt utover natten, når folk kanskje glemmer å drikke fordi det er kjøligere ute – men dansing er dansing, og dehydrering eller overoppheting kan komme snikende. Sørg for mange vannstasjoner, og merk dem tydelig. Et avslapningsområde eller et medisinsk telt med frivillige fra organisasjoner som arbeider med skadereduksjon, kan redde liv. Skadereduksjonstjenester på stedet og avslapningsområder gjør at deltakere som sliter med rusmiddeleffekter, panikk eller utmattelse, kan få hjelp i rolige omgivelser i stedet for å bli kastet ut eller overlatt til seg selv. Opplært personale kan håndtere situasjonene diskret og uten å dømme – enten det handler om å gi noen elektrolyttdrikk eller hjelpe en person som har en vanskelig psykedelisk opplevelse med å finne ro.

En tydelig kommunisert atferdskodeks for deltakerne binder alt sammen. Beskriv festivalens holdning til trakassering, uønsket berøring, spiking av drinker (dessverre et problem i alt natteliv) og også etikette som å ikke filme folk uten samtykke. Publiser reglene på nett og på området, og gi medarbeiderne myndighet til å håndheve dem. Når alle vet at festivalen har nulltoleranse for rovaktig atferd, og at fellesskapet passer på hverandre, skaper det et tryggere sted. Oppmuntre til en vi står i dette sammen-holdning – minn for eksempel folk på å hjelpe alle som faller i en moshpit, eller varsle medarbeidere hvis de ser noen som kan trenge medisinsk hjelp.

Kort oppsummert handler sikkerhet på en bassfestival like mye om forutseende planlegging og kultur som om reaksjon. Utform området og tren menneskene slik at publikums ville energi kanaliseres positivt. Med solide skadereduksjonstiltak og en omsorgsfull tilnærming kan du holde stemningen elektrisk og trygg samtidig.

Åpningstider og festivalformat

En viktig strategisk beslutning er om festivalen skal vare hele natten eller følge en tidsplan fra dag til kveld. Både modellen som varer hele natten og modellen fra dag til kveld har fordeler og ulemper, særlig for bassmusikkarrangementer.

Festivaler som varer hele natten (for eksempel klassiske ravearrangementer fra kl. 21 til 06) passer godt med klubbopphavet til drum & bass og dubstep. De gir rom for den magiske energien sent på natten, når bassen kjennes ekstra dyp kl. 03. I Storbritannia og Europa er det vanlig at DnB-arrangementer varer til soloppgang, fordi fansen er vant til raves gjennom natten. Hvis du velger denne modellen, må du ta hensyn til utholdenhet og tempo: Tilby roligere soner eller lounger med ambient musikk der folk kan ta en pause, og server varm mat og drikke gjennom natten slik at alle holder energien oppe. Koordiner også med kollektivtransporten, eller ha skyttelbusser og drosjer klare om morgenen, siden deltakerne kommer ut ved soloppgang og trenger en vei hjem (og kanskje er svært slitne). Ikke minst må du sørge for at dere har lov til å holde på – arrangementer hele natten krever særskilte tillatelser for utvidede åpningstider mange steder.

Festivaler fra dag til kveld er vanligere på store utendørsarrangementer og i byer med støyregler. Vanligvis åpner portene sent på formiddagen eller om ettermiddagen, og musikken kan vare til omtrent kl. 22 eller 23 (eller til det lokale skjenke- eller støytidsforbudet trer i kraft). Fordelen er at du kan nå et bredere publikum: Folk som ikke ønsker å være våkne hele natten, kan delta, og program for alle aldre eller familier er enklere å gjennomføre på dagtid. Produksjonsmessig må du kanskje legge mindre vekt på lys i dagslys og mer på skyggestrukturer eller visuelle uttrykk som fungerer i solen (som fargerik dekor og graffitivegger), før du går over til full lysrigg når skumringen kommer. Hvis festivalen avsluttes om natten, planlegger mange arrangører offisielle afterparties på klubber for å forlenge festen. Det kan gi ekstra inntekter og holde de mest dedikerte fansen fornøyde.

Hvis støybegrensninger er en utfordring, men du likevel ønsker en sen kveld, er en smart løsning en silent disco etter at støytiden er over. Når hovedanlegget slås av, deler du ut trådløse hodetelefoner og lar DJ-ene fortsette i stillhet – bortsett fra i ørene til deltakerne. Dette har fungert på flere urbane festivaler: Naboene hører ingenting, mens deltakerne kan danse til langt på natt med lysende hodetelefoner. Energien er annerledes, men bass heads liker ofte nyheten og at festen ikke trenger å ta slutt.

Et annet formelement er hvordan du bygger opp hver dag. For et arrangement som varer etter midnatt bør du tenke på tempoet: Du kan nå et høydepunkt rundt kl. 21–22 med store artister, før du med vilje går over til noe mer eksperimentelt eller dypt tidlig på morgenen, og deretter avslutter rolig. Noen festivaler planlegger en spesiell finale om morgenen – som et «stille høydepunkt» med et soloppgangssett med dype låter på 140 BPM. Det kan være en ambient dubstep- eller downtempo-junglesesjon ved daggry, som hjelper alle med å lande følelsesmessig samtidig som det fortsatt føles som et klimaks. Slike øyeblikk kan bli legendariske hvis de gjennomføres riktig (se for deg at alle klemmer hverandre og svaier når solen står opp til en vakker dub-låt).

Uansett hvilken tidsplan du velger, må du kommunisere den tydelig. Arrangementer hele natten kan kreve at deltakerne planlegger søvn eller reise annerledes (noen bestiller hotell, andre tar med campingutstyr eller planlegger korte powernaps). På dagarrangementer kan de første timene gå til spille hvis ikke nok mennesker forstår at musikken starter tidlig. Bruk markedsføringen til å sette forventninger («Bli med fra kl. 12 til kveld, på to scener» eller «Fest fra skumring til soloppgang uten stengetid»). Koordiner også vaktskiftene: Festivaler som varer hele natten, trenger et uthvilt team om morgenen til opprydding og håndtering av de siste deltakerne, mens dagfestivaler kan trenge ekstra bemanning ved åpning hvis alle kommer samtidig.

Kort oppsummert bør du tilpasse formatet til publikum og arena. Hvis lokale lover og arenaens atmosfære tillater det, kan en rave gjennom natten føles mest tro mot bassens verdier. Hvis ikke, kan et godt planlagt arrangement fra dag til kveld med afterparties fortsatt gi en fantastisk opplevelse. Begge deler kan fungere svært godt så lenge produksjonen er tilpasset åpningstidene.

Kuratering av lineup og sjangerflyt

Å booke riktig lineup og sette opp settene i optimal rekkefølge er både en kunst og en vitenskap. Bassmusikk spenner over et spekter av tempoer og uttrykk, fra dubsteps tunge riddims på 140 BPM til drum & bass’ lynraske breaks på 174 BPM. Hvordan sørger du for at alt flyter godt på festivalen?

Én tilnærming er å vie separate scener eller dager til ulike undersjangre, slik at du i praksis skaper parallelle opplevelser. Noen store arrangementer bruker en «to festivaler»-strategi med egne DnB- og dubstep-soner. Scene A kan for eksempel utelukkende ha drum & bass-artister, mens scene B fokuserer på bassmusikk og dubstep rundt 140 BPM, med hver sin tydelige utvikling. Da får puristene i hver sjanger nok av det de liker, mens eventyrlystne deltakere kan prøve begge deler. Hvis du velger denne modellen, må du sørge for at hver scene er sterk nok til å stå alene, og prøve å forskyve headliner-settene slik at de ikke kolliderer hvis mange vil se begge. En stor felles encore eller et samarbeidende sett kan samle alle til slutt.

Hvis festivalen har én scene eller er blandet med vilje, bør du lage en tidslinje som gradvis flytter energien. Det er mulig å bygge en sømløs bro mellom 140 og 174 BPM og skape en energikurve med riktig rekkefølge. Start kanskje dagen med langsommere tempoer (dub, reggae og future garage rundt 130–140 BPM), bygg videre med bass house eller breaks (rundt 130–150 BPM) på ettermiddagen, og gå over til raskere drum & bass (165–174 BPM) når kvelden kommer. Du kan legge inn en halftime DnB-artist (føles som 85 BPM) eller et dypt dubstep-sett som en pustepause mellom høyenergiske artister. Målet er å unngå å rive publikum ut av rytmen. Store, plutselige hopp i BPM eller stil kan bryte flyten – å gå direkte fra et avslappet sett på 140 til hektiske 174 uten overgang kan forvirre danserne. Bruk i stedet en artist som bygger bro, eller la en allsidig DJ øke tempoet gradvis gjennom settet.

Et annet nyttig konsept er tempoarkitektur med egne «halftime»- eller avslapningsrom. Hvis hovedscenen for eksempel kjører drum & bass for fullt, kan en mindre scene spille dyp bass på 140 BPM eller old school dubwise-låter samtidig. Da får deltakerne mulighet til å trappe ned intensiteten uten å forlate musikkarenaen. Det kan hindre utmattelse og samtidig vise frem flere undersjangre.

Å kuratere selve artistlisten krever en balanse mellom store navn og lokale helter. Store headlinere (internasjonale DJ-er og produsenter med mange følgere) selger billetter, men festivalens sjel kommer ofte fra resident-DJ-er og lokale crew som kjenner publikum personlig. En god strategi er å sette headlinere sammen med lokale supportartister på en måte som løfter begge. Plasser for eksempel en populær lokal DJ rett før en headliner – den lokale artisten får eksponering for et fullt område, og publikum varmes opp av noen som forstår den lokale stemningen. Sørg bare for at den lokale artisten passer til headlinerens stil (du vil for eksempel ikke sette et svært avslappet lokalt sett rett før en aggressiv jump-up DnB-headliner).

Label-showcases er vanlige på bassfestivaler og kan trekke mye publikum. Å invitere et kjent plateselskap til å ta over en scene eller et tidsrom kan gi en ferdig fortelling (for eksempel «Hospitality Night» med Hospital Records eller en time med Deep Medi-dubstep). Husk likevel å bevare festivalens egen identitet. For mange takeover-sett kan få festivalen til å føles som et lappeteppe av separate arrangementer. Det er klokt å begrense antallet og sørge for at et label-takeover ikke overdøver festivalens egen stemme. Dere kan for eksempel profilere scenen som «XYZ Stage hosted by », slik at festivalnavnet fortsatt står sentralt.

Spesielle settformater krever også planlegging. Back-to-back-sett (B2B, der to eller flere DJ-er spiller sammen) er publikumsfavoritter, særlig som avslutningssett eller unike kombinasjoner. Koordiner likevel med artistene på forhånd. De må bli enige om hvordan B2B-settet skal bygges opp – kanskje spiller den ene den første halvtimen før de bytter, eller de bytter annenhver låt. Sørg for at de er komfortable og ikke tråkker hverandre på tærne. Tydelige avtaler om DJ-etikette for back-to-back-sett på forhånd sparer dere for forvirring på scenen. Hvis dere har MC-er, må dere også planlegge opptredenene deres. Dere kan ha en «MC-liste» som rullerer mellom settene. Unngå å sette for mange MC-er på samtidig; gi hver av dem et planlagt tidsrom, og be dem respektere hverandres tid ved mikrofonen og DJ-enes lyd. En MC-rotasjon uten kaos gir en bedre presentasjon av talentet deres og mindre hodebry for lydteknikerne (færre mikrofoner å mikse samtidig).

Til slutt må du hedre sjangerens legender og mangfold. Book en blanding av pionerer (som kanskje ikke trekker de yngste publikummerne på samme måte som en aktuell stjerne, men som gir troverdighet og historisk tyngde) og nyskapende nykommere. Kanskje feirer du en legende med et classics-sett eller plasserer artisten på et attraktivt tidspunkt for å gi publikum et historisk innblikk. Hvis festivalen går over en helg, kan du tematisere dager eller scener etter undersjanger (for eksempel ett område for «Liquid» DnB, et annet for «Neurofunk» eller et gjemmested for «Deep Dubstep»). Slik kartlegging av festivalmiljøet – liquid-elskere, riddim-ravere, neuro-heads og så videre kan sørge for at alle finner stammen sin på et tidspunkt. En godt kuratert lineup og tidsplan er som en reise – den gir publikum en helhetlig opplevelse, slik at de husker mer enn enkeltsettene: De husker hele turen festivalen tok dem med på.

For arrangører som ønsker å etablere en svært spesifikk nisje, kan det være lønnsomt å fokusere fullt og helt på én undersjanger. En arrangør som spesialiserer seg på liquid bass-produksjoner, vil for eksempel skape en helt annen atmosfære enn en tung riddim-arrangør. Liquid drum & bass-arrangementer krever ofte arenaer med varmere akustikk, program på dagtid eller ved solnedgang og et fokus på melodiske, sjelfulle vokalister fremfor aggressive moshpits. Ved å etablere merkevaren som det naturlige valget for spesialisert liquid bass eller autentiske britiske drum & bass-showcase kan du tiltrekke deg en dedikert målgruppe som setter pris på lyd med høy kvalitet og en avslappet, grooveorientert atmosfære fremfor ren høyoktanenergi.

Program for fellesskap og kultur

De beste bassfestivalene setter ikke bare opp DJ-sett – de bidrar aktivt til kulturen rundt drum & bass og dubstep. Vurder å flette inn program som lærer opp, styrker eller feirer miljøet. Da blir arrangementet mer enn bare en fest; det blir et kulturelt samlingspunkt.

Workshops og interaktive økter er én måte å gi tilbake til scenen på. Det kan for eksempel være svært populært å arrangere en MC-workshop som utvikler nye lokale stemmer. Dere kan ha en økt på dagtid der erfarne MC-er som Flux eller Dynamite MC deler kunnskap med nykommere om mikrofonkontroll, publikumsengasjement og tekstskriving. Det investerer ikke bare i neste generasjon, men viser også at festivalen verdsetter håndverket bak musikken. Tilby på samme måte masterclasses med produsenter bak scenen eller «show-and-tell»-økter fra studioet, der topprodusenter bryter ned låtene eller viser frem triks innen lyddesign. Når dere deler kunnskap på denne måten, styrker dere økosystemet – fans som selv ønsker å bli artister, blir inspirert og lærer.

Å feire bassmusikkens historie og arv kan bli et høydepunkt på festivalen. Kanskje setter dere av et lite telt eller område til et minimuseum eller en foredragsserie. Et Bass History Tent med gjenstander fra piratradioer, dubplates og historier om sound system-legender vil for eksempel trekke både eldre heads og nysgjerrige nye fans. Dere kan sette opp samtaler eller Q&A-er med pionerer innen sjangeren (se for deg en jungle-OG som forteller om begynnelsen av 90-tallet, eller en sound system-tekniker som viser frem gamle høyttalerforsterkere). Knytt programmet til jubileer eller temaer – hvis det for eksempel er 30 år siden 1995 (et gullår for drum & bass), kan dere lage en retrospektiv showcase eller en lyttesesjon med et klassisk album.

Mangfold og inkludering får et miljø til å blomstre, så la det også gjenspeiles i programmet. Hvis kvinner, ikke-binære eller skeive artister tradisjonelt er underrepresentert i lineupen, kan dere endre dette ved å kuratere egne bolker som ikke legges til en sidescene kl. 14, men får attraktive tidspunkter der talentet deres virkelig vises frem. Kanskje får et fremadstormende kollektiv av kvinnelige DJ-er et høydepunkt på kvelden. Mange festivaler tar i bruk takeover-bolker ledet av kvinner og ikke-binære artister, med reell gjennomslagskraft – ikke bare symbolske supportopptredener, men headlineransvar og produksjonsstøtte. Resultatet er ofte en særegen stemning og et friskt avbrekk fra problemet med «de samme ti mannlige headlinerne». Det inviterer også et bredere publikum som ser seg selv representert på scenen.

En annen del av fellesskapet er støtte til den lokale scenen. En festival kan gi nytt liv til det lokale bassmiljøet gjennom måten den involverer beboerne på. Sørg for at en del av lineuppen kommer fra byen eller regionen. Gå gjerne lenger ved å arrangere en DJ-konkurranse om en lokal åpningsplass eller samarbeide med lokale crew om vorspiel. Ved å sette lokale beboere og unge på programmet – for eksempel med en «Under 21 Showcase» for tenårings-DJ-er hvis arrangementet er for alle aldre, eller ved å gi byens lengstlevende ukentlige DnB-kveld en egen plass – knytter dere den store festivalen tilbake til grasrota. Det viser at dere ikke bare flyr inn store artister, men utvikler talentøkosystemet.

Festivaler kan også bygge internasjonale forbindelser mellom miljøer. Vurder utvekslingsprogrammer for crew på tvers av regioner. Dere kan for eksempel samarbeide med en bassfestival i et annet land: Dere inviterer deres resident-crew til å ta over en del av festivalen, og senere inviterer de deres crew. Hver festivalkveld blir en kulturell utveksling – fans får se hvordan en annen by gjør det (ulike MC-stiler og kanskje en særegen undersjanger), samtidig som dere bygger internasjonal goodwill. Denne typen globalt bassdiplomati med flerspråklige MC-er kan også innebære å booke flerspråklige MC-er eller vokalister, slik at fans som ikke snakker engelsk, føler seg inkludert.

Tenk til slutt på festivalens avslutning – kan dere legge inn et positivt øyeblikk for fellesskapet? Noen festivaler har begynt med søndagsøkter for å lande, med velværeaktiviteter som felles tøying eller ambient yoga til et soundtrack med «Ambient Jungle». Andre kan vise en jubileumsvideo som takk til miljøet. Slike detaljer understreker at festivalen ikke bare er et kommersielt arrangement, men en samling for en stamme.

Ved å bygge inn kulturelt program sørger dere for at folk forlater festivalen ikke bare underholdt, men også beriket og tettere knyttet til scenen. Det er disse opplevelsene – å lære noe nytt, føle seg representert og respektere musikkens historie – som gjør tilfeldige deltakere til livslange ambassadører for festivalen.

Viktig lesning

• Lisensiering og tillatelser for bassfestivaler med høyt lydnivå: Slik bygger du en omfattende tillatelsespakke
• Sound system-kultur møter festivalproduksjon: Stabler, clashes og enhet gjennom bass
• Utforming av festivalpits: Barrierer, avgrensninger og avlastningssoner
• Skadereduksjon på bassmusikkfestivaler: Slik holder du stemningen trygg
• Broen mellom 140 og 174: Slik bygger du en sømløs energikurve på festivalen
• MC-kultur på riktig måte: Roller, rettigheter og lyddisiplin på bassmusikkfestivaler

Vanlige spørsmål

Spørsmål: Hvordan skiller Drum ’n’ Bass- og dubstepfestivaler seg fra andre musikkfestivaler?
Svar: Drum & bass-, dubstep- og andre bassmusikkfestivaler legger stor vekt på lydanlegget og den lavfrekvente effekten. Musikken har vanligvis høyere BPM (for DnB) eller svært tung subbass (for dubstep) sammenlignet med festivaler med mer mainstream-musikk. Kulturelt inkluderer disse arrangementene ofte MC-er som leder settene (særlig innen DnB), og de har røtter i undergrunnsrave og sound system-kultur. Publikum er gjerne svært lidenskapelig og kunnskapsrikt når det gjelder sjangrene. Produksjonsmessig kan du forvente flere høyttalere og subwoofere, mørkere lys med mange lasere og strobelys, samt en programmering som henvender seg til en undergrunnsstemning fremfor radiohits. Kort sagt handler det mer om oppslukende bass og energi i fellesskapet enn om store, kommersielle spektakler.

Spørsmål: Hvilke særskilte tillatelser eller lisenser trenger jeg til en bassmusikkfestival?
Svar: I tillegg til standardtillatelser for arrangementer (leie av arena, helse og sikkerhet, brann og så videre) trenger bassfestivaler ofte egne støytillatelser på grunn av den høye lyden. Mange byer krever tillatelse hvis du planlegger å overskride bestemte desibelnivåer eller holde på etter et bestemt tidspunkt. Du kan også trenge en tillatelse for utvidede åpningstider til et arrangement som varer hele natten. Hvis du bruker lasere, kan du trenge særskilt godkjenning eller lisens for lasere som skanner publikum. Sjekk alltid lokale regler – noen steder regnes festivaler som «store folkemengder» og krever en egen tillatelse, og hvis arrangementet er utendørs, må du koordinere med miljø- eller parkmyndigheter. Det viktigste er å søke tidlig og gi myndighetene detaljerte planer for hvordan dere skal håndtere lyd, publikum og sikkerhet.

Spørsmål: Hvordan kan vi håndtere støy og unngå å forstyrre naboene under festivalen?
Svar: Start med å utforme scene- og høyttalerplasseringen slik at lyden rettes mot publikum og bort fra boligområder. Teknikker som cardioide subwooferoppsett kan redusere bass som lekker bakover. Innfør strenge tider for høy utendørslyd hvis det kreves (og bruk silent disco-hodetelefoner for å fortsette stille etter at støytiden er over). Kommuniser med naboene på forhånd – informer dem om tidspunktene og gi dem et telefonnummer de kan ringe ved problemer. Overvåking i sanntid er nyttig: Plasser medarbeidere med desibelmålere rundt yttergrensen for å følge nivåene og justere ved behov. Noen festivaler setter opp midlertidige støyskjermer eller voller, men disse hjelper mer mot mellomtone og diskant enn mot dyp bass. Det viktigste er å vise at dere jobber forebyggende (gjennom tidsplanlegging, teknologi og dialog). I noen tilfeller kan dere tilby lokale beboere gratis billetter eller hotellovernatting hvis de bor svært nærme.

Spørsmål: Hvilken type lydanlegg trenger jeg til en bass-tung festival?
Svar: Du trenger et PA-anlegg i profesjonell klasse med særlig vekt på subwoofere. Line-array-systemer er vanlige for hovedlyden, kombinert med mange subwoofere (ofte med 18-tommers elementer eller større). De nøyaktige spesifikasjonene avhenger av publikumsstørrelse og arena, men som eksempel kan et innendørs DnB-show for 1000 personer bruke 6–8 doble 18-tommers subwoofere, mens en utendørs festival for 20 000 personer kan bruke dusinvis av subwoofere langs fronten og ekstra delay-høyttalere. Se etter merker som er kjent i bassmusikkmiljøet (Funktion-One, PK Sound, Void og så videre er populære fordi de er innstilt for klarhet ved høye SPL-nivåer). Når det gjelder effekt, er det ikke uvanlig at lydanlegg leverer flere hundre tusen watt. Like viktig er det å leie inn et erfarent lydteknikerteam som vet hvordan anlegget skal justeres for bassmusikk – de stiller inn delefrekvenser, limitere og EQ for å få frem bass som rister i brystet uten forvrengning. Ikke glem kraftig monitorering på scenen, slik at DJ-er og MC-er kan opptre med trygghet.

Spørsmål: Hvordan bør jeg sette opp drum & bass- og dubstep-artistene for å opprettholde god flyt?
Svar: Det er lurt å unngå brå hopp i BPM. Én strategi er å gruppere settene etter tempo eller stil – for eksempel legge dubstep på 140 BPM og beslektede sjangre tidligere på dagen eller på en separat scene, og la tempoet bygge seg opp mot raskere drum & bass på 174 BPM senere. Hvis alt skjer på én scene, kan du gå trinnvis: En breaks- eller grime-artist (140–150 BPM) leder inn i en halftime DnB-artist (som i praksis føles som 85 BPM, men fungerer som en bro), før dere går over til DnB i fullt tempo. Alternativt kan dere dele det mellom scener: Én scene hovedsakelig for dubstep/140 og én for DnB, slik at hver scene kan beholde en jevn stemning. Hvis du forventer at det samme publikummet vil like begge deler, kan du planlegge et tydelig skifte, kanskje med en vert som annonserer «nå skrur vi opp tempoet!». Det kan også fungere å sette inn et eget overgangssett – noen DJ-er behersker både dubstep og DnB og kan starte i ett tempo og avslutte i et annet i løpet av en time. Målet er å ta publikum med deg, slik at en dubstep-fan kanskje oppdager at de liker området rundt 160 BPM når det introduseres gradvis, og omvendt.

Spørsmål: Hva bør jeg vurdere når jeg velger arena til en bassfestival?
Svar: Tenk på akustikk, naboer og atmosfære. Lagerbygninger og store haller er populære innendørs – de holder bedre på lyden, og været er ikke et problem – men du må sørge for god ventilasjon og at konstruksjonen tåler kraftige bassvibrasjoner. Undersøk om bygningen tåler lave frekvenser (ingen løse beslag eller svake vinduer). For utendørsarenaer er avstanden til boligområder viktig på grunn av støy. Åpne jorder, bortgjemte parker, strender eller fjellresorter kan fungere, men planlegg infrastruktur som strøm, og vurder underlaget (flatt, tørt underlag er enklere for dansing og rigging). Urbane arenaer som stadionparkeringer eller områder under broer er spennende og tilgjengelige, men du trenger god støykontroll og kanskje tidligere slutt. Ta også hensyn til kapasitet og planløsning – du trenger et område som trygt rommer publikum, men som ikke er så stort at energien forsvinner. Tilgang til kollektivtransport eller veier, parkeringsmuligheter og støtte fra lokale myndigheter er praktiske faktorer. Velg til slutt en arena som passer stemningen: Et røft industrilokale passer til et undergrunns-dubstep-arrangement, mens et naturskjønt utendørssted kan passe bedre til en flerdagers bassfestival med camping.

Spørsmål: Hvordan kan vi ivareta deltakernes sikkerhet og komfort med tanke på den intense musikken og de lange åpningstidene?
Svar: Det finnes flere tiltak: Tilby gratis vann og gjør det enkelt å holde seg hydrert (vannstasjoner og vannselgere som beveger seg rundt). Opprett avslapningsområder der folk kan ta en pause fra lyden – et telt med puter, musikk på lavere volum eller ambient lyd, og kanskje kunstinstallasjoner å feste blikket på. Del ut ørepropper ved inngangen og underveis – mange bruker dem hvis de er lett tilgjengelige. Bruk skilting for å minne deltakerne på å ta vare på seg selv («Drikk vann», «Ta en pause hvis du trenger det – avslapningsområdet er denne veien»). Ha et godt merket førstehjelps- eller medisinsk telt med opplært helsepersonell på vakt hele tiden. Vurder også kortere sett eller små pauser i programmet hvis arrangementet er svært langt (noen festivaler stopper hovedmusikken i 30 minutter for å gi folk tid til å hente seg inn). Når det gjelder publikumssikkerhet, må du sørge for at vaktene er ute blant publikum, ikke bare langs ytterkantene, slik at de raskt kan reagere hvis noen faller eller trenger hjelp midt på dansegulvet. Hold rømningsveiene frie. God belysning på området etter mørkets frembrudd (særlig rundt snublefarer eller toaletter) bidrar også til å hindre ulykker – sceneområdene kan fortsatt være mørke og stemningsfulle, men nødvendig sikkerhetsbelysning er avgjørende.

Spørsmål: Hvordan kan vi involvere lokale artister og lokalmiljøet i bassfestivalen vår?
Svar: Start med å booke lokale DJ-er og produsenter til lineuppen, ikke bare som oppvarming kl. 14, men gi dem gode tidspunkter hvis de er populære i miljøet. Samarbeid med lokale arrangører eller kollektiv som har bygget scenen – dere kan la et pålitelig lokalt crew være vertskap for en sidescene eller en del av kvelden. I forkant kan dere arrangere en DJ-konkurranse på en lokal klubb, der vinneren får spille på festivalen (dette fungerer også som markedsføring). Involver lokale billedkunstnere til dekor, graffiti eller VJ-ing for å vise frem lokal kunst. Samarbeid gjerne med lokale matleverandører om bodene, slik at festivalgjestene får smake på lokal mat. Å engasjere lokalmiljøet handler også om å være en god nabo: Inviter lokale beboere til en «forhåndsvisning av lydsjekken», eller tilby rabatterte billetter til naboene. Hvis mulig kan dere gjøre noe veldedig – for eksempel la en del av inntektene gå til et lokalt musikkprogram for unge, eller sette ut en innsamlingsboks for en lokal sak. Når lokalmiljøet føler at festivalen tilhører dem og ikke er noe som er påtvunget utenfra, får dere mer støtte og et rikere arrangement.

Spørsmål: Hva er bassmusikk, og hvordan bør arrangører markedsføre den?
Svar: Når arrangører skal forklare bassmusikk til markedsføringen eller lokale myndigheter, bør de beskrive den som en samlebetegnelse for elektronisk dansemusikk med stort fokus på lavfrekvent lyddesign. Dette inkluderer dubstep, drum & bass, trap og grime. I markedsføringen er det avgjørende å spesifisere hvilke undersjangre arrangementet faktisk inneholder, fordi publikumet for en melodisk liquid bass-produksjon er svært forskjellig fra publikumet på en tung dubstepfestival. Tydelige sjangerdefinisjoner bidrar til riktige forventninger hos deltakerne og gir bedre grunnlag for valg av arena og krav til lydanlegg.

Spørsmål: Er det særlige produksjonsforskjeller når man arrangerer dedikerte dubstepfestivaler sammenlignet med EDM-arrangementer på tvers av sjangre?
Svar: Ja. Dedikerte dubstepfestivaler krever uforholdsmessig store investeringer i subwooferoppsett og lavfrekvent forsterkning sammenlignet med vanlige EDM-arrangementer. I tillegg innebærer energien i publikum på en dubstepfestival ofte intens moshing og headbanging. Arrangørene må derfor forsterke barrierene foran scenen, gjøre avlastningssonene i piten bredere og sette inn spesialiserte sikkerhetsteam som er opplært i dynamikken i basspublikum.

Ordliste

• Drum ’n’ Bass (DnB): En sjanger innen elektronisk dansemusikk som kjennetegnes av raske breakbeats (vanligvis 160–180 BPM) og tunge basslinjer. Drum & bass utviklet seg fra britisk rave- og junglemusikk på begynnelsen av 1990-tallet, og er kjent for energiske rytmer og hyppig bruk av MC-er som leverer livevokal.
• Dubstep: En sjanger innen elektronisk musikk som oppsto i Storbritannia på slutten av 1990-tallet eller begynnelsen av 2000-tallet. Dubstep ligger vanligvis rundt 140 BPM og kjennetegnes av voblende basslinjer, halvtids trommemønstre og vekt på subbassfrekvenser. Musikken har ofte en mørk og tung lyd med dramatiske «drops».
• Bass Music: En samlebetegnelse for musikksjangre som er sentrert rundt fremtredende bassfrekvenser. Det kan inkludere dubstep og drum & bass, samt beslektede stiler som trap, UK garage, grime, footwork og andre. Bassmusikkfestivaler fokuserer på disse bass-tunge sjangrene fremfor mainstream-EDM eller rock.
• Bassweight: Slang for den opplevde tyngden eller fysiske effekten av bassfrekvenser. Når et lydanlegg har mye bassweight, betyr det at du bokstavelig talt kan kjenne bassen (i brystet, som vibrasjoner i gulvet og så videre). Bassmusikkfans ser ofte etter «bassweight» som et tegn på et kraftig lydanlegg og en autentisk opplevelse.
• Sound System: Generelt et sett med høyttalere og lydutstyr. I denne sammenhengen viser det også til «sound system-kultur» – den jamaicanske tradisjonen med crew som bruker spesialbygde høyttalerstabler til å arrangere fester. Et sound system-crew består ofte av DJ-er, MC-er og teknikere som er opptatt av å levere god basslyd. Begrepet er særlig kjent fra reggae, dub og røttene til dubstep- og dnb-kulturen.
• MC (Master of Ceremonies): I bassmusikk er MC-en en vokalist som pisker opp stemningen og utfyller DJ-en, særlig på drum & bass-arrangementer. En god MC vet hvordan hen kan bidra til musikken uten å overdøve den, og bruker live-rap, vokal eller kontakt med publikum for å løfte energien.
• Back-to-Back (B2B): Når to DJ-er opptrer sammen i samme sett og bytter på å mikse låter. Det er populært på festivaler som en spesiell kombinasjon, men krever koordinering for å få god flyt.
• Subwoofer (Sub): En høyttaler som er laget spesielt for å gjengi lavfrekvente basslyder. Festivaler bruker store subwoofere (ofte i oppsett) for å levere den dype bassen som definerer musikken.
• Sound Pressure Level (SPL): Et mål på lydstyrke, angitt i desibel (dB). Festivaler har ofte SPL-grenser fastsatt i regelverket, og må overvåke SPL-nivåene for å beskytte hørselen og overholde støytillatelser.
• Halftime: En stil innen drum & bass (og beslektede sjangre) der beatmønsteret gir en følelse av halvparten av det faktiske tempoet. En låt på 170 BPM med halftime-rytme føles for eksempel som en langsom groove på 85 BPM. Halftime-partier kan gi variasjon og en tyngre, nikkende følelse i settene.
• Jungle: Forgjengeren til drum & bass, som oppsto i Storbritannia tidlig på 1990-tallet. Sjangeren kjennetegnes av raske breakbeats, påvirkning fra reggae og dancehall og tung subbass. Jungle la grunnlaget for DnB; begrepet brukes fortsatt om denne tidlige lyden eller moderne låter som etterligner den.
• Dubplate: Tradisjonelt en eksklusiv, spesialskåret vinylplate (ofte acetat) som DJ-er bruker til å spille uutgitte eller spesielle låter. I sound system-kulturen kan dubplates inneholde personlige versjoner av låter. De symboliserer eksklusivitet og det nyeste innen DJ-sett, særlig i reggae-, jungle- og dubstepmiljøer.
• Pirate Radio: Ulisensierte radiosendinger. I britisk bassmusikk var piratradiostasjoner på 1980- og 1990-tallet avgjørende for å spre sjangre som jungle, garage og grime, som ikke ble spilt på kommersiell radio. Mange banebrytende DJ-er og MC-er bygget ryktet sitt på piratradio, som bidro til å utvikle bassmusikkmiljøet.

Konklusjon

Å produsere en Drum ’n’ Bass-, dubstep- eller bassmusikkfestival er krevende, men givende. Ved å forstå de særegne kulturelle forventningene (levere bass som rister i brystet og hedre sjangerens røtter), håndtere de tekniske kravene (fra subwooferoppsett til lasersikkerhet) og ta vare på publikum (med gjennomtenkt tidsplan, gode fasiliteter og skadereduksjon), legger du grunnlaget for et uforglemmelig arrangement. Verdens beste bassfestivaler lykkes fordi de kombinerer nøyaktig produksjon med ekte kjærlighet til musikken og miljøet rundt den. Med kunnskapen i denne guiden og en lidenskap for bass kan en festivalprodusent skape en opplevelse som treffer fansen – bokstavelig og billedlig – lenge etter at den siste låten er ferdig.